NATURHISTORIER
Zombie-soppen Cordyceps var her lenge før mennesker og kommer til å være her lenge etter vi er borte
Mister du nattesøvn over alt mylderet rundt Cordyceps fra TV-serien The Last of Us, trenger du ikke lenger bekymre deg. Denne mystiske soppen er ingen fare for mennesker og har vært blant oss siden tidenes morgen.
Mange av oss sitter om dagen klistret til tv-skjermen. Serien The last of us (HBO) utforsker et scenario der en patogen sopp muterer og kan infisere mennesker. For mange startet nysgjerrigheten rundt Cordyceps allerede i 2013 da den originale historien ble lansert som et spill eksklusivt for Playstation. I 2020 kom oppfølgeren, og nå, tv-serien.
Denne soppen som gjør mennesker om til zombier finnes jo på ekte.
Udøde mennesker som tar over verden, zombier, har alltid vært et pop-kulturelt fenomen, men zombie-sjangeren har kanskje aldri vært mer populær enn det den er nå. For mange pirres muligens nysgjerrigheten av hvor virkelighetsnært hendelsene i The last of us virker.
Denne soppen som gjør mennesker om til zombier finnes jo på ekte. Av alle forskjellige måter «zombier» kommer til live i ulike historier og fantasier, blant annet voodoo, virus eller atomulykker, så er vel denne soppen kanskje den mest virkelighetsnære. Men hvor sannsynlig er det at denne soppen kan ta over hjernen til ett menneske på ekte?
Sopp generelt, har hatt en stor innvirkning på menneskets historie. Meldrøye-soppen, som infiserer korn, har blitt koblet til episoder med massehysteri slik som heksebrenningen i Salem. Denne soppen, Claviveps purpurea, inneholder alkoloider som etterlikner stoffet LSD som kan ha sterke hallusinogeniske effekter på mennesker.
Det finnes til og med evolusjonære teorier som prøver å forklare menneskets intelligens ved at primitive menneskeaper spiste hallusinogene sopper og dermed utnyttet LSD og psilocybin sin evne til å danne nye synapser i hjernen. Disse teoriene er vanskelige å etterprøve, men både fra arkeologiske funn og gamle skrifter vet vi at sopp, både som mat og rusmiddel, har gått hånd i hånd med mennesker gjennom store deler av historien.
Cordyceps sin taksonomi er veldig komplisert. Cordyceps brukes ofte som en fellesbetegnelse på all sopp som infiserer og tar over og «zombifiserer» insekter. I ordenen Hypocreales finner vi Cordicipitaceae og Ophiocordycipitaceae. I disse to familiene finner vi alle soppene som opptrer i insekter, på samme måte som i The last of us. Disse soppene kalles i Norge for snylteklubber på grunn av det klubbeliknenede fruktlegmet som spirer ut av insektet etter det dør.
Når et insekt blir infisert av sporene til et voksent individ, begynner det å vokse hyfer. Hyfer er «kroppen» til soppen og disse hyfene tar over mye av det indre vevet til insektet. Når hyfene har fått tilstrekkelig med vekst inne i insektet, skiller soppen ut stoffer som får insektet til å oppføre seg på en måte det ellers ikke ville gjort.
Hos maur vil ofte soppen få mauren til å oppsøke områder med høy luftfuktighet som er gunstig for soppens vekst. Et stykke over bakken, som et gresstrå er et bra sted. Her biter mauren seg fast i gresset og fruktlegmet kan spire ut mauren og spre sporene sine til andre maur i nærheten. Se video under:
Denne prosessen har en veldig viktig økologisk funksjon. Cordyceps sørger for at at det ikke blir for mange insekter. Selv om det i dag er mye snakk om at insektene forsvinner så kan populasjoner av insekter bli veldig store enkelte steder.
Et økosystem i balanse har ikke én gruppe dyr som for overhånd – slikt sett er cordyceps-infeksjoner i naturen er tegn på ett sunt økosystem, siden det bidrar til å holde insekstbestandene i sjakk.
