NATURHISTORIER

Hvorfor er sædceller så forskjellige når de alle har den samme enkle oppgaven?
Hvorfor har sædceller så forskjellig form, når de alle har den samme enkle oppgaven? For å løse dette mysteriet samler museumsforskere inn sædceller fra ulike fuglearter verden rundt.
Sædceller er litt av en gåte. De har en veldig enkel oppgave—å smelte sammen med egget og levere sitt DNA til embryoet. Likevel er formen på sædceller eksepsjonelt mangfoldig på tvers av arter, noe som ser ut til å bryte en av biologiens mest aksepterte regler: at form følger funksjon.
Så hvorfor kommer sædceller i så mange former og størrelser når de har den samme enkle oppgaven hos alle arter? Dette tilsynelatende enkle spørsmålet har stor betydning for vår forståelse av hvordan arter utvikler seg og hvordan nye arter dannes.
Forskningsgruppen for Evolusjonær kjønnsforskning (SERG) ved Naturhistorisk museum studerer nettopp dette mysteriet ved å fokusere på en gruppe fugler som kalles spurvefugler. Spurvefugler utgjør over halvparten av alle verdens ca. 10 700 fuglearter og inkluderer arter som skjærer og gråspurv.
I motsetning til den rumpetroll-liknende formen til pattedyrsædceller, har sædceller hos spurvefugler en form som likner mer på et bor eller en skrue, det vil si, de er lange og slanke med spiralformede strukturer langs det meste av cellen—og de snurrer de rundt sin lengdeakse når de svømmer.
Vi er spesielt interessert i å forstå hvordan disse cellene har endret seg opp gjennom evolusjonen, noe som krever at vi undersøker formen på cellene hos mange arter.
Vår forskningsgruppe har vist at lengden på sædcellene er mer lik blant hanner hos arter hvor flere hanners sædceller konkurrerer om å befrukte eggene i et kull. Dette tyder på at det å ha en optimal sædcellelengde er viktigere hos slike arter.
Når vi analyserer hvordan arters sædcellelengde fordeler seg på det fylogenetiske treet—som illustrerer slektskapet mellom arter—ser vi at lengden forandrer seg raskere i noen grupper enn i andre, noe som kan indikere sterkere seleksjon hos disse artene.
Da kan vi også teste om sædcellenes egenskaper påvirker hvor raskt nye arter dannes, noe som er en rimelig hypotese hvis sædceller er mindre effektive til å samhandle med kjønnskanalen og befrukte eggene til en hunn hos en annen art.

En ganske utfordrende—men også spennende!—oppgave er altså å samle sædcelleprøver fra hele slektstreet til spurvefuglene. Vi har tidligere tatt prøver av mange arter som lever i Europa, østlige Nord-Amerika, vestlige og sørlige Afrika, og Sørøst-Asia, men mange habitater og regioner gjenstår.

