hassel blir sjelden noe stort tre – og minner ofte mer om krattskog.

Hasselnøtter er en utmerket kilde til protein og vitaminer

Du har kanskje sett hasselraklene? De er svært synlige allerede tidlig på våren. Når sola og varmen kommer, henger de der store og svulmende av pollen. I motsetning til de bitte små, men fantastisk vakre mørkerøde hunnblomstene som bare er millimeterstore nakne grifler.

Hassel (Corylus avellana) tilhører bjørkefamilien og er sambu. De har hannlige og hunnlige blomster på samme plante. Hannraklene er gulgrønne og hengende. 

Hasselnøtter har vært viktig næring i Norge.

Hunnblomstene er små og samlet i knipper hvor bare de røde arrene er synlige. Hassel er vindpollinert, men kan også formere seg vegetativt (ukjønnet) med skudd fra røtter eller stubber. Nøttene spres av ulike fugler, ekorn og mus.

Historisk har sannsynligvis menneskene tatt med seg hasselnøtter på sine vandringer. I arkeologiske utgravninger er det funnet rester etter skall av hasselnøtter som steinaldermenneskene har spist. 

Fossile funn antyder at hassel var blant de aller første artene som koloniserte det isfrie området rundt iskappa i Skandinavia.

Edellauvskogen i Norge - rester fra varmetida

Verdens nordligste forekomst av hassel finner vi i Steigen i Nordland. Hassel finnes i dag naturlig utbredt over hele Sør-Norge, i den boreale granskogen på klimatisk gunstige steder og i kyststrøkene opp til Nordland.

Hassel er en av artene i den norske edellauvskogen. Edellauvskogene i Norge er rester etter en atskillig større utbredelse i den postglasiale varmetida. I Norge vokser hassel gjerne som underbestand i skyggen av andre lauvtrær, eller i skogkanten. Vår hassel tilhører slekta Corylus, som bare omfatter 15 arter. Disse vokser i Europa, Nord-Amerika og Asia.

Nord-Europas største hasselskog

Hasselblomsten er liten men knall i fargen!

Faktisk er det i Norge vi finner Nord-Europas største sammenhengende hasselskog. Den ligger i Eikesdal i Møre og Romsdal. 

I dette området finnes det også andre spor etter varmetiden, for eksempel ungarsk hjortetrøffel som danner mykorrhiza (symbiose mellom sopp og planterøtter) med hassel, og som bare er kjent fra noen få lokaliteter i andre deler av Europa. 

Hasselskogen i Eikesdal har tidligere også hatt stor økonomisk verdi for bøndene i bygda og nøttene herfra ble fraktet til hele landet.

Visste du at det er forbudt å sanke nøtter med mindre man spiser dem opp på stedet? Dette gjenspeiler den betydningen som bl.a. hasselnøtter har hatt.

Dagens foredling

Hasselnøtter er en utmerket kilde til protein og vitaminer. Globalt satses det på produksjon av hassel basert på både vanlig hassel, storhassel og amerikansk hassel og utallige andre sorter. 

Foredling er med på å få fram for eksempel motstandsdyktighet mot sykdommer, størrelsen på nøttene eller fettinnhold. Arvematerialet kartlegges ved hjelp av genetiske markører knyttet opp mot egenskaper. Slik kan man screene tusenvis av trær og lete etter ønskede egenskaper.

I Norge jobber vi ikke med foredling av hassel, men det er viktig å ta vare på de naturlige populasjonene vi har, blant annet i Eikesdal og Steigen. Kanskje kan de vise seg å ha verdifulle egenskaper som ikke finnes andre steder?

(Teksten ble først publisert i spalten Veksttorget i Nationen)

Powered by Labrador CMS