Nok en gang har lågåsilda vært på gytevandring fra Mjøsa til Gudbrandsdalslågen (Lågen) ved Fåberg. Vi har også i år prøvd å dokumentere tidspunkt for start og stopp på vandringene, og vi har tatt prøver for å finne hvilke årsklasser som inngår i gytebestanden. Det langsiktige målet vårt er å finne årsaken til den varierende årsklassestyrken hos lågåsilda. 

Finner vi svaret i gyteelva Lågen eller i oppvekstområdet Mjøsa? Men vi skal være ærlige, det som virkelig motiverer oss for å stå i elva kveld etter kveld er så enkelt som en fascinasjon av dette årvisse fenomenet som trolig har pågått i flere tusen år.

Lågåsilda - en nøkkelart for både økosystem og folk

Lågåsilda (Coregonus albula) spiller en nøkkelrolle i Mjøsas økosystem og er en fisk med stor kulturhistorisk betydning i regionen. Selv om arten har sild i navnet tilhører den ikke sildefamilien, men den er en laksefisk (Salmonidae) og en nær slektning av den større siken (Coregonus lavaretus). 

Lågåsildfisket i Mjøsa og Lågen har pågått siden middelalderen, og dette var tidligere det største innlandsfiskeriet i Norge med gjennomsnittlige årlige fangster i toppårene på mer enn 130 tonn. Med snittvekt på 75 gram tilsvarer dette rundt 1,7 millioner fisk!

Utøvelsen av dette fisket er bl.a. godt dokumentert i boka Mjøsens fisker og fiskerier av Hartvig Huitfeldt-Kaas (1917) og han skriver bl.a.: 

«Det samlede kvantum lagesild som fangs paa Vingerum og i Laagen har det været forbundet med temmelig meget bryderi at faa bragt paa det rene, baade fordi fangsten drives av saa mange forskjellige fiskere, og end mere fordi di fleste av disse av hensyn til skattelægningen har været litet tilbøielig til at opgi hvad de har faat.» 

Det var altså slik at fiskerne var litt hemmelighetsfulle før også! 

Færre fiskere og endringer i bestanden

Fisket etter lågåsild ble fra slutten av 1970-tallet og utover på 1980-tallet etter hvert marginalt fordi økonomien og etterspørselen ble dårligere. Høsten 2019 ble det registrert nær sagt en kollaps i fisket etter lågåsilda både i Mjøsa og Lågen. Selv om relativt få driver et aktivt fiske i dag gikk ikke dette upåaktet hen. Dette viser at folk lokalt fortsatt er opptatt av «silda».

Spørsmålene om årsaken til kollapsen i fisket var mange, men vi forskerne manglet svar. Med dette som bakgrunn initierte NINA et lite forskningsprosjekt på lågåsilda med egne midler og de første årene med støtte fra miljøforvaltningen.

Vi har på ingen måte alle svar, men det er bl.a. på det rene at det dårlige året 2019 skyldtes flere svake årganger i gytebestanden, men også at silda var liten av størrelse slik at den i stor grad gikk igjennom benyttede maskevidder ved fisket i Mjøsa.

De senere årene har det dukket opp en sterk 2018-årsklasse (resultat av gyting høsten 2017 og klekking våren 2018) og denne har gitt relativt godt fiske i årene 2020-2024. Lågåsilda er kjent for å ha svært varierende årsklassestyrke, ikke bare i Mjøsa, og også i tidligere tider har det vært bekymringer om lågåsildfisket i Mjøsa og Gudbrandsdalslågen. I avisa Fremgang kunne man i 1890 lese: 

«Lagsildfisket i Faaberg har i aar slaaet totalt feil….Selvfølgelig har ikke de foregående aar været lige gode, men dette nu i aar ganske mislykkede fiske er etter folks utsagn aldeles enestaaende i manns minde».

