Korsryggsmerter er noe de aller fleste vil oppleve i løpet av livet. Mellom 60 og 80 prosent av befolkningen rammes av ryggsmerter, og plagene kan være korte akutte episoder eller mer langvarige, vedvarende smerter (2). For mange kan dette påvirke både arbeidsevne, fysisk aktivitet og daglige gjøremål. 

Bruk av reseptfrie smertestillende som paracet og betennelsesdempende midler (NSAIDs), er en vanlig måte å håndtere smertene på, men vedvarende brcuk kan gi uønskede bivirkninger og begrenset effekt. 

Begrenset effekt av smertestillende medisiner

Smertestillende legemidler er ofte førstevalget i behandling av korsryggsmerter, enten det er akutte smerter eller ved langvarige problemer. Mange tar smertestillende nærmest automatisk når de kjenner på et ubehag i ryggen, og for noen blir dette en innarbeidet vane. 

Selv om smertestillende kan være nyttig i korte perioder, viser forskning at de ofte gir begrenset langvarig effekt ved korsryggssmerter, og at risikoen for bivirkninger øker ved hyppig bruk (3). Det er derfor viktig å finne alternative behandlingsmetoder. 

Forståelse og kontroll kan ha stor betydning

Mestringstro - hvilken tro hver enkelt har på at de selv kan håndtere smerten er en sentral faktor som kan ha en påvirkning på hvor mye smertestillende som blir brukt. 

De som føler de har god kontroll og som har forståelse for hva ryggsmerter er, har vanligvis mindre behov for medisiner (1) - ikke nødvendigvis fordi de har mindre vondt, men fordi de opplever smerten som mindre truende og mer håndterbar. 

Kunnskap om ryggsmerter reduserer smerter

Det er mange metoder for å styrke mestringstroen, og en av de mest effektive er undervisning og informasjon om hva korsryggssmerter faktisk innebærer (4). Ved forståelse av at korsryggsmerter som regel ikke betyr skade, og at bevegelse er trygt, vil frykt og usikkerhet reduseres, som videre fører til mindre behov for smertestillende som en “sikker løsning”. 

Regelmessig bevegelse og trening styrke mestringsfølelse

En annen viktig faktor for økt mestringstro og redusert medikamentbruk, er regelmessig bevegelse og trening, spesielt under veiledning. Dette medfører ofte opplevelse av bedret funksjon og mindre stivhet. I tillegg vil trening gi en opplevelse av å kunne påvirke egen situasjon, som igjen styrker mestringsfølelsen (5). 

GLA:D Back reduserte bruken av smertestillende medisin

GLA:D Back er et trenings- og undervisningsprogram for personer med langvarige ryggsmerter (1). Programmet kombinerer veiledning, treningsøvelser og gradvis tilvenning til bevegelse, og har vist å redusere behovet for smertestillende medisiner betydelig. 

Ved forståelse av egen smerte, lære gode strategier og oppleve fremgang gjennom trening, endrer man både holdninger og behandlingsvaner. Det handler ikke bare om fysisk forbedring, men også om å bygge selvtillit i møte med smerter. 

Konklusjon 

Bruk av smertestillende ved korsryggssmerter ser ofte ut til å være knyttet mer til vaner, usikkerhet og lav mestringstro enn selve smerteintensiteten. Programmer som blant annet GLA:D Back viser at bedre forståelse av egen rygg, gode strategier og opplevelse av økt mestring kan være med på å redusere behovet for smertestillende medikamenter. 

Dette understreker at ikke-medikamentell tilnærming bør være enP sentral del av behandlingen for å forebygge unødvendig og langvarig medikamentbruk. 

Referanser: 

1. Tabul MP, Kongsted A, Hartvigsen J, Johansson MS. The role of preexisting analgesic use and self-efficacy for continued use of analgesics among patients with persistent low back pain. Chiropractic & Manual Therapies. 2025 Oct 28;33(1).

2. Norsk Helseinformatikk. Korsryggsmerte, akutt - Korsryggplager, ryggsøylen - NHI.no [Internet]. NHI.no. 2003 [cited 2025 Dec 2]. Available from: https://nhi.no/sykdommer/muskelskjelett/rygg-nakke-bryst/korsryggsmerter-akutt

3. National institute for health and care excellence. Recommendations | Low back pain and sciatica in over 16s: assessment and management | Guidance | NICE [Internet]. Nice.org.uk. NICE; 2016 [cited 2025 Dec 9]. Available from: https://www.nice.org.uk/guidance/ng59/chapter/Recommendations

4. Foster NE, Anema JR, Cherkin D, Chou R, Cohen SP, Gross DP, et al. Prevention and treatment of low back pain: Evidence, challenges, and promising directions. The Lancet [Internet]. 2018 Jun 9 [cited 2025 Dec 9];391(10137):2368–83. Available from: https://www.thelancet.com/pdfs/journals/lancet/PIIS0140-6736(18)30489-6.pdf

5. Hartvigsen J, Hancock MJ, Kongsted A. What low back pain is and why we need to pay attention. The Lancet [Internet]. 2018 Jun [cited 2025 Dec 9];391(10137):2356–67. Available from: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29573870/