Klimaet her i nord er preget av en lang vinter med lave temperaturer, og en kort og intens sommer med rikelig med dagslys og forholdsmessig høye temperaturer. Geografien og klimaet legger klare føringer for vannets kretsløp på våre breddegrader, og i sin tur legger den ujevne fordelingen av vannet tydelige betingelser for fisk og andre ferskvannsorganismer.

Nedbør i form av snø, isdekke, og frost i øvre sjikt i jordskorpen binder opp mye vann som ved høyere temperaturer ville kunnet strømme gjennom vann og vassdrag. Vinteren er derfor å regne som en tørkeperiode i norske elver.

Under snøsmeltingen på våren skal alt vannet ut, og det er i en periode en regelrett overflod av vann: Elver flommer over sine bredder og oversvømmer sideløp, evjer og flommarker, mens innsjøer og våtmarker fylles opp etter vinterens reduserte tilsig.

For å gjennomføre sin livssyklus bruker mange av de vårgytende ferskvannsfiskene oversvømte arealer i den tidvis diffuse overgangen mellom vann og land. Reproduksjon og oppvekst skal skje i løpet av få måneder. På grunnområder i strandsonene og på oversvømte arealer varmes vannet raskt opp, og vegetasjonen gir godt med skjul og god næringstilgang for yngel og ungfisk.

For å vise hvordan hele elvelandskapet endrer karakter gjennom en sommersesong satt vi opp timelapse-kameraer på tre forskjellige steder i Gudbrandsdalslågens nedre deler, like oppstrøms utløpet i Mjøsa (også kjent som Lågendeltaet). Disse stod ute fra midten av mars til slutten av oktober, og tok ett bilde per time i dagslys på nøyaktig samme tidspunkt. I tillegg plasserte vi ut undervannskameraet før vårflommen i den samme bakevja som i tidligere år.

Resultatet ser du her – og du må trolig spole tilbake noen ganger for å oppfatte alle endringene i dette dynamiske miljøet!