Nordmenns forbruk av sau og lam utgjør bare 10 % av totalt kjøttforbruk. Det er mulig å doble kjøttproduksjonen som er basert på norske utmarksressurser, og Nord-Norge står i en særstilling med spesielt mye ubenyttet utmark. Burde vi gjøre som FN sier, å utnytte våre egne ressurser til å produsere mer mat? Ett nytt spørsmål som da melder seg, er om den norske befolkningen ser fordelene ved å øke forbruket av utmarksbasert kjøtt?

Utmarka gir melk og gras til lammene

Høsten er kommet, og sauer og lam sankes fra utmarksbeite. Store lam vitner om trivsel og god dyrehelse. Lammene har gjerne vokst over 40 kg i løpet av sommeren, på utelukkende beitegras – først via morens melk og deretter som en ung og fremadstormende grasspisende drøvtygger.

Kjøtt og ull på særnorsk vis

Den norske driftsformen følger naturens svingninger. Sesongens første grasspirer er spesielt næringsrike, noe som gir mordyra høy melkeproduksjon. Slik får lammene en god start på livet med mye melk og omsorg fra mor. Når lammenes evne til å fordøye gras er blitt godt etablert litt senere i sesongen, overtar graset som hovednæring for lammene. Sauenes melkeproduksjon avtar etter hvert som lammene lærer seg å stå på egne bein i matfatet. Tidspunktet for naturlig avvenning nærmer seg utover høsten, og lammene slaktes etter en lang beiteperiode i norsk utmark sammen med mor. En slik naturnær driftsform er selve kjennetegnet på norske lam.

Frittgående entreprenør

Oppveksten sammen med mora, der sauer og lam får anledning til å utøve naturlig atferd fram til slakting, skiller sauedrifta markant fra kjøttproduksjon på énmaga husdyr som svin og kylling som ikke kan leve av gras. Produksjonen går litt saktere siden mye av energien fra beitegraset brukes til bevegelse, men dette er avgjørende for å kunne utnytte ressursene som énmaga dyr ikke kan bruke. Dyra har tilgang til et mangfold av planter i utmarka, og beitedyra velger selv ut vekster som er mest næringsrike og som de til enhver tid trenger for å dekke næringsbehovet. Beitedyra gis gode muligheter for naturlig atferd, og fungerer samtidig som fôrhøstere i utmarka. En viktig bieffekt er åpne landskap som verdsettes i turisme, rekreasjon og friluftsliv.

Overproduksjon eller underforbruk?

Til tross for at bare 10 % av nordmenns kjøttforbruk utgjøres av småfe, snakkes det om overproduksjon av kjøtt fra sau og lam. Nortura, som er markedsregulator for kjøtt i Norge, vil i høst eksportere 1000 tonn halal-slaktet sauekjøtt til Midt-Østen. Disse kundene er svært godt fornøyde med kvaliteten på den norske sauen. Eksport til markeder som verdsetter sauekjøtt, er en langt bedre løsning enn å la beitegraset stå til råtning med påfølgende gjengroing av utmarka. Men vi kunne da vel, i tråd med FNs mål, spise mer kjøtt basert på egne lokale ressurser?

Hverdagslam og fårikål

De siste dagene i september er viet fårikålens dag. Det er flott at utmarkas entreprenør har sin egen merkedag gjennom denne tradisjonsrike retten. Utmarka kan også, med god samvittighet, settes på menyen hele året dersom vi skal øke kjøttforbruket basert på lokale ressurser. Nortura kan i den anledning melde om god salgsvekst av Hverdagslam – noe som er et godt tegn på at norske forbrukere ikke bare lar høstens fårikål stå på årets utmarksmeny. Oppfordringer lyder derfor som følger: Spis lokalt ved å sette utmarka på menyen gjennom hele året.