Omtrent 80 prosent av befolkningen har opplevd korte eller mer langvarige episoder med ryggsmerter én eller flere ganger i løpet av livet. Ryggsmerter kan ramme både barn og voksne, men er mest vanlig blant voksne i arbeid (1,2). 

For de aller fleste er ryggsmerter kortvarige og går over av seg selv. Gjentatte episoder kan føles begrensende og er en av de ledende årsakene til uførhet i samfunnet (3), og havner under kategorien ikke-spesifikk ryggsmerte, helt enkelt smerte fra muskler, ledd og skjelettet i ryggen (2). 

Det betyr at de aller fleste med ryggplager ikke trenger å undersøkes med røntgen eller MR, eller henvises til spesialist.

Hva er ryggsmerter og hvem får det?

Det er uklart hvorfor folk får uspesifikke ryggsmerter. Det kan være en muskelstrekk eller at ryggen blir eldre (4). Det kan også komme av repetitive bevegelser eller overbelastning over tid (5). 

Ryggsmerter går som regel over av selv innen 8 uker, og oftest er det de langvarige og gjentagende episodene som kan føre til fravær fra jobb (1,3,6). Heldigvis er det forskning som viser til at det er mye man kan gjøre selv for å forebygge gjentatte episoder.

Behandling av ryggsmerter

Terapeuter som spesialiserer seg innenfor muskel- og skjelettplager tilbyr ofte en behandlingsplan som inneholder passiv behandling, aktiv behandling og forebyggende tiltak. Passiv behandling er det som skjer i rommet med en terapeut. Dette kan være bløtvevsbehandling eller manuell behandling av ledd. 

Aktiv behandling er det pasienten gjør hjemme. Dette kan være tøying eller treningsøvelser og trenger ikke å være omfattende (6,7). Ofte kan 10 minutter med øvelser hjemme i kombinasjon med aktivitet være nok i startfasen. Forebyggende tiltak er gjerne planen videre. Da er smertene under kontroll og du har kommet tilbake til vanlige aktiviteter. Forebygging kan bestå av øvelser du allerede har fått tildelt, planlagt oppfølging med terapeut eller livsstilsendringer (7,8).

Hvorfor forebyggende tiltak?

En svensk forskningsstudie har vist at forebyggende tiltak kan være effektivt og gi flere smertefrie dager i løpet av et år (6). I studien fikk pasientene som var plaget med gjentatte episoder med ryggsmerte regelmessige behandlinger hos en kiropraktor, selv om de ikke opplevde noen smerte eller ubehag ved oppfølging. 

Effekten av dette var færre dager med ryggsmerter i motsetning til de som kun gikk til behandling ved smerteepisoder (6). De som ble hjulpet av dette tiltaket, hadde sannsynligvis behov av en regelmessig oppfølging for å kjenne seg trygge (9).

Eksempler på ting du kan gjøre for å forebygge ryggsmerter:

Hold deg aktiv. Forskning viser at aktivitet er noe av det beste vi kan gjøre for å forebygge ryggsmerter (6,7). Ofte er det gunstig å fortsette med vanlige rutiner og aktivitet. Ta kontakt med helsepersonell (kiropraktor, fysioterapeut, osteopat eller manuell terapeut) for råd (8, 10).

Reduser stress. Stress kan ha en negativ påvirkning på smerte (10). Ved bekymringer for ryggsmertene eller langvarige episoder kan man oppsøke helsepersonell for å få en undersøkelse og en forklaring. Dette vil ofte ha en positiv effekt da du kan få gode råd til hva du selv kan gjøre i fremtiden (10).

Sørg for god søvn. Mangel på søvn kan ha påvirkning på stressnivå og smerte. Gode kveldsrutiner kan ha en positiv effekt for nattesøvnen (11).

Referanser:

1. Borenstein DG, Balagué F. Low Back Pain in Adolescent and Geriatric Populations. Rheum Dis Clin North Am. 2021 May;47(2):149-163. doi: 10.1016/j.rdc.2020.12.001. Epub 2021 Mar 12. PMID: 33781487.

2. Hoy D, Brooks P, Blyth F, Buchbinder R. The Epidemiology of low back pain. Best Pract Res Clin Rheumatol. 2010 Dec;24(6):769-81. doi: 10.1016/j.berh.2010.10.002. PMID: 21665125.

3. Hartvigsen, J., Hancock, M. J., Kongsted, A., Louw, Q., Ferreira, M. L., Genevay, S., Hoy, D., Karppinen, J., Pransky, G., Sieper, J., Smeets, R. J., Underwood, M., & Lancet Low Back Pain Series Working Group (2018). What low back pain is and why we need to pay attention. Lancet (London, England), 391(10137), 2356–2367.

4. Meucci RD, Fassa AG, Faria NM. Prevalence of chronic low back pain: systematic review. Rev Saude Publica. 2015;49:1. doi: 10.1590/S0034-8910.2015049005874. Epub 2015 Oct 20. PMID: 26487293; PMCID: PMC4603263.

5. Will JS, Bury DC, Miller JA. Mechanical Low Back Pain. Am Fam Physician. 2018 Oct 1;98(7):421-428. PMID: 30252425.

6. Eklund A, Jensen I, Lohela-Karlsson M, Hagberg J, Leboeuf-Yde C, Kongsted A, Bodin L, Axén I. The Nordic Maintenance Care program: Effectiveness of chiropractic maintenance care versus symptom-guided treatment for recurrent and persistent low back pain-A pragmatic randomized controlled trial. PLoS One. 2018 Sep 12;13(9):e0203029. doi: 10.1371/journal.pone.0203029. PMID: 30208070; PMCID: PMC6135505.

7. Corp, N., Mansell, G., Stynes, S., Wynne-Jones, G., Morsø, L., Hill, J. C., & van der Windt, D. A. (2021). Evidence-based treatment recommendations for neck and low back pain across Europe: A systematic review of guidelines. European journal of pain (London, England), 25(2), 275–295.

8. Kim B, Yim J. Core Stability and Hip Exercises Improve Physical Function and Activity in Patients with Non-Specific Low Back Pain: A Randomized Controlled Trial. Tohoku J Exp Med. 2020 Jul;251(3):193-206. doi: 10.1620/tjem.251.193. PMID: 32669487.

9. Eklund A, Hagberg J, Jensen I, Leboeuf-Yde C, Kongsted A, Lövgren P, Jonsson M, Petersen-Klingberg J, Calvert C, Axén I. The Nordic maintenance care program: maintenance care reduces the number of days with pain in acute episodes and increases the length of pain free periods for dysfunctional patients with recurrent and persistent low back pain - a secondary analysis of a pragmatic randomized controlled trial. Chiropr Man Therap. 2020 Apr 21;28(1):19. doi: 10.1186/s12998-020-00309-6. PMID: 32316995; PMCID: PMC7171853.

10. Maher C, Underwood M, Buchbinder R. Non-specific low back pain. Lancet. 2017 Feb 18;389(10070):736-747. doi: 10.1016/S0140-6736(16)30970-9. Epub 2016 Oct 11. PMID: 27745712.

11. Haack M, Simpson N, Sethna N, Kaur S, Mullington J. Sleep deficiency and chronic pain: potential underlying mechanisms and clinical implications. Neuropsychopharmacology. 2020 Jan;45(1):205-216. doi: 10.1038/s41386-019-0439-z. Epub 2019 Jun 17. PMID: 31207606; PMCID: PMC6879497.