Også i år har vi utført flere feltekspedisjoner, sammen med lokale samarbeidspartnere, for å samle inn sædceller fra nye arter. For å samle sædcelleprøvene bruker vi en skånsom teknikk, såkalt kloakkmassasje, som ikke skader fulgene.
Feltarbeidet foregikk i eikesavannehabitater og fjellenger—en berikende opplevelse både på det personlige og vitenskapelige plan! Nylig kom vi hjem fra en tur til New Zealand, hvor vi tok prøver fra innførte europeiske arter for å undersøke evolusjon over en veldig kort tidsskala.
Nå som prøvene er innrullert i museets samling, kan vi starte å måle og analysere sædcellene. Forhåpentligvis vil analysene avsløre flere av sædcellenes hemmeligheter og hvordan disse gåtefulle cellene har påvirket det slående artsmangfoldet på jorda.
artikler FRA VÅRE EIERE
flere hundre ledige jobber:
stilling.forskning.no
-
FoU-ansvarlig
Søknadsfrist: 16.02.2025
-
Forskning.no søker kurs- og salgsansvarlig
Søknadsfrist: 09.02.2025
-
Kombinert forskningsstilling (PhD- stipendiat) og LIS3 i ortopedi
Søknadsfrist: 23.02.2025
-
Administrerende direktør
Søknadsfrist: 28.02.2025
-
Nye medlemmer til faggruppen for CITES for perioden 2025 – 2026
Søknadsfrist: 12.02.2025
-
Forskningssjef
Søknadsfrist: 10.02.2025
-
Instituttledere
Søknadsfrist: Løpende
-
Forskningssjef til By- og regionforskningsinstituttet NIBR
Søknadsfrist: 16.02.2025
-
Stillingsannonse hos forskning.no
Ta kontakt med Preben ForbergTelefon 41 31 08 79 eller preben@forskning.no
Artikler fra VÅRE EIERE
FRA ANDRE NETTSTEDER: notiser og pressemeldinger
-
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
NTNU-fysiker Sol Jacobsen hedres i Australia
-
VID
Rekordmange doktorgrader ved VID
-
Universitetet i Oslo
Ny teknologi gjør det enklere å utvikle modellsystemer til forskning
-
Framsenteret
Isbreene viser seg fram på Framsenteret
-
Norges Geotekniske Institutt
Svimlende kostnader for å rense PFAS-forurensning i Europa
-
Høgskulen i Volda
Rekordstor tildeling til satsing på kunstig intelligens i Volda
-
Norges geologiske undersøkelse
Jordprøver indikerer mineraler og metaller
-
Norsk Polarinstitutt
La fram ny klima- og miljørapport: Hele kloden rammes av oppvarmingen
-
Universitetet i Oslo
Professor Jon Ove Hagen tildelt æresmedlemskap i International Glaciological Society
-
Universitetet i Oslo
Else-Ragnhild Neumann Award 2024 er tildelt Joanna Dziadkowiec
-
Nasjonalt senter for e-helseforskning
Stein Olav Skrøvseth trer av som leder for Nasjonalt senter for e-helseforskning etter ni år
-
Universitetet i Oslo
EU-prosjektet COMBINE skal bidra til bedre pandemiberedskap
-
Universitetet i Stavanger
Forskere undersøker effekten av Stavangers 900-årsjubileum
-
Nord universitet
Snart ny sesong med Responsecast, ein podcast om forsking på sport og samfunn
-
Nord universitet
Nord universitet sikrar 3 millionar til internasjonal arktisk utdanning
-
Nord universitet
Astrid Dankertsen og Ann-Torill Tørrisplass skal sitte i redaktørstolen for Tidsskrift for kjønnsforskning de neste 2 årene
-
Høgskulen i Volda
Volda-forskarar går i djupna på framtidsferdigheiter i ei ny bok
-
Universitetet i Oslo
Rektorvalgkampen er i gang!
-
Norsk Utenrikspolitisk Institutt
Tre nye redaktørar tek over styringa i NUPI-tidsskriftet Internasjonal Politikk (IP)
-
Universitetet i Oslo
Nytt forskningssenter for CO2-lagring feiret ved UiO
-
Nord universitet
Forskere håper å knekke giftkoden
-
Norges geologiske undersøkelse (NGU)
Heder til NGU-nestor Arne Bjørlykke
-
Universitetet i Oslo
Gunn Elisabeth Birkelund går av etter fire år som generalsekretær i Det Norske Videnskaps-Akademi
-
Framsenteret
NGI blir nytt medlem av Framsenteret i Tromsø
-
Akvaplan-niva
Forskere vil utvikle varslingssystem for den brennende perlesnormaneten
-
UiT Norges arktiske universitet
Professor Robert Jenssen blir del av rådgivingskomité for intelligente systemer
-
Norges geologiske undersøkelse
Prisdryss til NGU-forskere
-
Universitetet i Innlandet
Peer Jacob Svenkerud får fire nye år som rektor
-
Nord universitet
– Endeleg blir helsefagarbeidarar forska på
-
Nord universitet
Forskarar samlar og studerer historier om ungdoms oppleving av betring
-
Nord universitet
Forskar Astrid Marie Holand har utgitt ei bok om tid
-
Fridtjof Nansens Institutt
Siddharth Sareen vinner pris for energibok
-
Universitetet i Innlandet
Innlandsbenken på Stortinget tror det nye universitetet vil sikre god utdanning og forskning for regionen i årene som kommer
-
Universitetet i Stavanger
Forskere ved UiS har fått midler til forskning på hjemmeboende eldre
-
Universitetet i Oslo
Bruk av komplekse lyskilder kan gjøre det lettere å avdekke alvorlige sykdommer
-
Universitetet i Oslo
Johannes Espolin Roksund Hov har fått midler for å undersøke samspillet mellom tarmbakterier og utviklingen av alvorlige leversykdommer
-
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO)
Forskningsprojektet Re:Structure får midler for å forebygge ungt utenforskap
-
Universitetet i Oslo
Shahram Bahrami får midler til forskning på Alzheimer
-
UiT Norges arktiske universitet
Partnerdagen: Hva kan gjøres for at forskere og næringsliv skal jobbe tettere sammen for å skape arbeidsplasser og innovasjon i Nord-Norge?
-
Universitetet i Oslo
To forskere fra SV-fakultetet får midler for å forske på arbeidskontrakter og konjunkturer, og på tillit i samfunnet
-
Høgskulen på Vestlandet
Tilsette heidra for arbeid innan utdanning, forsking, språk og inkludering
-
Universitetet i Innlandet
Nye ansvarlige redaktører for Norsk Geografisk Tidsskrift
-
UiT Norges arktiske universitet
Forskningsprosjektet Arven etter Nansen har landet
-
Universitetet i Oslo
Innovasjonsmidlar til forsking på endringar på RNA i kreftceller
-
NTNU
43 ERC-millioner til forskning på genvariasjoner hos dyr og på molekylmodeller
-
Framsenteret
Nye medlemmer i styringsgruppa i Framsenteret
-
Universitetet i Stavanger
Stor interesse for minnebanken om Kielland-ulykken
-
Nofima
Er restråstoff fra kylling nøkkelen til grønnere laksefôr?
-
Framsenteret
Hva inneholder snøen som blir dumpet i havet?
-
Universitetet i Oslo
Forfatter Ingvild H. Rishøi har tro på litteraturens kraft