Einer (Juniperus communis) tilhører sypressfamilien, med ca 120 arter på verdensbasis. Einer er eneste naturlige arten i sypressfamilien i Norge, den finnes over store deler av den nordlige halvkule og har den største globale utbredelsen av alle nåletrær.

Eventyrlige sorter

I Norge vokser einer vilt over hele landet, fra havets nivå til ca 1700 moh. De mange ulike vekstformene av einer i naturen har gitt opphav til et stort utvalg handelssorter. De formeres med stiklinger og har fått sortsnavn med tilknytning til norske folkeeventyr, blant annet 'Bukken Bruse', 'Tyrihans', 'Oskeladden', 'Lurvehætta' og 'Eirik'.

Krydder, brennevin og medisin

Einer er normalt særbu, med egne hann- og hunnplanter. Til daglig kaller vi de hunnlige bærkonglene for einerbær. Einerbæra høstes når de er modne og blå, som regel andre året etter blomstring. Einerbær hører med i viltsaus og i viltretter av alle slag, men brukes også i andre kjøttretter, surkål og marinader, samt i graving av laks og annen fisk. Baret kan også brukes som krydder.

Låg av einer (vandig uttrekk av baret eller einerbæra) ble brukt direkte til brygging av øl eller tilsatt under bryggingen for bedre holdbarhet. Einerbær er også et viktig brennevinskrydder, ikke minst i genever og gin. "Genièvre", er fransk for einerbær.

Einerbær ble dessuten lagt på sprit til hjemmebruk, så folk hadde en dram mot forkjølelse, magesmerter og andre plager. Både bærkonglene og baret inneholder eterisk olje, og brukes i dag i aromaterapi. Noen av stoffene i oljen virker antiseptisk og kan forklare den omfattende bruken av einer som desinfiserende middel. Det har også vært vanlig å strø einer på nyskurte gulv til helger og fester, for å få frisk, ren inneluft.

Treak

Et særnorsk produkt er treak, en lakris kokt på einerbær, vann, fløte og sukker. Å koke treak var vanlig i dalene på Østlandet. Treak ble solgt av landhandlere og kramkarer og brukt både som snop og medisin.

Brensel og juletre

Einer har vært mye brukt som brensel, ikke minst i kyststrøkene og på setrene i fjellet. Noen steder var det tradisjon å fyre med einer på julaften. På Vestlandet ble einer også brukt som juletre. Videre ble einer brukt som liggeunderlag for geiter og sauer, og som tilskudd til fôret.

Veden er seig, fast og holdbar, og einer ble ofte regnet som det beste trevirket til kjepper, kløver, trekar, gjerder og staur. Rivetinder, selepinner, trenagler og knapper ble spikket av einer. Tynne grener ble brukt til bånd på tønner og trebøtter og, ikke minst, til buer, gryteskrubber og sopelimer. Den seige basten i stammen har vært brukt til remmer, tauverk og flettverk av mange slag. Hele treet har vært i bruk, og einer var derfor viktig handelsvare like fram mot vår tid, især på Vestlandet.

(Teksten ble først publisert i Nationen)