Der det er (vaffel)hjerterom er det husrom…

Den 25. mars er dagen for å markere en av våre sterkeste mattradisjoner – vaffelen! Markeringen kan være et hyggelig innslag i korona-tilværelsen, og lar seg gjennomføre enten du sitter på hjemmekontor eller du er i karantene. La lukta av nystekte vafler fylle huset, og nyt denne jernstekte fristelsen. I følge med et åpent sinn og litt faglig påfyll, kan vaffeldagen bli til en ny og mangfoldig matopplevelse.

Publisert

I Norge er vi i stand til å markere vaffeldagen over hele landet, selv med stengte spisesteder. Dette er ingen selvfølge for resten av den korona-rammede verden. Takket være vaffeljernets inntreden i våre private hjem, er dette en mulighet som svært mange nordmenn har.

De første vaffeljern hadde langt skaft, tilpasset kokesteder med åpen ild. I dag er vaffeljernet elektrisk og finnes i svært mange norske hjem.
De første vaffeljern hadde langt skaft, tilpasset kokesteder med åpen ild. I dag er vaffeljernet elektrisk og finnes i svært mange norske hjem.

Vafler fra 1700-tallet

Kaker kan kategoriseres etter stekemetode, og vi skiller mellom jernstekte, smultkokte og ovnsbakte kaker. Vaffelen er en jernstekt kake – i likhet med krumkaker, avletter, goro, jønnbrød og flere. Vi finner kakejern fra 1600-tallet, og jernstekte kaker er de eldste dokumenterte kakene.

Vaffeljern tilpasset støpejernkomfyren. På dette jernet vises også en vaffeloppskrift.
Vaffeljern tilpasset støpejernkomfyren. På dette jernet vises også en vaffeloppskrift.

Vafler finnes omtalt i kilder fra 1700-tallet. Ingrediensene varierer etter tilgang på råvarer. De enkleste besto av vann og byggmel. Enkelte oppskrifter viser også at gjær kunne tilsettes som hevingsmiddel, da sammen med rugmel eller hvetemel. Etterhvert ble egg vanlig i vaffelrøra, og også melk og melkefett i form av fløte, rømme og smør. Slike vafler ble i starten ansett som finere, siden de hadde dyrere ingredienser.

Egg fra fugl og fisk

Egg i vaffelrøra kunne være både fra villfugl, tamme høns og fisk. Langs kysten kunne fiskeegg, gjerne i form av torskerogn, erstatte fugleegg i vaffelrøra. På denne måten ble verdifulle biprodukter fra kystfiske utnyttet. Dette var vanlig også på midten av 1900-tallet, og vitner om nøysomhet og respekt for råvarene.

Ingen vaffel uten vaffeljern

Det finnes flere retter som ligner på vaffel når man ser på ingrediensene. Egg, melk og mel er sentrale ingredienser i både pannekake, sveler og melkkaker. Disse steikes på takke eller i steikepanne, mens vaffelen krever et eget jern.

Matetnologen Anni Gamerith fra Østerrike (1906-1990), har lansert teorien om at redskapene er et resultat av kokestedet – noe vaffeljernet er et godt eksempel på. De første vaffeljern var tilpasset åpen ild, og hadde langt skaft. Da støpejernkomfyren gjorde sitt inntog utover 1900-tallet, kom vaffeljern tilpasset hullene i komfyrens koketopp. Deretter kom strømmen, som løsrev kakejernet fra kokesestedet. Dermed var det elektriske vaffeljern et faktum.

Ein kan ikkje laga vaflar utan vaffeljern

Den særnorske vaffelen

Det er sjelden et land eller en region er alene om å eie en mattradisjon. Dette gjelder også for vaffelen. Vaffel er nemlig populært også i mange andre land, f.eks. i Frankrike og Belgia. Selve vaffeloppskrifta varierer heller ikke så mye mellom land, selv om det riktignok finnes flere spesialiteter innen vaffelverdenen. Franske vafler med øl i røra er et slikt eksempel. Men hva kjennetegner den særnorske vaffelen?

Vafler i de tusen hjem

Vafler er ikke like utbredt i alle verdenshjørner. Amaniel, en vaffelentusiast fra Eritrea, hadde ikke smakt vafler før han kom til Norge. Det tok imidlertid ikke lang tid før han gikk til innkjøp av eget vaffeljern. "Vafler er kjempegodt", sier han - og han har ingen kulturelle begrensninger knyttet til vaffelpålegg. "Sprøstekt løk er jo godt på pølse, så hvorfor ikke forsøke rømme og løk på vaffel også?"
Vafler er ikke like utbredt i alle verdenshjørner. Amaniel, en vaffelentusiast fra Eritrea, hadde ikke smakt vafler før han kom til Norge. Det tok imidlertid ikke lang tid før han gikk til innkjøp av eget vaffeljern. "Vafler er kjempegodt", sier han - og han har ingen kulturelle begrensninger knyttet til vaffelpålegg. "Sprøstekt løk er jo godt på pølse, så hvorfor ikke forsøke rømme og løk på vaffel også?"

Siden 1987 er det solgt 5,2 millioner vaffeljern i Norge. Dette viser tall som NTB har fått fra elektronikkbransjen. Hvis alle disse jernene hadde vært i bruk i dag, ville dette bety omtrent ett vaffeljern per innbygger. Utbredelsen av vaffeljern i de tusen hjem, gjør at den norske vaffelen skiller seg markant ut fra andre land. Det er nemlig langt fra like vanlig å finne vaffeljern i privathusholdningene ute i Europa. Dette særnorske fenomenet gjør at vaffeldagen også i år kan markeres over hele landet, til tross for stengte kaféer og spisesteder.

Der det er hjerterom er det husrom

Hjerteformen er også et kjennetegn ved den norske vaffelen. Det mest interessante er likevel knyttet til vaffelhjertets pålegg. Her finner vi mange variasjoner. De fleste bruker søte påleggstyper som syltetøy og rømme, strøsukker eller brunost. Kulturelle forskjeller kommer likevel til uttrykk i ulike regioner, og på Helgeland og i Nord-Trøndelag er salt pålegg fast følge på vafler. Kjøttrull, egg og ansjos er ikke uvanlig å finne i disse områdene, noe de fleste østlendinger synes er nokså fremmed. Imidlertid finnes det en avart i Østfold – pølse i vaffel, som mange også synes er en merkelig kombinasjon.

Sommeren 2019 ble det oppdaget en ny og svært sjelden kombinasjon vaffelpålegg i Sandnessjøen: En vaffelelskende innvandrer fra Eritrea lot seg villig intervjue og avbilde med sin egen variant med rømme og sprøstekt løk.

La dette være illustrerende for et viktig prinsipp i den matkulturelle verden – nemlig at ingen ting er rett eller galt. For der det er hjerterom bør det også være husrom for et kulturelt og fargerikt mangfold – også på vaffelhjertet.

Med ønske om en mangfoldig og fin vaffeldag over hele landet!

Les mer om vafler i Store Norske Leksikon.