NATURHISTORIER
Hvorfor er sædceller så forskjellige når de alle har den samme enkle oppgaven?
Hvorfor har sædceller så forskjellig form, når de alle har den samme enkle oppgaven? For å løse dette mysteriet samler museumsforskere inn sædceller fra ulike fuglearter verden rundt.
Sædceller er litt av en gåte. De har en veldig enkel oppgave—å smelte sammen med egget og levere sitt DNA til embryoet. Likevel er formen på sædceller eksepsjonelt mangfoldig på tvers av arter, noe som ser ut til å bryte en av biologiens mest aksepterte regler: at form følger funksjon.
Så hvorfor kommer sædceller i så mange former og størrelser når de har den samme enkle oppgaven hos alle arter? Dette tilsynelatende enkle spørsmålet har stor betydning for vår forståelse av hvordan arter utvikler seg og hvordan nye arter dannes.
Forskningsgruppen for Evolusjonær kjønnsforskning (SERG) ved Naturhistorisk museum studerer nettopp dette mysteriet ved å fokusere på en gruppe fugler som kalles spurvefugler. Spurvefugler utgjør over halvparten av alle verdens ca. 10 700 fuglearter og inkluderer arter som skjærer og gråspurv.
I motsetning til den rumpetroll-liknende formen til pattedyrsædceller, har sædceller hos spurvefugler en form som likner mer på et bor eller en skrue, det vil si, de er lange og slanke med spiralformede strukturer langs det meste av cellen—og de snurrer de rundt sin lengdeakse når de svømmer.
Vi er spesielt interessert i å forstå hvordan disse cellene har endret seg opp gjennom evolusjonen, noe som krever at vi undersøker formen på cellene hos mange arter.
Vår forskningsgruppe har vist at lengden på sædcellene er mer lik blant hanner hos arter hvor flere hanners sædceller konkurrerer om å befrukte eggene i et kull. Dette tyder på at det å ha en optimal sædcellelengde er viktigere hos slike arter.
Når vi analyserer hvordan arters sædcellelengde fordeler seg på det fylogenetiske treet—som illustrerer slektskapet mellom arter—ser vi at lengden forandrer seg raskere i noen grupper enn i andre, noe som kan indikere sterkere seleksjon hos disse artene.
Da kan vi også teste om sædcellenes egenskaper påvirker hvor raskt nye arter dannes, noe som er en rimelig hypotese hvis sædceller er mindre effektive til å samhandle med kjønnskanalen og befrukte eggene til en hunn hos en annen art.
En ganske utfordrende—men også spennende!—oppgave er altså å samle sædcelleprøver fra hele slektstreet til spurvefuglene. Vi har tidligere tatt prøver av mange arter som lever i Europa, østlige Nord-Amerika, vestlige og sørlige Afrika, og Sørøst-Asia, men mange habitater og regioner gjenstår.
Også i år har vi utført flere feltekspedisjoner, sammen med lokale samarbeidspartnere, for å samle inn sædceller fra nye arter. For å samle sædcelleprøvene bruker vi en skånsom teknikk, såkalt kloakkmassasje, som ikke skader fulgene.
Feltarbeidet foregikk i eikesavannehabitater og fjellenger—en berikende opplevelse både på det personlige og vitenskapelige plan! Nylig kom vi hjem fra en tur til New Zealand, hvor vi tok prøver fra innførte europeiske arter for å undersøke evolusjon over en veldig kort tidsskala.
Nå som prøvene er innrullert i museets samling, kan vi starte å måle og analysere sædcellene. Forhåpentligvis vil analysene avsløre flere av sædcellenes hemmeligheter og hvordan disse gåtefulle cellene har påvirket det slående artsmangfoldet på jorda.
MEST LEST
artikler FRA VÅRE EIERE
flere hundre ledige jobber:
stilling.forskning.no
-
PhD position in Safe AI for Robotic Autonomous Systems
Deadline: 01.12.2026
-
Postdoktor innen global helse
Søknadsfrist: 03.01.2027
-
Førsteamanuensis i maskinteknikk
Søknadsfrist: 06.12.2026
-
Forskere innen arbeid og velferd
Søknadsfrist: 21.11.2026
-
Postdoctoral Fellows in Educational Measurement
Deadline: 04.12.2026
artikler FRA VÅRE EIERE
artikler FRA VÅRE EIERE
FRA ANDRE NETTSTEDER: notiser og pressemeldinger
-
Norsk Polarinstitutt
Tidligere faglige vurderinger av iskantsonen er styrket
-
Norsk Polarinstitutt
Tokt til barske havområder: Hva skjer med isbremmene rundt Dronning Maud Land i Antarktis?