Sykdommer som pest og bølger med influensa hos mennesker kan med et litt distansert syn sees på som populasjonskontrollerende i områder med høy tetthet av mennesker. Rett og slett naturens måte å opprettholde balanse.
Men kan denne soppen infisere mennesker på ekte? I The last of us ser vi en tolkning av hvordan mennesker kanskje ville oppført seg som resultat av infeksjon. Problemet med smitteoverføring til mennesker er at nesten alle snylteklubber har hatt lang tid på å utvikle seg sammen med insektet de infiserer. Samtlige av snylteklubbene er spesialister og infiserer kun én insektart. En slik spesialisering og tett rivalisering tar ofte millioner av år.
Mennesker og cordyceps har ikke hatt denne tette omgangen og soppen kan derfor ikke infisere mennesker. I tillegg har mennesker en mye høyere kjernetemperatur enn det insektene har, og soppen vil ikke overleve i kroppene våre. I senere tid har det blitt spekulert i at dersom klimaendringene fortsetter, må Cordyceps utvikle seg til å tolerere høyere temperaturer og dermed kanskje tilpasse seg mennesker? Neppe.
Mennesker og andre pattedyr er ganske mye varmere enn insekter, så klimaendringer med ett par graders økning vil nok ikke være nok til at disse soppene skal kunne ta over hjernene våre.
En større trussel for mennesker er andre typer sopp, bakterier og virus. Alle disse kan kort kalles for mikrober. Mikrober generelt kan bli en større trussel for mennesker i fremtiden. Om klimaendringene fortsetter får mikrobene større arealer å bre seg på i tillegg til at de må tilpasse seg et varmere klima. Disse årsakene kan få mikrober til å undergå nokså rask evolusjon i forhold til andre organismer.
Tilpasningene som blir fordelaktige for disse mikrobene i fremtiden, kan og medføre større risiko for mennesker. Men Cordyceps er det altså ikke noe vits å være redd for. Snarere tvert i mot. En av verdens 100 mest viktige medisiner, ifølge FN, er Ciklosporin. Dette middelet kommer fra nettopp Cordyceps og brukes som ett immundempende middel for mennesker som får transplantert et organ slik at kroppen ikke frastøter seg det fremmede organet.
Tradisjonell kinesisk medisin har også mange bruksområder for cordiceps, selv om få av plagene cordiceps brukes mot er vitenskapelig bekreftet.
Cordyceps finnes der det finnes insekter, og insekter finnes over alt. Cordyceps var her lenge før mennesker og kommer til å være her lenge etter vi er borte. Har du ikke vært plaget av Cordyceps før, kommer du neppe til å bli det i fremtiden heller.
LES OGSÅ:
Artikler FRA VÅRE EIERE
flere hundre ledige jobber:
stilling.forskning.no
-
Rådgjevar - Norsk intensiv- og kriseregister (NIKreg)
Søknadsfrist: 01.08.2024
-
Seksjonssjef - Seksjon for spesialsamlinger
Søknadsfrist: 02.09.2024
-
Seksjonssjef - Seksjon for ressurser og digitale tjenester
Søknadsfrist: 02.09.2024
-
Rektor
Søknadsfrist: 20.08.2024
-
Administrerende direktør
Søknadsfrist: 17.08.2024
-
Direktør til Kvinneklinikken
Søknadsfrist: 15.08.2024
-
Senior programvareutvikler
Søknadsfrist: 15.08.2024
-
PhD-stipendiat (Fag- og utviklingsavdelinga)
Søknadsfrist: 01.09.2024
-
Vi søker prorektorer, dekaner og direktør
Søknadsfrist: 20.08.2024
-
Områdedirektør - Klima og miljø
Søknadsfrist: 22.08.2024
-
Områdedirektør - Psykisk og fysisk helse
Søknadsfrist: 15.08.2024
-
Instituttleder ved Institutt for geografi og sosialantropologi
Søknadsfrist: 05.08.2024
-
Administrerende direktør
Søknadsfrist: 19.08.2024
-
Forsker: Kritisk helsekompetanse, pedagogikk, formidling og læringsressurser
