Smerter på fremsiden av kneet ved løping kan være patellofemoralt smertesyndrom (PFS). Patellofemoralt smertesyndrom defineres som smerte bak og rundt kneskålen hvor det ikke er mulig å finne den eksakte strukturen som forårsaker smerten ved hjelp av tester eller bildediagnostikk.

Enkelt forklart kan det bli forårsaket av overbelastning av strukturer rundt kneskålen. Typiske symptomer er murrende fremre knesmerter som forverres ved å belaste et bøyd kne, for eksempel løping, gå i trapper og å sitte lenge.

Hvem får patellofemoralt smertesyndrom?

Årsaken til patellofemoralt syndrom er uklar, men viktige medvirkende faktorer er ugunstig bevegelsesmønster i beinet og/eller kneskålen, muskulær ubalanse i bekken/hofte, lår og fot, overbelastning og akutte skader. Av de fire medvirkende faktorene ser overbelastning ut til å være den viktigste (2). Kjønn er også en faktor, og forekomsten er 1,5 til 3 ganger større hos kvinnelige idrettsutøvere enn hos mannlige utøvere (3).

Hvordan diagnostiserer helsepersonell knesmertene dine?

Diagnostisering av patellofemoralt smertesyndrom skjer vanligvis med en klinisk undersøkelse. Ettersom smertene er relatert til dysfunksjon av andre omkringliggende strukturer, så er det viktig å analysere kroppens generelle funksjon. Helsepersonell vil kunne henvise til billeddiagnostikk for å utelukke eventuelle andre diagnoser. Et løperkne fremstår ofte på røntgen og MR som helt normale og har derfor begrenset nytteverdi i selve utredningen.

Veien til friske knær

Behandling av patellofemoralt smertesyndrom er vanligvis behandling som er rettet mot smertereduksjon, forbedret evne til stabilisering av kneleddet eller de omkringliggende leddene, og gradvis tilbakevending til tidligere funksjonsnivå. Behandlingene er delt inn i den akutte og oppbyggende fasen. Den akutte fasen involverer å endre aktivitetsnivået, som å kutte ned på løpeturer og unngå dype knebøy, reseptfrie smertestillende medikamenter og andre modaliteter som is for å dempe smertene. 

Etter den akutte fasen kommer oppbyggingsfasen, der man prøver å rette opp det bakenforliggende problemet. Kombinasjonen av å styrke muskler rundt kne og hofte, mobilitet og trening rettet mot pasientens aktiviteter er de mest effektive intervensjonene (1).

Vær forberedt på at rehabilitering kan ta tid, men med en smart plan med tilstrekkelig hvile og gradvis opptrapping har du en god start!

Referanser

1. Bump JM, Lewis L. Patellofemoral Syndrome. [Updated 2023 Feb 13]. In: StatPearls [Online]. Treasure Island (FL): StatPearls Publishing; 2023 Jan-. Available from: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK557657/

2. Thome R, Augustsson J, Karlsson J. Patellofemoral Pain Syndrome. Sports Medicine. 1999;28(4):245–62.

3. Patellofemoralt smertesyndrom [Online]. skadefri.no. [sitert 2023 Sep 20]. Available from: https://skadefri.no/kroppsdeler/kne/patellofemoralt-smertesyndrom/