Vi skriver juni, og snøsmeltingen i høyfjellet er i full gang. De store elvene i lavlandet, som har rent døsig gjennom en kald vår, har virkelig våknet til liv. For oss som står på elvebredden kan det være nifst å se de voldsomme kreftene som er i sving når flommen raser, og en kan undre hvordan fisk, insekter og vannplanter overlever dette infernoet. Da kan det være godt å ha en trygg havn.

Elver er dynamiske på mange måter. Gjennom årtusener har de formet landskapet vi ser omkring oss. Det krever litt trening, men når vi ser på flyfoto kan vi ane konturene av hvordan elva har rent i tidligere tider og formet dalen. Tidligere løp kan ses som forsenkninger i terrenget, gjerne med en annen vegetasjonssammensetning, og vi kan ane hvor den neste avsnøringen kommer til å skje.

Vannet tar minste motstands vei. Under flommen er det ikke «plass» i den vanlige fallretningen, og vannet strømmer ut i sideløp og over flommarker. Når elva graver nye løp kan gamle flomløp ligge avskåret fra hovedløpet, men fylles gjerne opp nedenfra når vannstanden stiger. Slike bakevjer har langt roligere strømningsforhold – ofte nærmest stillestående – og kan således fungere som et refugie fra hovedstrømmen. Samlet sett danner hovedløpet, sideløp og bakevjer en mosaikk av strømningsforhold i elvedalen.

Fisk og andre organismer utnytter dette mangfoldet av strømningsforhold gjennom året, både som refugier under flom og som viktige funksjonsområder. Karpefisk og gjedde gyter på ulike tidspunkt gjennom våren, og er avhengig av rask eggklekking for at årsyngelen skal gå vinteren i møte med en viss størrelse. Vannet i bakevjer varmes opp langt raskere enn det kalde smeltevannet i hovedelva og muliggjør en rask utvikling i ellers kalde vassdrag. Andre organismegrupper utnytter det samme: planteplankton, zooplankton, vannplanter og insekter bruker alle slike habitater i hele eller deler av året. Bakevjer og flomløp syder derfor av liv (inkludert mygg).

I dagens landskap er det imidlertid kamp om plassen. Selv om bakevjer og våtmarker utgjør kun små andeler av landskapet må de ofte gi tapt for arealbruk med en høyere prioritet i samfunnet. Det er uheldig, da disse områdene huser et stort biologisk mangfold i vann og på land. Mengden insekter som produseres i slike områder holder liv i både fugl og fisk. Legg merke til hvor svalene flyr, eller hvor ørretungene helst oppholder seg: det er som regel i tilknytning til slike spiskammers.

Vi i NINA jobber med å dokumentere hvilke fiskearter som bruker en slik bakevje i Gudbrandsdalslågen nå i vårflommen. Vi har plassert et undervannskamera som filmer utgangen av et rør som forbinder hovedløpet og en bakevje. Ved lav vannføring er røret helt tørrlagt, men dekkes gradvis av vann ved økende vannføring (ved stor snøsmelting skjer dette raskt!). Det tok ikke lang tid før flere arter gjorde storinnrykk, og etter en ukes filming har vi påvist fem fiskearter! Ser du hvilke arter det er?

Undervannsvideo gir et innblikk i en spennende verden! Vi kommer til å skrive mer om bakevjer, kantsoner og andre «mygghøl» etter hvert på denne bloggen, men ønsket i første omgang å gi en smakebit på hvordan vi jobber for å fremskaffe kunnskap om slike områder når flommen herjer.