Ufrivillig vannlating, også kalt urinlekkasje eller inkontinens, kommer i flere former; stressinkontinens, urge-inkontinens eller en blanding av begge (1). Den vanligste formen, stressinkontinens, oppstår som regel ved hosting, nysing, latter eller trening. 

Selv om urinlekkasje er en relativt vanlig tilstand i den kvinnelige befolkningen, er det viktig at man ikke normaliserer problemet, da det kan føre til at færre søker hjelp. Studier viser blant annet at kvinner som opplever urinlekkasje får betraktelig redusert livskvalitet (2).

Hva skyldes ufrivillig urinlekkasje og hvem opplever dette?

Urinlekkasje skyldes ofte en svakhet i muskulaturen som danner bekkenbunnen. Bekkenbunnsmuskulaturen utgjør «gulvet» i kroppen og består av en muskelgruppe som omslutter urinrør, skjede og endetarm (3). Svekkelse i bekkenbunnsmuskulaturen er en prosess som skjer med alderen ettersom hormoner ansvarlig for musklenes vekst og vedlikehold synker med alderen (2). 

Rundt 25 prosent av norske kvinner plages av urinlekkasje i større og mindre grad (4). Og etter fylte 70 år vil nesten halvparten av kvinner av alle kvinner oppleve urinlekkasje (2). Utenom alderdom er svangerskap den vanligste årsaken til urinlekkasje. 

I tillegg til et økt trykk i bukhulen, reduserer svangerskapet styrken og tykkelsen på bekkenbunnsmuskulaturen i betydelig grad (5,6). En stor kohortstudie blant norske kvinner fant at halvparten av førstegangsfødende og to av tre flergangsfødende opplevde urinlekkasje i siste trimester av svangerskapet (7).

Hvorfor bør man trene bekkenbunnen og når bør man trene den?

Forskning viser at kvinner som opplever urinlekkasje i svangerskapet, har opptil 6 ganger større risiko for vedvarende urinlekkasje senere (8). Urinlekkasje kan imidlertid forhindres. Den gode nyheten er at studier viser at strukturert trening av bekkenbunnen før eller tidlig i svangerskapet redusere risikoen for urinlekkasje senere i svangerskapet og etter fødsel (9).

 Effekten av bekkenbunnstrening er derimot mindre markant dersom problemet allerede har oppstått (9). Derfor bør det være et fokus på å trene muskulaturen gjennom hele svangerskapet, selv om man ikke har problemer med urinlekkasje (9). Ikke bare minimerer bekkenbunnstrening risikoen for urinlekkasje, men den øker også kvinners selvtillit, livskvalitet, fysisk, psykisk og seksuelt velvære (10).

Hvordan komme i gang med trening av bekkenbunnen?

Til tross for at urinlekkasje er relativt vanlig, kan det oppleves som et brysomt og flaut problem få kvinner ønsker å diskutere. Heldigvis finnes det god hjelp, både i form av trening eller medikamentell behandling. Ettersom mange kvinner ikke vet hvordan de skal begynne med bekkenbunnstrening, vises det dessverre dårlig treningsstatistikk (11). 

En god plass å starte kan være å kontakte autorisert helsepersonell med kompetanse innenfor fagfeltet. Da kan man få ekstra god veiledning, slik at man føler seg trygg på treningen og vet at man gjør den riktig. Trening av bekkenbunnen består i å trekke opp musklene i bekkenbunnen og holde i opptil 10 sekunder, for så å slappe av like lenge. Dette bør gjentas rundt 15 ganger hver gang du trener. 

Skal man ha best utbytte av treningen i tidlig svangerskap bør treningen foregå daglig. Det finnes også mange gode apper til mobilen som ved hjelp av animasjoner og musikk kan veilede deg gjennom treningen.

REFERANSER:

(1) Irwin GM. Urinary Incontinence. Prim care 2019; 46(2): 233–242. https://doi.org/10.1016/j.pop.2019.02.004

(2) Vaughan CP, Markland AD. Urinary Incontinence in Women. Ann Intern Med 2020;172(3):17–32. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32016335/

(3) Schreiner L, Crivelatti I, de Oliveira JM, et al. Systematic review of pelvic floor interventions during pregnancy. Int J Gynaecol Obstet 2018;143(1):10–18. https://doi.org/10.1002/ijgo.12513

(4) https://www.stolav.no/behandlinger/urinlekkasje-hos-kvinner

(5) Wang X, Jin Y, Xu P, et al. Urinary incontinence in pregnant women and its impact on health-related quality of life. Health Qual Life Outcomes 2022;20(1). https://doi.org/10.1186/s12955-022-01920-2

(6) Woodley, S., Boyle, R., Cody, J., Mørkved, S., & Hay-Smith, E. (2017). Pelvic floor muscle training for prevention and treatment of urinary and faecal incontinence in antenatal and postnatal women. Cochrane Database Of Systematic Reviews. https://doi.org/10.1002/14651858.cd007471.pub3

(7) Wesnes SL, Rortveit G, Bø K, et al. Urinary incontinence during pregnancy. Obstet Gynecol 2007;109(4):922–928. https://doi.org/10.1097/01.AOG.0000257120.23260.00

(8) Moossdorff-Steinhauser HFA, Berghmans BCM, Spaanderman MEA, et al. Urinary incontinence during pregnancy: prevalence, experience of bother, beliefs, and help-seeking behavior. Int Urogynecol J 2021;32(3):695–701. 10.1007/s00192-020-04566-0

(9) Woodley SJ, Lawrenson P, Boyle R, et al. Pelvic floor muscle training for preventing and treating urinary and faecal incontinence in antenatal and postnatal women. Cochrane Database Syst Rev 2020;5(5):CD007471. https://doi.org/10.1002/14651858.CD007471.pub4

(10) Radzimińska, A., Strączyńska, A., Weber-Rajek, M., Styczyńska, H., Strojek, K., & Piekorz, Z. (2018). The impact of pelvic floor muscle training on the quality of life of women with urinary incontinence: A systematic literature review. Clinical Interventions in Aging, 13, 957–965. https://doi.org/10.2147/cia.s160057

(11) Leme Nagib, A. B., Riccetto, C., Martinho, N. M., Camargos Pennisi, P. R., Blumenberg, C., Paranhos, L. R., & Botelho, S. (2020). Use of mobile apps for controlling of the urinary incontinence: A systematic review. Neurourology and Urodynamics, 39(4), 1036–1048. https://doi.org/10.1002/nau.24335