-
VID vitenskapelige høgskole
Ny rapport: Slik fungerer samarbeidet mellom fagskoler og bedrifter
-
Norges Handelshøyskole
NHH deltar i prosjekt støttet av det Det europeiske forskningsrådet med 12,5 millioner euro
-
Politihøgskolen
Politihøgskolen lanserer nyhetsbrev! Meld deg på og motta nyheter om forskning, fagutvikling og arrangementer
-
Politihøgskolen
Fem millioner svenske kroner til forskning på politiets arbeid mot organisert kriminalitet
-
VID vitenskapelige høgskole
VID har utnevnt to nye æresdoktorer
-
VID vitenskapelige høgskole
Styret starter jakten på VIDs neste rektor
-
VID vitenskapelige høgskole
Ingjerd Hvatum har fått Årets Gylne penn
-
Norges forskningsråd
Har verksemda di ei utfordring ho ikkje har løysinga på? Les meir og søk om støtte til forprosjekt
-
Norges forskningsråd
Høgtflygande vindkraft utvikla gjennom eit langsiktig innovasjonsløp
-
Norges forskningsråd
Fra forskning til bedrift for å gjøre oss tryggere på internett
-
Norges forskningsråd
Nofence: Virtuelle gjerde som endrar landbruket
-
Norges forskningsråd
Kva skal forskinga forandre? Finalistane i Forskar Grand Prix prøver å finne svar på svært ulike spørsmål
-
Høyskolen Kristiania
Ny europeisk standard for interiørarkitekter – ledet fra Kristiania
-
Norges geologiske undersøkelse
Fire norske utmerkelser for geologi i verdensklasse
-
Norsk Polarinstitutt
Tidligere faglige vurderinger av iskantsonen er styrket
-
OsloMet
OsloMet og Nav vidarefører samarbeidet om Kompetansesenter for arbeidsinkludering i seks nye år
-
AHO
AHO rykker opp i Europaligaen i landskapsarkitektur
-
Framsenteret
Her er programmet for Framdagene i Tromsø 18. og 19. november
-
Høyskolen Kristiania
Forskere skal samarbeide med ukrainske fagmiljøer for å styrke norsk beredskap.
-
Nord universitet
– Det har vært tøft, men nå er jeg tilbake
-
Norsk institutt for vannforskning (NIVA)
Kunstige rev senkes i Oslofjorden for å gi mer liv
-
Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM)
VKMs nye komité er i gang
-
Universitetet i Sørøst-Norge
USN-professor hylles internasjonalt
-
Universitetet i Oslo
Kan KI vurdere om pasienten faktisk har behov for cellegiftbehandling?
-
Universitetet i Oslo
– Kvanteteknologi er ingen hype
-
Nord universitet
Varsler endringer i havets matfat
-
Nord universitet
Forskningsprosjektet som ble en familie
-
Nord universitet
Ministeren løftet fram Nord universitets betydning for utdanning, forskning og innovasjon i nord
-
Nord universitet
Nytt forskningssamarbeid i nord. Nord universitet er vertskap
-
Norsk institutt for kulturminneforskning
NIKU-forsker valgt inn i styret i European Association of Archaeologists (EAA)
-
UiT Norges arktiske universitet
Ønsker mer samarbeid med urfolk for å styrke totalforsvaret
-
UiT Norges arktiske universitet
Forsker på fiskeriavtale som går mot strømmen
-
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Hun vil bytte ut frykten for å feile med gleden ved å lære
-
Universitetet i Sørøst-Norge
USN styrker forskningssamarbeidet med Sør-Korea om produksjon av grønt hydrogen
-
Universitetet i Sørøst-Norge
USN får millioner til nytt forskningsutstyr
-
Universitetet i Oslo
Millionstøtte til utforskning av jordens magnetfelt og betydningen for liv
-
Universitetet i Oslo
Nobelprisfavoritter: Hvem får den i 2026?
-
Fridtjof Nansens Institutt
Forsker skal se på hvordan sikkerhetspolitikken treffer bakken i nord
-
UiT Norges arktiske universitet
Utvidar rommet for samarbeid mellom UiT og University of Cambridge
-
Transportøkonomisk institutt
Bjørne Grimsrud fortsetter som administrerende direktør ved TØI
-
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
Nytt forskningsprosjekt skal hjelpe unge å finne pålitelig informasjon i KI-søk
-
Norsk Polarinstitutt
Inngår samarbeidsavtale med Canada
-
Norsk Polarinstitutt
Norsk Polarinstitutt med i to nye infrastrukturprosjekter
-
NIVA
Nå skal norsk havbunn kartlegges med droner og kunstig intelligens
-
Institutt for energiteknikk
IFE bidrar til nytt instrument ved Europas kraftigste nøytronkilde
-
Universitetet i Oslo
Professor Jan Grue og kollegaer skal forske på hva slags liv vi som samfunn ser som ønsket og uønsket
-
Institutt for energiteknikk (IFE)
IFE sentral bidragsyter til første ferdigstilte instrument ved Europas kraftigste nøytronkilde
-
Universitetet i Stavanger
40 millioner til forskning på planter og dyr som kulturarv