
Blogg: Naturhistorier
NATURHISTORIER

Zombie-soppen Cordyceps var her lenge før mennesker og kommer til å være her lenge etter vi er borte
Mister du nattesøvn over alt mylderet rundt Cordyceps fra TV-serien The Last of Us, trenger du ikke lenger bekymre deg. Denne mystiske soppen er ingen fare for mennesker og har vært blant oss siden tidenes morgen.
Mange av oss sitter om dagen klistret til tv-skjermen. Serien The last of us (HBO) utforsker et scenario der en patogen sopp muterer og kan infisere mennesker. For mange startet nysgjerrigheten rundt Cordyceps allerede i 2013 da den originale historien ble lansert som et spill eksklusivt for Playstation. I 2020 kom oppfølgeren, og nå, tv-serien.
Denne soppen som gjør mennesker om til zombier finnes jo på ekte.
Udøde mennesker som tar over verden, zombier, har alltid vært et pop-kulturelt fenomen, men zombie-sjangeren har kanskje aldri vært mer populær enn det den er nå. For mange pirres muligens nysgjerrigheten av hvor virkelighetsnært hendelsene i The last of us virker.
Denne soppen som gjør mennesker om til zombier finnes jo på ekte. Av alle forskjellige måter «zombier» kommer til live i ulike historier og fantasier, blant annet voodoo, virus eller atomulykker, så er vel denne soppen kanskje den mest virkelighetsnære. Men hvor sannsynlig er det at denne soppen kan ta over hjernen til ett menneske på ekte?
Sopp generelt, har hatt en stor innvirkning på menneskets historie. Meldrøye-soppen, som infiserer korn, har blitt koblet til episoder med massehysteri slik som heksebrenningen i Salem. Denne soppen, Claviveps purpurea, inneholder alkoloider som etterlikner stoffet LSD som kan ha sterke hallusinogeniske effekter på mennesker.
Det finnes til og med evolusjonære teorier som prøver å forklare menneskets intelligens ved at primitive menneskeaper spiste hallusinogene sopper og dermed utnyttet LSD og psilocybin sin evne til å danne nye synapser i hjernen. Disse teoriene er vanskelige å etterprøve, men både fra arkeologiske funn og gamle skrifter vet vi at sopp, både som mat og rusmiddel, har gått hånd i hånd med mennesker gjennom store deler av historien.
Cordyceps sin taksonomi er veldig komplisert. Cordyceps brukes ofte som en fellesbetegnelse på all sopp som infiserer og tar over og «zombifiserer» insekter. I ordenen Hypocreales finner vi Cordicipitaceae og Ophiocordycipitaceae. I disse to familiene finner vi alle soppene som opptrer i insekter, på samme måte som i The last of us. Disse soppene kalles i Norge for snylteklubber på grunn av det klubbeliknenede fruktlegmet som spirer ut av insektet etter det dør.
Når et insekt blir infisert av sporene til et voksent individ, begynner det å vokse hyfer. Hyfer er «kroppen» til soppen og disse hyfene tar over mye av det indre vevet til insektet. Når hyfene har fått tilstrekkelig med vekst inne i insektet, skiller soppen ut stoffer som får insektet til å oppføre seg på en måte det ellers ikke ville gjort.
Hos maur vil ofte soppen få mauren til å oppsøke områder med høy luftfuktighet som er gunstig for soppens vekst. Et stykke over bakken, som et gresstrå er et bra sted. Her biter mauren seg fast i gresset og fruktlegmet kan spire ut mauren og spre sporene sine til andre maur i nærheten. Se video under:
Denne prosessen har en veldig viktig økologisk funksjon. Cordyceps sørger for at at det ikke blir for mange insekter. Selv om det i dag er mye snakk om at insektene forsvinner så kan populasjoner av insekter bli veldig store enkelte steder.
Et økosystem i balanse har ikke én gruppe dyr som for overhånd – slikt sett er cordyceps-infeksjoner i naturen er tegn på ett sunt økosystem, siden det bidrar til å holde insekstbestandene i sjakk.
Sykdommer som pest og bølger med influensa hos mennesker kan med et litt distansert syn sees på som populasjonskontrollerende i områder med høy tetthet av mennesker. Rett og slett naturens måte å opprettholde balanse.
Men kan denne soppen infisere mennesker på ekte? I The last of us ser vi en tolkning av hvordan mennesker kanskje ville oppført seg som resultat av infeksjon. Problemet med smitteoverføring til mennesker er at nesten alle snylteklubber har hatt lang tid på å utvikle seg sammen med insektet de infiserer. Samtlige av snylteklubbene er spesialister og infiserer kun én insektart. En slik spesialisering og tett rivalisering tar ofte millioner av år.