Fiskebiologen Hartvig Huitfeldt-Kaas (1917 og 1931) skriver også om flere år med dårlig fiske etter lågåsild, både på begynnelsen av 1900-tallet og på 1930-tallet. Han foreslo blant annet å fastsette to ukentlige fredningsdager og fastsettelse av en fredningssone oppstrøms Brunlagbrua på Fåberg. Disse beskrivelsene og forslagene om fredning viser at det også tidligere har vært store svingninger i bestanden av lågåsild.

Når og hvor går silda?

Huitfeldt-Kaas (1917) skriver at «lagesilden pleier å at gaa op i Laagen en av de første dager av oktober, sjeldnere en av de sidste av september – og de første fisker som kommer er ofte smaa hanfisker». Dette stemmer ganske godt med våre observasjoner. I år fanget vi den første silda ved Fåberg den 6. oktober (tabell 1), og i andre år i perioden 2017-2024 har vi måttet vente til midten av oktober med å fange de første. Uansett er variasjonen i tidspunkt for vandringene påfallende liten.

Vi vet fra tidligere undersøkelser og rapporter at lågåsilda vandrer opp til Hølsauget på grensa mellom Lillehammer og Øyer kommune, og at det definitivt er gyting her, og det er her gyteområdet for lågåsild er markert på kart (Johnsen mfl. 2015). Dette er ca. 10 km opp i Lågen fra dagens E6-bru. Det er utvilsomt gyting ved Hølsauget, men hvor stor andel av lågåsilda er det egentlig som gyter her?

Observasjoner fra vårt fiske ca. 3,5 km nedstrøms Hølsauget viser at litt ut i fiskesesongen begynner vi å fange helt eller delvis utgytt lågåsild her. Vi plukker igjen fram nedtegnelser av Huitfeldt-Kaas (1917), og han skriver: «Lagesilden gytning foregaar visstnok over store strækninger av Laagen; men med bestemthet at utpeke netop de pladser hvor rognen avlægges, ser jeg mig ikke i stand til….».

Etter en rådføring i lågåsild-gruppa ved NINA Lillehammer har vi derfor blitt enige om å prøve å kartlegge den faktiske utbredelsen til gyteområdene til lågåsilda framover. Vi kan jo ikke leve med å ikke vite hvor landets viktigste innlandsfisk gyter!

Videre overvåking av lågåsild

I tillegg til de årlige håvfangstene i Lågen har det vært gjort undersøkelser av fiskesamfunnet i Mjøsa i 2018, 2020, 2022 og 2024 gjennom den nasjonale overvåkingen av økologisk tilstand i store innsjøer (ØKOSTOR-programmet) finansiert av Miljødirektoratet. Gjennom overvåkingen ble det fanget lågåsild både i bunngarn og pelagisk trål i 2024.

En fellesnevner for fangstene fra Lågen og Mjøsa er at vi har hatt en sterk 2018-årsklasse av lågåsild som har dominert fangstene i årene etterpå. De siste par årene har den blitt mindre vanlig. Nå er vi spente på å se om vi fortsatt finner denne årsklassen i årets fangster, og om det er nye sterke årsklasser på gang. Dette er både viktig og fornøyelig vinterarbeid, som vil kunne gi oss nye svar – og nye spørsmål – knyttet til «silda»!

Kilder:

• Huitfeldt-Kaas, H. 1917. Mjøsens fisker og fiskerier. Det kgl. norske videnskabers skrifter 1916. Nr 2. Aktietrykkeriet i Trondhjem.
• Huitfeldt-Kaas, H. 1931. Ferskvandsfiskeriet på Hedmark. Særtrykk av Hedmark historie. Norsk skoletidenes boktrykkeri, Hamar.
• Johnsen, S., Museth, J. & Dokk, J. G. 2015. Kartlegging av viktige funksjonsområder for fisk i Gudbrandsdalslågen. NINA Rapport 1173. 26 s.