Fiskelus er parasittiske krepsdyr som suger næring fra huden til fisken. For ordens skyld, fisk har også hud, som er dekket av skjell og et lag med slim. Lusa sitter på utsiden av skjellene. De kan ved første øyekast minne om lakselus - og det er lett å ta feil - men de tilhører ulike grupper og lever i ulike miljøer. 

Lakselus lever i saltvann på anadrome laksefisk, altså fisk som vandrer mellom ferskvann og saltvann. Fiskelusene lever på ferskvannsfisk i innsjøer og elver. I Norge finnes det to arter fiskelus i ferskvann, og de viser seg å være langt vanligere enn man tidligere visste.

Våre fiskelusarter

Den lille fiskelusa (Argulus foliaceus), også kjent som «karpelus», kan leve på mange ulike arter ferskvannsfisk og er særlig knyttet til karpefisk (se figur 1, or figur 2 til høyre). I Norge blir den likevel først og fremst funnet på abbor og gjedde. De få registreringene på karpefisk kan ha sammenheng med at disse i liten grad fiskes etter og undersøkes for parasitter.

Den store fiskelusa (Argulus coregoni) er mer spesialisert og forekommer nesten utelukkende på laksefisk som ørret, harr og sik (se figur 2 til venstre). Og begge artene kan være svært aktive på fiskens hud.

En fiskelus er oval og nesten rund i formen, og fargen varierer fra mørk brun til grønn. Hos stor fiskelus kan du til og med se et svakt rosa skjær. Den lille fiskelusa kan bli rundt 0,5 cm og har to avrundede bakkroppsvedhenger, mens den store fiskelusa blir omtrent dobbelt så stor og kjennes igjen på de spisse bakkroppsvedhengene (se bildet under).

Livssyklus

De voksne individene sitter på huden til fisken og suger til seg næring. Fiskelusene er gode svømmere, og når hunnene skal legge egg, forlater de fisken og svømmer bort for å feste eggene på kvister, vannplanter eller andre harde flater – i motsetning til lakselus, som bærer eggene med seg i to eggstrenger.

Når eggene klekker, kommer det ut en liten larve som allerede ligner en miniatyrversjon av den voksne lusa. Disse svømmer aktivt rundt på leting etter en passende fiskevert, og når de finner en, fester de seg ved hjelp av sugekopper. 

Deretter vokser de, gjennom flere skallskifter, før de utvikler seg til voksne parasitter. Det er først når de er ferdig utvokst at fiskelusene blir lette å se med det blotte øyet. Derfor er det gjerne på sensommeren og høsten at vi legger merke til dem.

Mer vanlig enn tidligere?

Tidligere funn, eller snarere mangel på sådanne, ga grunnlag for å hevde at de to fiskelusene var forholdsvis sjeldne i norske innsjøer. Nyere undersøkelser - særlig fra Østlandet – viser at disse parasittene er langt mer utbredt enn tidligere antatt, og de blir mest synlige på sensommeren og høsten når de er voksne. 

Av og til kan det fanges fisk med flere titalls parasitter som sitter tett i tett, og på større fisk er det blitt registrert mer enn hundre individer. Likevel er dette unntaket. For de fleste fisk er det vanlig å finne bare én til fem lus.

Selv om fiskelusene synes å være langt vanligere i norske innsjøer enn tidligere antatt, har vi ikke grunnlag til å tro at parasittene har spredd seg til nye vassdrag de senere år. En mulig forklaring på en eventuell økning i antall i de innsjøene de alltid har fantes, kan være mildere vintre. 

Dette gir bedre levevilkår for fiskelus, dvs. lengere reproduksjonssesong og dermed flere parasitter per fisk i enkelte innsjøer. Dette kan bidra til at de blir mer synlige, men økningen kan også skyldes at sportsfiskere og andre har blitt mer oppmerksomme på slike parasitter etter den store oppmerksomheten rundt lakselus de siste årene.

Ønskede observasjoner

Legger du merke til fiskelus på fangsten din i sommer, blir vi glade for tips! Send gjerne et bilde, sammen med sted og fiskeart, til rachel.paterson@nina.no. Slik kan du bidra til at vi kan lære mer om hvor vanlig disse ferskvannsparasittene faktisk er. Og på sikt vil vi bedre kunne skille mellom endringer i oppmerksomhet og faktiske endringer i utbredelse.

This research was funded by Biodiversa+, the European Biodiversity Partnership, in the context of the Integrated Monitoring of PArasites in Changing EnvironmenTs (IMPACT) project under the 2022-2023 BiodivMon joint call. It was co-funded by the European Commission (GA ref. 101052342) and the following funding organisations: The Research Council of Norway (RCN, No. 350701), the State Research Agency of Spain (AEI, ref. PCI2023-145950-2), the German Research Foundation (DFG, ref. 532239906), the Environmental Protection Agency (EPA, ref. 2023-NE-1197) and National Parks and Wildlife Service of Ireland (NPWS, ref. 2023-NE-1197), the Dutch Research Council (NOW, file number EP.1512.22.008 of the research programme Round NWA - EU Partnerschappen - call 2 BiodivMon), the Swiss National Science Foundation (SNSF, ref. 216810), and the Technology Agency of Czech Republic (TACR, ref. SS73020005).