Mennesker og cordyceps har ikke hatt denne tette omgangen og soppen kan derfor ikke infisere mennesker. I tillegg har mennesker en mye høyere kjernetemperatur enn det insektene har, og soppen vil ikke overleve i kroppene våre. I senere tid har det blitt spekulert i at dersom klimaendringene fortsetter, må Cordyceps utvikle seg til å tolerere høyere temperaturer og dermed kanskje tilpasse seg mennesker? Neppe.
Mennesker og andre pattedyr er ganske mye varmere enn insekter, så klimaendringer med ett par graders økning vil nok ikke være nok til at disse soppene skal kunne ta over hjernene våre.
En større trussel for mennesker er andre typer sopp, bakterier og virus. Alle disse kan kort kalles for mikrober. Mikrober generelt kan bli en større trussel for mennesker i fremtiden. Om klimaendringene fortsetter får mikrobene større arealer å bre seg på i tillegg til at de må tilpasse seg et varmere klima. Disse årsakene kan få mikrober til å undergå nokså rask evolusjon i forhold til andre organismer.
Tilpasningene som blir fordelaktige for disse mikrobene i fremtiden, kan og medføre større risiko for mennesker. Men Cordyceps er det altså ikke noe vits å være redd for. Snarere tvert i mot. En av verdens 100 mest viktige medisiner, ifølge FN, er Ciklosporin. Dette middelet kommer fra nettopp Cordyceps og brukes som ett immundempende middel for mennesker som får transplantert et organ slik at kroppen ikke frastøter seg det fremmede organet.
Tradisjonell kinesisk medisin har også mange bruksområder for cordiceps, selv om få av plagene cordiceps brukes mot er vitenskapelig bekreftet.
Cordyceps finnes der det finnes insekter, og insekter finnes over alt. Cordyceps var her lenge før mennesker og kommer til å være her lenge etter vi er borte. Har du ikke vært plaget av Cordyceps før, kommer du neppe til å bli det i fremtiden heller.
LES OGSÅ:
Artikler FRA VÅRE EIERE
stilling.forskning.no
-
Avdelingsdirektør for Nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø og helse
Søknadsfrist: 17.04.2023
-
Rådgivere - forskningsdata
Søknadsfrist: 10.04.2023
-
Administrasjonssjef - Senter for fremragende forskning (SFF)
Søknadsfrist: 12.04.2023
-
Divisjonsdirektør (Akvakultur)
Søknadsfrist: 11.04.2023
-
Førsteamanuensis / førstelektor i pedagogikk
Søknadsfrist: 16.04.2023
-
Controller / prosjektcontroller
Søknadsfrist: 13.04.2023
-
Kunnskaps- og forskningskoordinator
Søknadsfrist: 10.04.2023
-
Kvantitativ samfunnsforsker
Søknadsfrist: 11.04.2023
-
Stipendiat innen bærekraftige helsetjenester
Søknadsfrist: 03.04.2023
-
CEO - ACD Pharma
Søknadsfrist: Snarest
-
Direktør - HL-senteret
Søknadsfrist: 23.04.2023
-
Forskningsleder innen rehabilitering av kombinerte sansetap
Søknadsfrist: 01.04.2023
-
Stillingsannonse hos forskning.no
Ta kontakt med Preben ForbergTelefon 41 31 08 79 eller [email protected]
Artikler fra VÅRE EIERE
INNHOLD FRA ANDRE NETTSTEDER: notiser og pressemeldinger
-
OsloMet – storbyuniversitetet
Forskere skal undersøke de store flyktningstrømmene i Europa
-
Universitetet i Sørøst-Norge
Fem strategiske forskningsområder vil prege USNs forskning de neste fire årene
-
OsloMet – storbyuniversitetet
Skal forske på diskriminering i arbeidslivet
-
Vitenskapskomiteen for mat og miljø
VKM skal vurdere helserisiko ved å spise grillet mat
-
Norges geologiske undersøkelse
Regjeringen forslår obligatorisk plikt til å melde inn grunnundersøkelser og naturfareutredninger
-
Statens vegvesen
Fremtidens overvåking av utslipp fra tunnelvaskevann blir digital
-
Norsk institutt for naturforskning
Barn vant lego-konkurranse med vindturbiner med svarte vinger
-
Universitetet i Oslo
Universitetet i Oslo lanserte tverrfagleg satsing på demokrati
-
VID vitenskapelige høgskole
Stavanger kommune inngår et forskningssamarbeid om helse med VID vitenskapelige høgskole og Universitetet i Stavanger
-
Universitetet i Oslo
Ærespris i nevrologi tildelt May-Britt Moser og Edvard Moser
-
PRIO
Fredsforskningsinstituttet PRIO blir nytt medlem av forskning.no
