Dammer og demninger i rennende vann kan være så mangt. Felles er at vannet frie ferd stykkes opp, med endringer i vannhastighet og dybde sammenlignet med naturtilstanden (altså i fravær av barrieren) som resultat. Dette fører typisk til en reduksjon i elvas evne til å transportere sedimenter og organisk materiale slik som trevirke, løv og andre større partikler.

Endringer i vannstrømmen medfører også endringer i fiskens og andre vannlevende organismers mulighet til å forflytte seg. Fra fiskens perspektiv er dammer, demninger, terskler, kulverter, og fraføring av vann alle potensielle barrierer dersom de ikke tillater vandring forbi. En samlebetegnelse for denne oppstykkingen er fragmentering av leveområder, som dessverre påvirker dyr og planter både over og under vannoverflaten i svært negativ grad.

I elver fører det både til fysiske endringer av leveområdene, for eksempel at strykstrekninger demmes ned og blir til stillestående vann, samt hindring av forflytning. Det er kanskje enklere å se for seg de mulige konsekvensene av en direkte endring av habitatet, men den usynlige effekten av at fisk ikke lenger kommer seg fram til egnede leveområder på grunn av en barriere, kan være betydelig.

Mange konstruksjoner – som virker som barrierer for fisk – er imidlertid helt nødvendig for infrastruktur, kraftproduksjon, inntak av vann til vannbruk etc. Det er viktig å etablere vandringsveier forbi slike installasjoner, og i nyere tid har det blitt et krav om passasjemuligheter ved nye utbygginger.

Mange gamle strukturer som ikke lenger er i bruk, slik som mølledammer, gamle vanningsanlegg, fløtningsdammer, gamle kulverter og veikrysninger ble ofte etablert uten mulighet for passasje. Disse gjør mer skade for fisken enn de gjør nytte for oss.

Hvor utbredt er problemet?

Det er ingen som vet nøyaktig hvor mange demninger eller barrierer som hindrer vandringer for fisk og andre organismer, men vi har flere estimater. En studie anslår at det finnes over 1,2 millioner barrierer av ulike typer og størrelser i Europa (Belletti mfl. 2020). Dette tilsvarer 0,74 barrierer per elvekilometer, og at over 200 000 kilometer, eller 10 prosent av den samlede strekningen av tidligere frittrennende elver, har blitt endret på grunn av barrierer (Pariasiewicz mfl. 2023).

Av de 1,2 millionene anslås hele 13 prosent å ha liten eller ingen nytte målt opp mot sitt opprinnelige formål. Å fjerne eller utbedre disse barrierene medfører derfor ikke noe tap for samfunnet, men vil ha store gevinster for fisk og organismer i og rundt rennende vann.

 Folkeforskning

Noe av kartleggingsarbeidet blir også gjort gjennom folkeforskning. Med smarttelefoner kan man lett knytte bilder til en geografisk posisjon, og nær sagt alle går rundt med en slik i lomma i disse dager. AMBER-prosjektet utviklet en app hvor brukere kan ta bilde av mulige barrierer som senere kan verifiseres (Håll mfl. 2023). Det letter arbeidet betydelig!

 Vandringer er regelen heller enn unntaket

De siste 60-70 årene har litteraturen rundt vandringer og betydningen av passasje blitt entydig: fisk, amfibier, insekter og andre organismer som er knyttet til ferskvann bruker ulike leveområder gjennom året og gjennom livet og trenger derfor fritt leie. Dette er tilpasninger som har blitt til gjennom evolusjonær tid (tusener til millioner av år) og som dermed ikke kan erstattes uten betydelige konsekvenser for individer, bestander eller hele økosystemer.

