Abbor (Perca fluviatilis) sett med undervannskamera. Skjermdump fra filmen laget av Knut Marius Myrvold og Tobias Holter, som du kan se lenger ned i blogginnlegget.

Mygghøl, del 2

Gjennom sommerhalvåret 2020 fortsatte vi arbeidet i bakevja. Myggen stortrivdes som vanlig, og gledelig var det å se at også mange fiskearter fant veien tilbake!

I annerledesåret 2020 undersøkte vi fiskesamfunnet i deler av Lågendeltaet, der Gudbrandsdalslågen renner inn i Mjøsa. På grunn av elvas arbeid gjennom tusener av år har det blitt dannet en rekke ulike miljøer innenfor et relativt lite område. I tillegg til hovedløpet finner vi små og store sideløp, flommark og bakevjer. Dette er viktig for mange av fiskeartene i Mjøsa: Lågen er en stor og kald elv, som påvirkes av både «vanlig» snøsmelting på våren og forsommeren, og bresmelting fra Jotunheimen, Breheimen og Reinheimen gjennom sommeren.

Laksefisk, steinsmett og lake har ikke noe problem med kaldt vann – de foretrekker lave vanntemperaturer – men karpefiskene trenger varmt vann om sommeren. Disse varmekjære fiskeartene velger derfor å oppsøke lommer av varmere vann for å reprodusere. Disse er typisk grunne bakevjer, der sola varmer opp vannet i et område med lite gjennomstrømning. Samtidig gir disse evjene beskyttelse fra den strie strømmen i hovedløpet, noe som bidrar til bedre overlevelse for yngelen.

Når vi ser på utbredelsen av arter av ferskvannsfisk i Norge, danner Lågendeltaet og de nedre deler av Gudbrandsdalslågen den nordlige grensen for flere av karpefiskene. Dette skyldes både at naturlige vandringshindre i form av fossefall og strykstrekninger har begrenset videre ekspansjon, og at temperatur- og habitatforholdene heller ikke er like godt egnet lenger opp i vassdraget. Det vi observerer i dette området er altså yttergrensen av flere av artenes utbredelse i landet. Den lokale tilpasningen til bestandene i nordre Mjøsa og Lågendeltaet er dermed viktige for den genetiske variasjonen til de ulike artene, ikke bare innad i Norge, men i artenes totale utbredelse på det europeiske kontinent.

Utbredelsen av brasme (Abramis brama) i Europa. Pilen viser nordenden av Mjøsa og Lågendeltaet, som danner artens nordlige utbredelse i Norge, og den nordvestlige grensen for utbredelsen i Europa. Fra Pethon (1994) - Aschehougs store fiskebok.

Vi har nå samlet inn et stort videomateriale, nærmere bestemt 10 Terrabyte! Resultatene viser at store mengder fisk har funnet veien til den grunne bakevja, og her presenterer vi et utvalg snutter fra sommeren:

Bakevjer og flomløp er viktige for fisken - YouTube.

Fordi det er et stort videomateriale er det nærmest umulig å se gjennom alt manuelt, for eksempel for å telle hvor mange mort som bruker bakevja. Heldigvis finnes det kloke hoder som klarer å automatisere arbeidet! Nå jobber vi sammen med dataingeniørstudenter på NTNU Gjøvik med å utvikle automatisk artsgjenkjenning av videomaterialet. Mer informasjon om dette spennende prosjektet kommer om noen måneder!

Powered by Labrador CMS