Fra teiner til trål: innsatsen bak rapportene

Årstidene styrer det meste her på nordlige breddegrader. For dyr og planter dreier alt seg om å utnytte de rådende forholdene til det fulle for å sikre egen overlevelse og videreføring av gener til neste generasjon. Masseforflytningen av trekkfugl fra sørlige strøk på våren viser at det er både plass og ressurser her i nord i sommerhalvåret, og like fullt indikerer deres retur på høsten at de beste forholdene er sesongbetonte.

For vannlopper, ferskvannsfisk, kreps, muslinger og insekter som oppholder seg hele livet innenfor et relativt begrenset område, uten mulighet til å trekke ut i havet eller til andre himmelstrøk, gjelder det å utnytte årstidene til sin fordel. Over tusener av generasjoner siden siste istid – og millioner av generasjoner før det igjen – har det vært en belønning for de tilpasningene som best sikrer overlevelse og reproduksjon.

Oppblomstringer, vandringer, reproduksjon og vekstfaser skjer derfor på tidspunkt som er alt annet enn tilfeldige. Og vi som studerer dyr og planter i vann og vassdrag må i stor grad føye oss etter årshjulene deres for å overvåke bestander og økosystemer, for å kunne vurdere hvordan det egentlig står til.

I dette innlegget gir vi en liten smakebit fra noen av prosjektene vi jobber med, med fokus på selve datainnsamlingen.

Økosystemovervåking i ferskvann

I ØKOFERSK undersøker vi, sammen med NIVA og NORCE, mindre innsjøer og vann over hele landet. Formålet med overvåkingsprogrammet er å overvåke og dokumentere tilstanden i norske innsjøer. Den økologiske tilstanden blir fastsatt på grunnlag av de undersøkelser som gjøres av fysisk-kjemiske og biologiske forhold.

Undersøkelsene i ØKOFERSK-programmet omfatter fysisk-kjemiske forhold, planteplankton, dyreplankton, fisk, og vannvegetasjon. Det tas månedlige prøver den isfrie perioden fra mai/juni til oktober, når disse artsgruppene er mest aktive.

Vannprøvene som analyseres for vannkjemi, planteplankton og dyreplankton tas fra båt med vannhenter og dyreplanktonhåv. Det tas også prøver på grunt vann for undersøkelse av små krepsdyr og bunndyr. Disse prøver tas også med håver av forskjellig slag. Prøvene bestemmes i løpet av høsten og vinteren på laboratoriet ved bruk av stereolupe og mikroskop.

Prinsippet bak bruken av ulike organismegrupper til å bestemme økologisk tilstand i innsjøene er at det innenfor alle organismegruppene som undersøkes finnes både rentvannsarter og arter som er tolerante overfor forskjellige typer forurensninger som f.eks. forsuring eller næringsanriking (også kalt eutrofiering).

Basert på forekomsten av de enkelte arter og deres ulike toleranseforhold for f.eks. forsuring kan man regne ut indekser som viser hvor påvirket innsjøen er av forsuringen, og dermed hvilken økologisk tilstand innsjøen har.

Kreps eller krepsepest?

Det var noe av spørsmålene vi tenkte på før årets feltinnsamling av edelkreps for det nasjonale overvåkningsprogrammet. Heldigvis fikk vi kreps! Årets data er ikke sammenstilt ennå, men vi fikk fangst i både Svartelva, Sperillen, Snarumselva, Krøderen og på Bjørkelangen.

Heldigvis.

Grunnen til bekymring var en påvisning av krepsepest i Drammensvassdraget tidligere i sommer. Det ser heldigvis ikke ut til at krepsepesten har spredd seg opp og inn i Tyrifjorden i denne omgang. MEN, til alle dere som transporterer båt og utstyr mellom vann – husk å desinfisere utstyr!

Det skal så lite til som at ÉN edelkreps blir smittet; krepsepesten formerer seg i edelkrepsen og slippes dermed ut i økte konsentrasjoner over perioden edelkrepsen fungerer som vert. Innen en uke er krepsen død, og innen kort tid kan bestanden være utradert. 

I år fikk vi edelkreps – forhåpentligvis vil vi også få dette i fremtiden.

Overvåking av fisk i store innsjøer

Det ble også overvåket større dyr i langt større innsjøer. Hvert år siden 2015 har vi undersøkt fisk i store innsjøer som del av ØKOSTOR-programmet. I år lå de aller fleste innsjøene som skulle undersøkes på Østlandet, og med innvandringshistorikken til de ulike fiskeartene etter forrige istid som bakteppe, betydde det at vi skulle undersøke flere av våre mer artsrike innsjøer.

I tillegg til prøvefiske med garn ble det også kjørt ekkolodd og trål. Vi startet i Tinnsjå (Tinnsjø) i indre Telemark, med ørret og røye som de dominerende fiskeartene, i tillegg til abbor og ørekyt. Med et vitenskapelig ekkolodd som ble tauet langs skutesiden seilte vi i sikksakk fra sør til nord for å registrere antall fisk (tetthet) og mengde fisk (tonn/ha) ute i de frie vannmassene – der de små fiskeartene spiser plankton og de store artene sikter seg inn på byttefisken.

Med et ekkolodd registreres hver fisk sin posisjon og styrken på ekkoet som returnerer, men det sier ikke nøyaktig hvilken art det er. For å undersøke det benytter vi en trål som trekkes mellom to båter. Selve partrålingen beskrev vi i fjorårets blogginnlegg, med trålposen hengende mellom to båter som kjører parallelt på nattestid.

