Bekkenleddsmerter er et vanlig problem som kan oppstå under en graviditet, og opp mot 60 % av alle gravide opplever denne type plager (1). Årsakene til dette kan være mange, men smertene har som oftest sammenheng med de hormonelle, biomekaniske og metabolske faktorene som endrer seg i løpet av et svangerskap (2).

Hypermobilitet er vanligere hos kvinner enn hos menn

Hypermobilitet, eller overbevegelighet i ledd, har blitt undersøkt som en risikofaktor for bekkenleddsmerter (3). Hypermobilitet er en genetisk tilstand der ett eller flere ledd kan bøyes og beveges mer enn det som forventes som normalt og tilstanden oppstår som følge av økt elastisitet i bløtvevene rundt ledd, sener og ligamenter (4). Opp mot 30 % av befolkningen har hypermobile ledd, og det er oftere dokumentert hos kvinner enn hos menn (5,6). Kvinner med hypermobilitet er mer utsatt for leddsmerter, ryggsmerter og kroniske smerter (3,6).

Hypermobilitet som risikofaktor

I tillegg til å være assosiert med leddsmerter generelt, har det blitt gjort studier på om overbevegelighet kan anses som en «risikofaktor» for å utvikle bekkenleddsmerter under en graviditet. Kvinner med påvist hypermobilitet rapporterte om bekkenleddsmerter 4 ganger hyppigere enn kvinner uten (8). Hos kvinner med hypermobilt Ehlers-Danlos syndrom, startet også bekkenleddsmertene tidligere i svangerskapet (9,10). Man ser derfor ofte at kvinner med hypermobilitet opplever symptomer hyppigere og med kraftigere intensitet enn kvinner som ikke er gravide (11,12). Det er ingen kur for hverken hypermobilitet eller bekkenleddsmerter, og i sistnevntes tilfelle går smertene ofte over etter fødsel – 93% av kvinner med bekkenleddsmerter rapporterer om bedring innen 3 måneder etter fødsel (13).

Hva kan du selv gjøre?

Det er likevel ting man kan gjøre for å lindre smertene. Trening for å øke muskelstyrken har vist bedring i noen sammenheng, da det bidrar til økt stabilitet og propriosepsjon (leddsans) rundt leddene (14). Det trenges fortsatt videre forskning på hvilke type trening som er best, og hvor stor effekten av trening egentlig er (15). Spesifikk trening for å styrke og stabilisere muskulaturen rundt bekkenet har vist lindring for kvinner med bekkensmerter generelt, både før og etter fødsel (17,18,19). Det har ikke blitt gjort forskning på spesifikk trening hos kvinner med hypermobilitet.

Kilder:

1. Casagrande D, Gugala Z, Clark S, Lindsey R. Low Back Pain and Pelvic Girdle Pain in Pregnancy. Journal of the American Academy of Orthopaedic Surgeons. 2015;23(9):539-549.

2. Walters C, West S, Nippita T. Pelvic girdle pain in pregnancy. Australian Journal of General Practice. 2018;47(7):439-443.

3. Stendal Robinson H, Lindgren A, Bjelland E. Generalized joint hypermobility and risk of pelvic girdle pain in pregnancy: does body mass index matter?. Physiotherapy Theory and Practice. 2021;:1-8.

4. Gullo T, Golightly Y, Flowers P, Jordan J, Renner J, Schwartz T et al. Joint hypermobility is not positively associated with prevalent multiple joint osteoarthritis: a cross-sectional study of older adults. BMC Musculoskeletal Disorders. 2019;20(1).

5. Castori M, Tinkle B, Levy H, Grahame R, Malfait F, Hakim A. A framework for the classification of joint hypermobility and related conditions. American Journal of Medical Genetics Part C: Seminars in Medical Genetics. 2017;175(1):148-157.

6. Malek S, Reinhold E, Pearce G. The Beighton Score as a measure of generalised joint hypermobility. Rheumatology International. 2021;41(10):1707-1716.

7. Mulvey M, Macfarlane G, Beasley M, Symmons D, Lovell K, Keeley P et al. Modest Association of Joint Hypermobility With Disabling and Limiting Musculoskeletal Pain: Results From a Large-Scale General Population-Based Survey. Arthritis Care & Research. 2013;65(8):1325-1333.

8. Lind J, Wallenburg H. Pregnancy and the Ehlers-Danlos syndrome: a retrospective study in a Dutch population. Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica. 2002;81(4):293-300.

9. Ali A, Andrzejowski P, Kanakaris N, Giannoudis P. Pelvic Girdle Pain, Hypermobility Spectrum Disorder and Hypermobility-Type Ehlers-Danlos Syndrome: A Narrative Literature Review. Journal of Clinical Medicine. 2020;9(12):3992.

10. Karthikeyan A, Venkat-Raman N. Hypermobile Ehlers–Danlos syndrome and pregnancy. Obstetric Medicine. 2018;11(3):104-109.

11. Stendal Robinson H, Lindgren A, Bjelland E. Generalized joint hypermobility and risk of pelvic girdle pain in pregnancy: does body mass index matter?. Physiotherapy Theory and Practice. 2021;:1-8.

12. Ahlqvist K, Bjelland E, Pingel R, Schlager A, Nilsson-Wikmar L, Kristiansson P. The Association of Self-Reported Generalized Joint Hypermobility with pelvic girdle pain during pregnancy: a retrospective cohort study. BMC Musculoskeletal Disorders. 2020;21(1).

13. Walters C, West S, Nippita T. Pelvic girdle pain in pregnancy. Australian Journal of General Practice. 2018;47(7):439-443.

14. Boudreau P, Steiman I, Mior S. Clinical management of benign joint hypermobility syndrome: a case series. The Journal of the Canadian Chiropractic Association. 2020;64(1):43-54.

15. Palmer S, Bailey S, Barker L, Barney L, Elliott A. The effectiveness of therapeutic exercise for joint hypermobility syndrome: a systematic review. Physiotherapy. 2014;100(3):220-227.

16. Elden H, Ostgaard H, Fagevik-Olsen M, Ladfors L, Hagberg H. Treatments of pelvic girdle pain in pregnant women: adverse effects of standard treatment, acupuncture and stabilising exercises on the pregnancy, mother, delivery and the fetus/neonate. BMC Complementary and Alternative Medicine. 2008;8(1).

17. Eggen M, Stuge B, Mowinckel P, Jensen K, Hagen K. Can Supervised Group Exercises Including Ergonomic Advice Reduce the Prevalence and Severity of Low Back Pain and Pelvic Girdle Pain in Pregnancy? A Randomized Controlled Trial. Physical Therapy. 2012;92(6):781-790.

18. Stuge B, Lærum E, Kirkesola G, Vøllestad N. The Efficacy of a Treatment Program Focusing on Specific Stabilizing Exercises for Pelvic Girdle Pain After Pregnancy. Spine. 2004;29(4):351-359.