Nordnorsk jordbruk styrker samfunns­­sikkerhet og beredskap

Bønder produserer mat og bidrar til å opprettholde livskraftige lokalsamfunn. Å synliggjøre jordbrukets mangfoldige koblinger til samfunnet rundt, kan gi økt forståelse for at jordbruket er viktig for samfunnssikkerhet og beredskap, og forhåpentligvis bidra til å styrke jordbruksnæringa i nord.

Tilgang til mat er ingen selvfølge

Den viktigste ressursen for landbasert matproduksjon i Norge generelt og nordområdene spesielt, er gras på inn- og utmark, til fôr for beitedyr som sau, geit og kyr. Dette utgjør bærebjelken i det arktiske landbruket. Drøvtyggere og ikke minst bønder som kan produsere mat, er derfor en svært viktig del av matberedskapen i nord.

Vi kan få økt totalberedskap gjennom å spise mer norsk mat

«Slik bidrar du til Norges beredskap», lyder ordene fra norske myndigheter. Det handler om at vi skal sørge for å klare oss uten butikker og strøm i sju dager. Minst like viktig er det å bidra til at vi fortsatt har matprodusenter som kan produsere maten vår selv om importen skulle hindres. Da handler det om å spise mat produsert på norske ressurser.

SAU - det handler om artsmangfold

Sauen er et beitedyr. Den er utviklet for å bevege seg i kupert terreng og finne fram til spiselige vekster på egenhånd. De grasspisende dyra har satt spor i landskapet i mange tusen år, og bidratt til et rikt artsmangfold - skapt i et samspill mellom mennesker og husdyr.

SAU - det handler om dyrevelferd

Den norske driftsformen for sau gir rom for at husdyra kan utøve sin naturlige atferd. God dyrevelferd er likevel alltid avhengig av at sauebonden kan følge opp slik at hvert individ ivaretas.

SAU – det handler om ressursforvaltning

Rakel bor i ei fjordbygd nokså langt mot nord – i et rimelig bratt terreng, med store utmarksområder. I denne type landskap har fiskebondekulturen stått sterkt, med høsting fra de rike ressursene i hav og på land. Slik er det ikke lenger.

Mat-Norge i rødt, hvitt og blått - kjøttets fargekart på villspor

Sau, geit, rein, ku og gris. Hvem hører ikke hjemme her? Svaret er grisen. Den kan ikke leve av gras. Likevel er grisen gruppert sammen med grasetere og definert som rødt kjøtt. Dette blir det full forvirring av når både helse- og miljøråd skal gis.

Brunosten - en karamell med sterke røtter i vår kulturarv

Brunosten fortjener å få en omtale i forbindelse med ostens dag – til tross for at den ikke er en ekte ost, men mer en karamell. Å forstå brunostens tilblivelse, gir også viktig forståelse for næringsverdien i våre tradisjonelle melkeprodukter. Hva med å prøve deg som yster på eget kjøkken på ostens dag?

De nye kostholdsrådene kan påvirke norsk natur

Dersom de nordiske kostholdsrådene blir vedtatt og fulgt av folk i Norge, vil det føre til en reduksjon i kjøttproduksjon på grasspisende husdyr. Dette kan medføre at kulturlandskap gror igjen med store miljøkonsekvenser.

Beitedyra – en svært viktig del av matberedskapen

Skal kua og sauen ofres på klimaets alter og gjøre oss avhengige av protein produsert på andre lands ressurser? Hva vil dette bety for norsk matsikkerhet?

Sau og ku kan stå på rødlista i framtida, og konsekvensene vil bli store for norsk matsikkerhet

I en verden som preges av uro og uår vies korn stor oppmerksomhet, mens vårt fremste proteinlager, en populasjon med drøvtyggere, blir stemoderlig behandlet.

Strategi om matsikkerhet i utviklingspolitikken er lite troverdig så lenge staten jobber for å bekjempe drøvtyggerne i eget land

I disse dager legger regjeringen fram Norges strategi for matsikkerhet i utviklingspolitikken. Strategien har fått tittelen Kraftsamling mot svolt – ein politikk for auka sjølvforsyning. Det er et paradoks at de norske myndighetene samtidig jobber målrettet for å fjerne drøvtyggerne fra den norske menyen. Dette betyr redusert matproduksjon på egne ressurser, og behov for mer import av protein. Med andre ord - svekket selvforsyning både i eget og andres land.

Vi bør spise mer bygg

Bygg står stødig i norsk landbruk. Våre forgjengere bakte sitt daglige brød av bygg, kokte graut på bygg og brukte byggryn i supper og sodd. Disse sterke tradisjonene bør vi føre videre i en verden som preges av krig, blokader og uår. Slik kan vi øke matsikkerheten for egen befolkning, men også bidra til at matkorn på verdensmarkedet kan fordeles mer rettferdig.

Pinnekjøtt er den mest naturnære julematen

Svineribbe, pinnekjøtt eller lutefisk? Dette er julemat som produseres på svært ulike ressurser. Ribbe av sau er derfor eldre enn ribbe av svin. Som julaftensmat står likevel lutefisken i en særstilling. Hvorfor er det slik?

