Blogg: Naturhistorier

NATURHISTORIER

Cordyceps finnes der det finnes insekter, og insekter finnes over alt.

(Foto: Shutterstock / NTB)

Zombie-soppen Cordyceps var her lenge før mennesker og kommer til å være her lenge etter vi er borte

Mister du nattesøvn over alt mylderet rundt Cordyceps fra TV-serien The Last of Us, trenger du ikke lenger bekymre deg. Denne mystiske soppen er ingen fare for mennesker og har vært blant oss siden tidenes morgen.

Sondre Brekkhus Biolog og formilder, Naturhistorisk museum

Publisert 09.03.2023 - 16:37

Mange av oss sitter om dagen klistret til tv-skjermen. Serien The last of us (HBO) utforsker et scenario der en patogen sopp muterer og kan infisere mennesker. For mange startet nysgjerrigheten rundt Cordyceps allerede i 2013 da den originale historien ble lansert som et spill eksklusivt for Playstation. I 2020 kom oppfølgeren, og nå, tv-serien.

Denne soppen som gjør mennesker om til zombier finnes jo på ekte.

Udøde mennesker som tar over verden, zombier, har alltid vært et pop-kulturelt fenomen, men zombie-sjangeren har kanskje aldri vært mer populær enn det den er nå. For mange pirres muligens nysgjerrigheten av hvor virkelighetsnært hendelsene i The last of us virker.

Denne soppen som gjør mennesker om til zombier finnes jo på ekte. Av alle forskjellige måter «zombier» kommer til live i ulike historier og fantasier, blant annet voodoo, virus eller atomulykker, så er vel denne soppen kanskje den mest virkelighetsnære. Men hvor sannsynlig er det at denne soppen kan ta over hjernen til ett menneske på ekte?

Sopp generelt, har hatt en stor innvirkning på menneskets historie. Meldrøye-soppen, som infiserer korn, har blitt koblet til episoder med massehysteri slik som heksebrenningen i Salem. Denne soppen, Claviveps purpurea, inneholder alkoloider som etterlikner stoffet LSD som kan ha sterke hallusinogeniske effekter på mennesker.

Det finnes til og med evolusjonære teorier som prøver å forklare menneskets intelligens ved at primitive menneskeaper spiste hallusinogene sopper og dermed utnyttet LSD og psilocybin sin evne til å danne nye synapser i hjernen. Disse teoriene er vanskelige å etterprøve, men både fra arkeologiske funn og gamle skrifter vet vi at sopp, både som mat og rusmiddel, har gått hånd i hånd med mennesker gjennom store deler av historien.

Cordyceps sin taksonomi er veldig komplisert. Cordyceps brukes ofte som en fellesbetegnelse på all sopp som infiserer og tar over og «zombifiserer» insekter. I ordenen Hypocreales finner vi Cordicipitaceae og Ophiocordycipitaceae. I disse to familiene finner vi alle soppene som opptrer i insekter, på samme måte som i The last of us. Disse soppene kalles i Norge for snylteklubber på grunn av det klubbeliknenede fruktlegmet som spirer ut av insektet etter det dør.

Når et insekt blir infisert av sporene til et voksent individ, begynner det å vokse hyfer. Hyfer er «kroppen» til soppen og disse hyfene tar over mye av det indre vevet til insektet. Når hyfene har fått tilstrekkelig med vekst inne i insektet, skiller soppen ut stoffer som får insektet til å oppføre seg på en måte det ellers ikke ville gjort.

Hos maur vil ofte soppen få mauren til å oppsøke områder med høy luftfuktighet som er gunstig for soppens vekst. Et stykke over bakken, som et gresstrå er et bra sted. Her biter mauren seg fast i gresset og fruktlegmet kan spire ut mauren og spre sporene sine til andre maur i nærheten. Se video under:

Denne prosessen har en veldig viktig økologisk funksjon. Cordyceps sørger for at at det ikke blir for mange insekter. Selv om det i dag er mye snakk om at insektene forsvinner så kan populasjoner av insekter bli veldig store enkelte steder.

Et økosystem i balanse har ikke én gruppe dyr som for overhånd – slikt sett er cordyceps-infeksjoner i naturen er tegn på ett sunt økosystem, siden det bidrar til å holde insekstbestandene i sjakk.

Sykdommer som pest og bølger med influensa hos mennesker kan med et litt distansert syn sees på som populasjonskontrollerende i områder med høy tetthet av mennesker. Rett og slett naturens måte å opprettholde balanse.

Men kan denne soppen infisere mennesker på ekte? I The last of us ser vi en tolkning av hvordan mennesker kanskje ville oppført seg som resultat av infeksjon. Problemet med smitteoverføring til mennesker er at nesten alle snylteklubber har hatt lang tid på å utvikle seg sammen med insektet de infiserer. Samtlige av snylteklubbene er spesialister og infiserer kun én insektart. En slik spesialisering og tett rivalisering tar ofte millioner av år.

Sent stadie av Cordyceps-infeksjon hos maur, fra Bragança i Brasil.

Mennesker og cordyceps har ikke hatt denne tette omgangen og soppen kan derfor ikke infisere mennesker. I tillegg har mennesker en mye høyere kjernetemperatur enn det insektene har, og soppen vil ikke overleve i kroppene våre. I senere tid har det blitt spekulert i at dersom klimaendringene fortsetter, må Cordyceps utvikle seg til å tolerere høyere temperaturer og dermed kanskje tilpasse seg mennesker? Neppe.

Mennesker og andre pattedyr er ganske mye varmere enn insekter, så klimaendringer med ett par graders økning vil nok ikke være nok til at disse soppene skal kunne ta over hjernene våre.

En større trussel for mennesker er andre typer sopp, bakterier og virus. Alle disse kan kort kalles for mikrober. Mikrober generelt kan bli en større trussel for mennesker i fremtiden. Om klimaendringene fortsetter får mikrobene større arealer å bre seg på i tillegg til at de må tilpasse seg et varmere klima. Disse årsakene kan få mikrober til å undergå nokså rask evolusjon i forhold til andre organismer.

Tilpasningene som blir fordelaktige for disse mikrobene i fremtiden, kan og medføre større risiko for mennesker. Men Cordyceps er det altså ikke noe vits å være redd for. Snarere tvert i mot. En av verdens 100 mest viktige medisiner, ifølge FN, er Ciklosporin. Dette middelet kommer fra nettopp Cordyceps og brukes som ett immundempende middel for mennesker som får transplantert et organ slik at kroppen ikke frastøter seg det fremmede organet.

Tradisjonell kinesisk medisin har også mange bruksområder for cordiceps, selv om få av plagene cordiceps brukes mot er vitenskapelig bekreftet.

Cordyceps finnes der det finnes insekter, og insekter finnes over alt. Cordyceps var her lenge før mennesker og kommer til å være her lenge etter vi er borte. Har du ikke vært plaget av Cordyceps før, kommer du neppe til å bli det i fremtiden heller.

LES OGSÅ:

Zombie-sopp styrer maur som marionetter. Kan den hoppe til mennesker som i «The Last of Us»?

Naturhistoriebloggen

Naturhistorisk museum har ikke bare en enorm samling av naturhistoriske gjenstander, det har også et mangfoldig team av forskere fra alle verdenshjørner. Disse forskerne deler en nysgjerrighet på å forstå opprinnelsen til planeten vår og livet den huser. I denne bloggen deler vi noen av de spennende funnene, resultatene, historiene og anekdotene fra denne nysgjerrighetsdrevne forskningen.