-
Framsenteret
Den 12. utgaven av det engelskspråklige magasinet Fram Forum er nå tilgjengelig
-
Universitetet i Oslo
Ved innovasjonsprogrammet SPARK Norway vil de løse medisinske utfordringer med innovasjon
-
Universitetet i Oslo
Ny leder ved Institutt for eksperimentell medisinsk forskning vil satse på samarbeid og unge forskere
-
Universitetet i Sørøst-Norge
Drammen vil bli klimanøytral og blir del av EU-prosjektet NetZeroCity
-
Universitetet i Stavanger
Ny toppleiing på UiS. Desse tre er rektor Klaus Mohns næraste medarbeidarar for dei neste fire åra
-
Nord universitet
Forsker har utviklet modell for å hjelpe bedrifter å lykkes med spillifisering
-
Nord universitet
Egil Solli er ny studiestedsleder i Levanger
-
Nord universitet
Hun sprer håp for truede urfolksspråk
-
Nord universitet
TechLab offisielt åpnet i Mo i Rana
-
Høgskolen i Innlandet
De kom til Norge fra Iran for å ta master i bioteknologi. Nå er de del av et stort forskningsprosjekt
-
Høgskolen i Innlandet
Maria Olsson er valgt ut som en av to prosjektledere i programmet Young CAS ved Det Norske Vitenskapsakademi
-
Veterinærinstituttet
Veterinærinstituttet deltar i prosjekt som skal redusere risikoen for pandemier
-
Norges forskningsråd
Forskningsrådet har delt ut 76 millioner til utvikling av mer effektive tjenester i offentlig sektor
-
Urfolkshistorie og været i Calcutta: To Marie Curie-stipend til forskere på UiS
-
Framsenteret
Framsenteret inviterer til seminar om bærekraftig forvaltning av økt menneskelig aktivitet i Polhavet
-
Universitetet i Sørøst-Norge
NAV og Universitetet i Sørøst-Norge samarbeider om å få flere unge inn i utdanning og arbeid
-
Høgskulen i Volda
Journaliststudenter trener forskere i formidling
-
Universitetet i Oslo
Studie av norske kunstnere med minoritetsbakgrunn ble til utstilling om rasisme og utenforskap
-
Høgskolen i Innlandet
Skal undersøke hvordan fôring av rein vil påvirke dyrevelferd, helse, mattrygghet, og samisk kultur og tradisjoner
-
Universitetet i Oslo
Elever fikk forske på syreskader på tennene
-
Nordlandsforskning
Arctic Cluster Team (ACT) har blitt tildelt det europeiske GOLD-merket Excel in Cluster Excellence
-
Høyskolen Kristiania
Arrangerer Kristiania-frokost om kunstig intelligens
-
Meteorologisk institutt
Meteorologisk institutt har fått midler for å bygge en ny infrastruktur for å gjøre klimaanalyse
-
Universitetet i Oslo
Alessandro Rippa har fått EU-midler for å forske på betydningen av rav
-
Høyskolen Kristiania
Da «Folk og røvere i Kardemomme by» hadde premiere, fikk Colosseum Kino hjelp fra Kristianias fagstab
-
Nordlandsforskning
Forskere skal undersøke hvordan det er å leve som skeiv i religiøse miljøer i Norge
-
NIBIO
Utdanning av ph.d.-stipendiater kan bidra til en mer sirkulær utnyttelse av treressursene våre
-
Norsk Polarinstitutt
25-årsjubileum for miljøprotokollen for vern av Antarktis
-
NTNU
Prorektor Toril Nagelhus Hernes er tatt opp som medlem av EUA Expert Group on Innovation
-
Universitetet i Oslo
Verdens største nøytronmikroskop under bygging
-
Universitetet i Oslo
Sabrina Sartori skal lede prestisje-organisasjon for materialforskere
-
Nord universitet
Utgir bok om behandling tilpasset de individuelle behov i helsevesenet
-
Nord universitet
De vil samle aktuelle aktører til debatt om utfordringer skolen og lærerutdanningen står overfor
-
Norsk institutt for naturforskning
Forskere har undersøkt om tiltak for truet natur nytter
-
Framsenteret
Polaria i Tromsø skal utvides og oppgraderes. Arbeidet starter allerede i vinter
-
Kreftforeningen
Seks forskningsprosjekter får millionstøtte fra «Kreftforeningens pionerprosjekter»
-
Høgskolen i Østfold
Forskere tar i bruk kunstig intelligens for å gjenkjenne historisk, norsk håndskrift
-
Høgskulen på Vestlandet
Professor Dhayalan Velauthapillai har vunne HVLs Forsking – og utviklingspris for sitt arbeid for rein energi til alle
-
Sikt
Ytterligere 15 land har deltatt i den europeiske spørreundersøkelsen ESS om verdier og holdninger