Trålåpningen er åtte meter høy, så vi bestemte oss for å undersøke to dyp, i og nært overflaten – som er ekkoloddets blindsone – og på 15-23 meters dyp. Aldri på bunnen, kun ute over de dypeste områdene. Resultatet av fire tråltrekk, to på hvert dyp, var en stor dominans av ørret i overflaten, og en tilsvarende stor dominans av røye på dypet.

At røye er konsentrert på dypet er kjent, men det at såpass mye ørret ofte står i overflaten ute på dypområdene er eksempel på kunnskap som har kommet med undersøkelsene i programmet.

Tilsvarende undersøkelser ble gjennomført blant annet i Norsjø, Storsjøen i Odal, Eikeren og Tyrifjorden – alle store innsjøer hvor den vesle loddefisken krøkle (Osmerus eperlanus) er den klart dominerende fiskearten i antall. Krøkle er en nøkkelart - en effektiv planktonspiser, og et viktig bytte for andre fiskearter.

I innsjøer med krøkle har ørreten et bytte i egna størrelse for å klare overgangen fra å spise insekter og andre bunndyr, til fisk. De som slår over til fiskediett vokser gjerne fortere og kan bli store. Flere av innsjøene som ble undersøkt i høst er kjent for å ha en bestand av storørret.

Mens stor ørret er regnet for å være et yndet mål for mange fiskere (vi kan kanskje si alle?) har den ikke noe særfokus i basisovervåkingen som vi gjennomfører på vegne av miljøforvaltningen.

Metodene og innsatsen skal gjøre at vi fanger representativt, med andre ord så skal vi fange mange (nok) av de vanlige artene og størrelsene, og få av de fåtallige. Fiskeforskere er likevel ikke så veldig ulike folk flest. Det er alltid spennende å trekke inn trålen! Er det mye fisk, eller stor fisk i fangstposen merkes det på stemningen i båten.

Fjerning av lakseparasitten G. salaris i Drammensvassdraget

Gyrodactylus salaris er en parasitt som har gjort stor skade på norske laksebestander de siste tiårene. En stor innsats har vært lagt ned for å utrydde parasitten fra enkeltvassdrag, og i økende grad på en mest mulig skånsom måte for resten av økosystemet.

Gyroklor er et stort samarbeidsprosjekt mellom NINA, NIVA og Veterinærinstituttet hvor målet er å utrydde lakseparasitten Gyrodactylus salaris (Gyro) ved bruk av klor i så lave konsentrasjoner at kun parasitten dør, mens fisk og andre organismer ikke tar skade.

I år har det vært gjennomført en siste fullskala testbehandling mot Gyro med bruk av klor i Drammenselva, før denne metoden er ment å brukes for å fjerne parasitten fra elva når det braker løs for fullt til neste år. For selv om bekjempelse av lakseparasitten i Drammensregionen ble startet i 2025, så starter ikke behandlingen i selve Drammenselva før i 2027.

Mellom femti og seksti personer har vært i sving over en periode fra midten av august til begynnelsen av oktober for å gjennomføre testbehandlingen.

Hva med elvemuslingen i Drammenselva?

Hvordan vil denne behandlingen påvirke elvemusling, som er en sårbar art? I fjor gjennomførte vi et korttidseksperiment på laboratoriet og i år gjennomfører vi et langtids felteksperiment i Drammenselva. Derfor flyttet vil muslinger fra en sideelv og ut i hovedelva. Men for å kunne finne muslingene igjen i en såpass stor elv måtte vi sette dem i bur.

For å lage og feste burene brukte vi gamle klekkekasser og diverse materialer (hønsenetting, kjetting, betongelementer, osv.) innkjøpt fra nærmeste byggevareforretning. Du får for øvrig en del undrende blikk når du rusler inn i vadere og spør om de har noe tungt du kan bruke til å sikre bur med elvemusling i Drammenselva.

Elfiske og bunndyrinnsamling fra sør til nord

Håndholdt elfiske er nok det vanligste metoden for å overvåke fisk i norske elver. I år har det vært undersøkelser over hele landet, blant annet i forbindelse med overvåking i referanseelvene. Som dekket tidligere på denne bloggen gir tetthetsestimater og aldersfordeling av ung laksefisk en pekepinn på produksjonen i vassdraget, og er en viktig indikasjon på tilstanden til bestanden og vassdragsmiljøet.

Med tilsvarende hensikt overvåkes bunndyrsamfunnet, altså larvene til insektene som lever i vassdraget. Dette arbeidet foregår gjerne lenge utover høsten fordi vi ønsker dyr som er store nok til å la seg identifisere under lupa. Noe av materialet beholdes dessuten til DNA-analyser som skal kjøres i vinter.

Arter og artsgrupper har ulike miljøkrav og toleransegrenser, og artssammensetningen i en elv kan derfor brukes blant annet til å vurdere forurensing og andre typer påvirkninger.

Når vi etterhvert har kommet hus fortsetter årshjulet med bearbeiding av data, analyser på laben, publisering av resultater og planlegging av neste års prosjekter. Når dagene blir stadig kortere og gradestokken kryper nedover er jo det egentlig greit. Og på den måten utnytter vi biologer årstidene til det fulle vi også.