Anadrome arter som laks og sjøørret gjennomfører sin livssyklus både i ferskvann og saltvann. Reproduksjonen foregår i elver, og ungene oppholder seg fra ett til sju år i elva. Deretter vandrer de ut i fjordstrøk og åpent hav, før de returnerer til ferskvann noen år senere. Det er lett å forestille seg hvordan utestenging fra elver kan påvirke disse artene negativt. De samme prinsippene gjelder imidlertid for fisk som lever hele livet i ferskvann: disse trenger også fri passasje mellom ulike funksjonsområder.

Vandringer i innlandsvassdrag

Mange av oss assosierer fiskevandringer med voksen gytefisk som vandrer oppover i elvene til gyteplassene eller ungfisk på nedvandring ut i innsjøer eller havet. Studier av fiskevandringer i spesielt innlandsvassdrag som blant annet Glomma har imidlertid lært oss at bildet er mye mer komplekst, og at fiskevandringer kan inkludere alle livsfaser til fisken. En stor andel av både harr og ørret som passerer fisketrappene i vassdraget er ungfisk – ikke gytefisk.

I Gudbrandsdalslågen har vi blant annet sett at en art som harr vandrer hele livet – og vi bruker derfor begrepet livsløpsvandringer. Vi har dokumentert at harryngelen drifter nedstrøms gyteområdene etter at de kommer opp av grusen i begynnelsen av juli. Da er vannføringen ofte høg, og yngelen kan drifte med strømmen mange titalls kilometer nedover i vassdraget (Van Leeuwen mfl. 2017, 2018).

Harryngelen koloniserer så etter kort tid egnede oppvekstområder, ofte bakevjer og stilleflytende områder, og allerede som ungfisk starter de en oppstrøms vandring i elva som kan gå over flere år og etter hvert ankommer de egnede gyteområder når de blir kjønnsmodne. Dette betyr at hvis vi bare studerer vandringene til voksen harr står vi i fare for å underestimere hvor store deler av vassdraget de bruker i løpet av et liv!

Fiskevandringer er utvilsomt viktig for fisken, men vi mennesker har gjennom hundrevis av år lært oss å utnytte disse til å skaffe oss mat. Fisk på vandring er lette å fange og tettheten i elvene kan tidvis bli høye. Vi har tidligere blogget om lågåsilda som vandrer fra store deler av Mjøsa til Gudbrandsdalslågen for å gyte – og dette ga grunnlag for det største næringsfisket i innlandsvassdrag i Norge.

Når det som fra fiskens perspektiv oppfattes som barrierer ikke lenger har en funksjon for vårt samfunn er det jo ikke særlig kontroversielt å kvitte seg med dem - eller i det minste utbedre passasjemulighetene.

Litteratur:

• Belletti, B., Garcia de Leaniz, C., Jones, J., Bizzi, S., Börger, L., Segura, G., ... & Zalewski, M. (2020). More than one million barriers fragment Europe’s rivers. Nature, 588(7838), 436-441.
• Håll, J., Barkved, L., & Enge, C. (2023). Kartlegging av vandringshindre i vassdrag ved bruk av folkeforskning og AMBER Barrier Tracker-appen–et pilotprosjekt. NIVA Rapport 7909-2023.
• Parasiewicz, P., Belka, K., Łapińska, M., Ławniczak, K., Prus, P., Adamczyk, M., ... & Wiśniewolski, W. (2023). Over 200,000 kilometers of free-flowing river habitat in Europe is altered due to impoundments. Nature Communications, 14(1), 6289.
• Van Leeuwen, C., Dalen, K., Museth, J., Junge, C., Vøllestad, L.A. (2018). Habitat fragmentation has interactive effects on the population genetic diversity and individual behaviour of a freshwater salmonid fish. Rivers Research and Applications 34 (1): 60-68.
• Van Leeuwen, C.H.A. Dokk, T., Haugen, T., Kiffney, P. and Museth, J. (2017). Small larvae in large rivers: observations on downstream movement of European grayling Thymallus thymallus during early life stages. Journal of Fish Biology 90 (6): 2412-2424.