Piller for ryggsmerter, er det lurt?
Nyere forskning har undersøkt om betennelsesdempende medisin gjør at smertene varer lengre.
De fleste av oss vil en eller annen gang kjenne på smerter i korsryggen. Ifølge Norsk Helseinformatikk vil så mange som 60 til 80 prosent av befolkningen oppleve plagsomme ryggsmerter i løpet av livet (1). Men hva gjør du når du får plager?
Vi har vel alle tatt en paracet for hodepine, eller kanskje kombinert ibux og paracet for smerter forskjellige steder i kroppen. Noen ganger på legens anbefaling. Så hvorfor skal vi ikke ta piller for ryggsmerter? En fersk studie har satt spørsmålstegn ved bruken av NSAIDs for akutte korsryggssmerter, og prøvd å forklare hvorfor noen ender opp med langvarige smerter (5, 6).
Hva er NSAIDs?
«NSAID» står for Nonsteroidal Anti-Inflamatory Drug som er en samlebetegnelse på en rekke medikamenter med tilnærmet lik anti-inflammatorisk virkning. Ibux, Voltaren og Naproxen er eksempler på noen av de mest kjente og brukte medikamentene. Disse har som formål å dempe inflammasjon i tillegg til å ha smertestillende og febernedsettende effekt.
Så det må da være lurt å ta NSAIDSs ved akutte skader, eller?
Å dempe betennelsen kan gi kortvarig lindring av smerte, men kan også potensielt bremse reparasjonsprosessen.
Parisien et al. og Benestad et al. (Ref. 5,6)
Ved akutt skade reagerer kroppen blant annet med inflammasjon. Inflammasjon er en betennelse som ikke er forårsaket av bakterier eller virus, og er kroppens måte å reparere på (2-4). Hvite blodceller strømmer til skadestedet for å reparere skadet vev (3,4). Betennelse er helt nødvendig for at kroppen skal kunne reparere seg selv.
Å dempe betennelsen kan gi kortvarig lindring av smerte, men kan også potensielt bremse reperasjonsprosessen. En fersk studie fra 2022 inkluderte 98 deltakere med akutte korsryggssmerter og fulgte dem opp i 3 måneder. Halvparten av deltakerne hadde da fortsatt smerter.
Studien fant at de uten smerter hadde endringer i blodcellene som følge av en akutt inflammasjonsprosess (5,6). De som fortsatt hadde smerter etter 3 måneder hadde ikke tegn på tilsvarende betennelse i akuttfasen.
I en studie gjennomført på mus, fant forskerne at tidlig behandling med NSAIDs førte til langvarige smerter (9). En tredje studie antydet også at mennesker med ryggsmerter som brukte NSAIDs, sammenliknet med paracetamol, tidlig i smerteforløpet, hadde større risiko for vedvarende plager (6).
Som alltid når det gjelder forskning er det først når flere studier viser det samme, at man kan stole på at teorien holder. Og der er vi kanskje ikke enda. I en kommentar i Tidsskriftet Den Norske Legeforening pekes det på feiltolkninger og forhastede konklusjoner angående bruken av NSAIDs, og det konkluderes med at det ikke er nok evidens til å fraråde bruk av betennelsesdempende medisiner (10).
Retningslinjer
I De Nasjonale Kliniske retningslinjene på korsryggsmerter fra 2007 anbefales NSAIDs i «moderat grad» for både akutte og langvarige smerter, blant annet fordi de har mindre potensiale for leverskade enn paracetamol (7). Ved svært akutte og smertefulle tilfeller kan NSAIDs brukes sammen med opioider. Det vises til forskning som viser at NSAIDs kan ha noe effekt på akutte smerter i form av kortvarig smertelette (7).
Ettersom de norske retningslinjene ble laget i 2007, kan det poengteres at noe informasjon her kan være utdatert, fordi mange studier er publisert på korsryggssmerter siden den tid. I de danske retningslinjene for nyoppståtte korsryggssmerter publisert i 2016 står det at NSAIDs kan vurderes i en kort periode i tillegg til vanlig behandling, og at dette skal vurderes fortløpende.
Der er det lagt til grunn at evidensgrunnlaget for NSAIDs mot korsryggssmerter er av moderat kvalitet, samt at bivirkninger av NSAIDs kan være mer uttalt i utsatte grupper (f.eks. eldre og hjerte-kar pasienter) (11).
I 2020 ble det gjort en Cochrane systematisk oversikt (og meta-analyse) som så på 32 kliniske forsøk med bruk av NSAIDs for akutt korsryggsmerte. De fant at beviskvaliteten varierte fra høy til veldig lav angående effekten av medikamentene, og at forskningen ikke kan gi et håndfast svar på om NSAIDs kunne anbefales (8).
Konklusjon
Det er ikke lett å vite hva en skal gjøre når det kommer så ulike svar fra forskjellige hold. Fra forskning og retningslinjer kan man si NSAIDs kanskje kan gi smertelette på kort sikt, men langsiktig virkning og eventuell endring av prognosen er uklar.
Det kan altså være en idé å la pillene ligge i pakken i startfasen av akutte ryggsmerter. Man kan isteden prøve å komme seg så fort som mulig tilbake i dagliglivet. Bevegelse og raskt tilbakevending til normal aktivitet har godt hold i litteraturen for å være effektivt og forebyggende for korsryggplager (1, 7).
Referanser
1.Korsryggsmerter, veiviser - NHI.no [Internet]. NHI.no. 2022. https://nhi.no/symptomer/muskelskjelett/korsryggsmerter-veiviser/?page=3
2. NSAIDs - NHI.no [Internet]. NHI.no. 2022 https://nhi.no/sykdommer/muskelskjelett/legemiddel/nsaids/
3. Inflammasjon – NHI.no [Internet]. NHI.no. 2023. Inflammasjon - NHI.no
4. Farstad I. betennelse – Store medisinske leksikon. 2022. https://sml.snl.no/betennelse
5. Parisien M, Lima L, Dagostino C, El-Hachem N, Drury G, Grant A et al. Acute inflammatory response via neutrophil activation protects against the development of chronic pain. Science Translational Medicine. 2022;14(644).
6. Benestad H. Akutt inflammasjon kan forhindre kronisk smerte. Tidsskrift for Den norske legeforening. 2022;0403.
7. Lærum E., Brox J., Storheim K, Espeland A., Haldorsen E., Munch-Ellingsen J. et al. [Internet]. Muskelskjeletthelse.no. 2007. Available from: https://www.muskelskjeletthelse.no/wp-content/uploads/2016/06/Nasjonale-kliniske-retningslinjer-korsryggsmerter-2007-Fullversjon.pdf
8. Van der Gaag W, Roelofs P, Enthoven W, van Tulder M, Koes B. Non-steroidal anti-inflammatory drugs for acute low back pain. Cochrane Database of Systematic Reviews. 2020;16(4)4.
9. La Porta C, Tappe-Theodor A. Differential impact of psychological and psychophysical stress on low back pain in mice. Pain. 2020;161(7):1442-1458.
10. Ræder, J. (2022) Ikke evidens for Å Fraråde Bruk av betennelsesdempende midler, Tidsskrift for Den norske legeforening. 2022;1909
11. Sundhedsstyrelsen (2016) National Klinisk Retningslinje for Behandling af nyopståede lænderygsmerter. Sundhedsstyrelsen. Available at: https://www.sst.dk/da/nyheder/2016/~/media/1277E613BE4443EB85B16EB254E27633.ashx.