Feltarbeid i overgangen mellom land og vann i Lågendeltaet.
Feltarbeid i overgangen mellom land og vann i Lågendeltaet.

Bilder fra Lågendeltaet på verdens våtmarksdag

Det er igjen verdens våtmarksdag, og her på ferskvannsbloggen markerer vi dagen med noen fine bilder fra Lågendeltaet som viser hvordan fisk bruker den tidvis diffuse overgangssonen mellom land og vann.

Vi har i tidligere innlegg belyst betydningen av våtmarker, oversvømt flommark og bakevjer for ferskvannsfisk og andre vannlevende organismer. Vannet i grunne, oversvømte områder med lite gjennomstrømning varmes raskt opp i vårsolen sammenlignet med kalde smeltevannselver. 

På våre nordlige breddegrader er flere av de vårgytende fiskeartene avhengige av rask eggklekking og oppvekst. Skillet mellom land og vann er imidlertid ikke like tydelig i områder med flommark, sumpskog og våtmarker. Dette er arealer som for fisk kun er tilgjengelig i deler av året, og avkommet må ikke risikere å strande når vannstanden synker utover sommeren. 

Viktige hendelser i livsforløpet til ferskvannsfisk skjer altså i løpet av en kort og hektisk periode i disse sesongmessige habitatene.

Tørt land på vinteren og våren som blir til viktige gyte- og oppvekstområder for fisk på sommeren og høsten. Området oversvømmes når Gudbrandsdalslågen går flomstor og Mjøsa fylles opp, typisk i slutten av mai måned.
Tørt land på vinteren og våren som blir til viktige gyte- og oppvekstområder for fisk på sommeren og høsten. Området oversvømmes når Gudbrandsdalslågen går flomstor og Mjøsa fylles opp, typisk i slutten av mai måned.

Våren og sommeren 2023 ble fiskesamfunnet i Lågendeltaet ved Lillehammer grundig undersøkt. Gabriel Eggebø og Carl Fredrik Brude er mastergradsstudenter ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) med langt over middels interesse for det som lever under vannoverflaten. De undersøkte både tidspunkt for ankomst av voksen gytefisk til ulike deler av deltaet, fordelingen av arter i tid og rom, og eggklekking og utvikling hos de ulike artene under forskjellige temperaturregimer. 

I skrivende stund jobber de med dataanalyser og tolkning av resultater - som vi kommer tilbake til i senere innlegg på ferskvannsbloggen - så i dag lar vi heller bildene fra feltarbeidet tale for seg mens vi ser fram mot en varmere årstid i dette spennende økosystemet.

Ledegarn og ruse til fangst av voksen fisk som bruker oversvømt flommark til gyting. Fisken ble identifisert, målt, og satt ut igjen.
Ledegarn og ruse til fangst av voksen fisk som bruker oversvømt flommark til gyting. Fisken ble identifisert, målt, og satt ut igjen.
Stor gjedde som ble fanget på vei inn til gyteområdet.
Stor gjedde som ble fanget på vei inn til gyteområdet.
Brasme, en av våre største karpefisker, bruker også Lågendeltaet til reproduksjon og næringssøk. Legg merke til de hvite lekevortene på hodet og forkroppen – hannene utvikler disse under gytetiden.
Brasme, en av våre største karpefisker, bruker også Lågendeltaet til reproduksjon og næringssøk. Legg merke til de hvite lekevortene på hodet og forkroppen – hannene utvikler disse under gytetiden.
Ser du dem? To store gjedder står side om side inne på oversvømt mark.
Ser du dem? To store gjedder står side om side inne på oversvømt mark.
Målebrettet var akkurat langt nok for denne gjedda.
Målebrettet var akkurat langt nok for denne gjedda.
Innsamlede fiskeegg som skal brukes i undersøkelse av klekketidspunkt ved ulike temperaturer.
Innsamlede fiskeegg som skal brukes i undersøkelse av klekketidspunkt ved ulike temperaturer.
Oppsett for undersøkelse av klekketidspunkt for flere fiskearter.
Oppsett for undersøkelse av klekketidspunkt for flere fiskearter.
Konsentrasjonsarbeid: telling av klekkede egg mens myggen biter.
Konsentrasjonsarbeid: telling av klekkede egg mens myggen biter.
Eggene har klekket og gått over i fasen vi kaller plommesekkyngel. Plommesekken er en «nistepakke med næring» som individene bruker til de klarer å finne mat på egenhånd.
Eggene har klekket og gått over i fasen vi kaller plommesekkyngel. Plommesekken er en «nistepakke med næring» som individene bruker til de klarer å finne mat på egenhånd.
Stim av mort inne på grunt vann med mye vegetasjon. Grunnområdene er et rikt matfat for småfisk. Den grønne fargen i vannet skyldes planteplankton.
Stim av mort inne på grunt vann med mye vegetasjon. Grunnområdene er et rikt matfat for småfisk. Den grønne fargen i vannet skyldes planteplankton.
Døgnflue, som kanskje lever litt farlig med så mange sultne fisk under overflata...
Døgnflue, som kanskje lever litt farlig med så mange sultne fisk under overflata...
Sump, mygghøl eller bakevje? Kall det hva du vil – dette er nøkkelområder for biologisk mangfold i og rundt ferskvann.
Sump, mygghøl eller bakevje? Kall det hva du vil – dette er nøkkelområder for biologisk mangfold i og rundt ferskvann.
Powered by Labrador CMS