Den nye regjeringen ønsker mer utmark på menyen, men det haster med å reparere skadeverket

Økt bruk av utmarksbeite står på den nye regjeringens arbeidsliste. Skal dette lykkes bør det umiddelbart settes i verk tiltak for å rette opp skaden som forgjengerne la opp til i sin opplysningsstrategi for et bedre klima. Dette må prioriteres høyt - før både rekruttering av folk til næringa og selvforsyning av mat er en saga blott.

Sesongen for konservert norsk mat er viktigst i Norge

Kokkenes fokus på sesongbaserte råvarer er bærekraftig og bra, under forutsetning av at vi ikke glemmer den aller viktigste sesongen – nemlig sesongen for konservert mat.

Sau og kylling - ytterpunkter til ettertanke i grasnasjonen Norge

I disse dager legges det fram tall for årets inntekter i jordbruket. Kyllingkjøtt gir størst inntekt mens lammekjøtt gir lavest. Dette er enda et signal som gir grunn til alvorlig bekymring for rekruttering til grasnæringene. Nå er det på høy tid å stikke fingeren i norsk jord!

Behov for generalistiske spesialister

Matkunnskap – livsviktig innhold i sikkerhetspakken

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sier at nordmenn bør ha et lager med det viktigste for å overleve, i tilfelle krise. Denne sikkerhetspakken bør også inneholde kunnskap om matproduksjon på lokale ressurser og bærekraftig forvaltning av råvarene – kort og godt den kunnskap som våre forfedre og –mødre naturlig tilegnet seg ut fra behovet for matsikkerhet. I år tilbys verdens første utdanning med dette mål for øyet.

Utmarksbeite - en stor grønn ressurs

FN sier at alle land skal bruke sine egne ressurser til å produsere mat. Norge har 95 % utmark, og halvparten av dette kan gi mat til beitedyr. Det er mulig å doble kjøttproduksjonen som er basert på norske utmarksbeiter, og potensialet for verdiskaping i beitenæringa er stor. En forutsetning er at forbrukerne vil spise mer sau og lam.

Der det er (vaffel)hjerterom er det husrom…

Den 25. mars er dagen for å markere en av våre sterkeste mattradisjoner – vaffelen! Markeringen kan være et hyggelig innslag i korona-tilværelsen, og lar seg gjennomføre enten du sitter på hjemmekontor eller du er i karantene. La lukta av nystekte vafler fylle huset, og nyt denne jernstekte fristelsen. I følge med et åpent sinn og litt faglig påfyll, kan vaffeldagen bli til en ny og mangfoldig matopplevelse.

Mer utmark på menyen

Norges nasjonalrett er fårikål, og denne tradisjonsrike retten forbindes spesielt med høsten. Men vi kan med god samvittighet spise mer sau og lam resten av året også.

Sauen og kua gjør mer enn å rape metangass

Sauen og kua raper metan, men har egenskaper som hjelper oss til å nå flere av FNs 17 bærekraftmål. Dyra omformer gras og krattskog til kjøtt, melk og ull og gjør at mat og tekstilfiber kan produseres lokalt over hele landet – også høyt til fjells og langt mot nord.

Bærekraftige matopplevelser - for miljøet, gjesten og næringene

Den økte interessen for lokalmat og autentiske matopplevelser gir konkurransefortrinn for spisesteder som tilbyr denne type særegne kvaliteter. Miljøutfordringene verden står overfor, styrker oppmerksomheten omkring bruk av natur- og kulturverdier i opplevelsesproduksjonen. Det er derfor en voksende trend å tilby lokale råvarer og lokale spesialiteter. Dette åpner for muligheter for økt bærekraftig verdiskaping i utkantstrøk, der matproduksjonen foregår – som igjen gir grunnlag for bosetting og levende bygder. Hvis mulighetene fullt ut skal la seg realisere, kreves tverrfaglig kompetanseheving langs verdikjeden fra jord og fjord til bord.

Lammelår til påske – en moderne skikk i Norge

Påskelam er et kjent begrep, men kan ha ulike betydninger. Påsken forbindes med lam rundt om på sauegårdene i Norge – men da i sprell levende live, hoppende og lekende i full fart, når de ikke spiser eller sover. Påskelam på tallerkenen er imidlertid også å finne, og nest etter "fårikål-sesongen" har nordmenn størst forbruk av lam i påsken. Lammelår til påske har ingen lang tradisjon i Norge. Vil du vite hvorfor?

Tradisjonell matkunnskap til nytte for miljøet

Menneskenes matkultur har i uminnelige tider vært basert på fokuset rundt utnyttelse og oppbevaring av næringsstoffer. Hvordan ta vare på skreien når den kommer i store mengder inn mot kysten for å gyte på etterjulsvinteren? Hvordan ta vare på silda som kommer i store stimer til bestemte tider? Hvordan ta vare på alt kornet som står modent om høsten? Hvordan ta vare på melka som strømmer på etter at kua har kalvet, og hvordan ta vare på alle bærene som modnes på seinsommeren? Kunnskap om oppbevaring av mat var allemannseie før i tiden, og kanskje bør vi tilbake dit?