Søknadsfrist: 01.08.2024
-
Forskningsleder innen Teknologi og Bærekraft
Søknadsfrist: 15.08.2024
-
Seniorrådgiver - Vitenskapskomiteen for mat og miljø
Søknadsfrist: 19.08.2024
-
Programleder / prosjektleder - NAV Oslo
Søknadsfrist: 12.08.2024
-
Stipendiatstillingar i Utdanning, språk og kultur
Søknadsfrist: 16.09.2024
-
Rådgiver / Seniorrådgiver innen forskningsstøtte
Søknadsfrist: 05.08.2024
-
Instituttleder ved Institutt for biologi
Søknadsfrist: 15.08.2024
-
Stillingsannonse hos forskning.no
Ta kontakt med Preben ForbergTelefon 41 31 08 79 eller preben@forskning.no
Artikler fra VÅRE EIERE
FRA ANDRE NETTSTEDER: notiser og pressemeldinger
-
Norsk institutt for naturforskning
Følger sjelden bille minutt for minutt – her kan du se strømmen direkte fra eremittens hule
-
Norges geologiske undersøkelse
Forskere får over 16 millioner kroner for å løse geologiske gåter i Gabon
-
Høgskulen på Vestlandet
Kva skjer med barna når familiar med låg inntekt får sosialhjelp frå NAV? Det skal forskarane undersøkje
-
Universitetet i Bergen
Forskere får 20 millioner kroner å undersøke olje og gass som pipler opp fra havbunnen i Nordsjøen
-
Universitetet i Oslo
Internasjonal hydrologipris til norsk professor for ny kunnskap om ekstremvær
-
Universitetet i Oslo
Pris til professor: Statistikk og sannsynlighetsteori betyr mye for kunstig intelligens
-
Nord universitet
Børsteorm kan bli bærekraftig proteinkilde i fiskefôr
-
Universitetet i Oslo
Fulbrights artikkelpris 2024 til Ole Andreassen
-
Nord universitet
Fremtidens vindkraft trenger subsidier, ifølge forskere som mottar publiseringspris
-
Universitetet i Oslo
EU-midler til forskning som skal gjøre det enklere å oppdage psykiske lidelser tidligere
-
Nord universitet
Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag har fått tilslag på tre EU-prosjekter
-
Universitetet i Oslo
Hjerteforskningsprisen til Kristina Haugaa
-
Universitetet i Oslo
Helt nytt analyseinstrumentet gir forskerne flere svar på mange flere blodprøver
-
Nord universitet
EU-midler til forskning på sørsamiske lærerutdanninger
-
Universitetet i Oslo
Pris til professor Knut Dahl-Jørgensen for bidrag til diabetesforskning
-
Nord universitet
Nord universitet fekk tilslag på fire av fem forskingssøknadar til EU
-
Framsenteret
Klimaendringer endrer naturen. Forskere undersøker endringene i økosystemene på land og hav
-
Høgskulen i Volda
Ny bok om den konfliktfylte historien om Palestina og Israel
-
Universitetet i Oslo
Tom Hemming Karlsen får ærespris innen leverforskning
-
Høgskulen på Vestlandet
Ny forskning skal redusere antall skipskollisjoner
-
VID vitenskapelige høgskole
Ragnhild Strauman blir ny senterleder ved Kirkelig utdanningssenter nord
-
Norsk Polarinstitutt
Nettside for norsk polarhistorie er nå relansert
-
UiT Norges arktiske universitet
Institutt får 38 millionar kroner til å forske på dei neste stortingsvala
-
UiT Norges arktiske universitet
Han vant pris for beste norske doktorgradsavhandling innen kunstig intelligens
-
UiT Norges arktiske universitet
UiTs havkonferanse diskuterte havets fremtid
-
UiT Norges arktiske universitet
Eksperter fra hele verden samles i Narvik for å diskutere løsninger på ising
-
Universitetet i Sørøst-Norge
Ved hjelp av droner, undervannsskannere og kunstig intelligens skal forskere bidra til å øke sikkerheten i havneområder
-
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)
Hvordan opprettholde behandlingsmetoder i psykisk helsevern?
-
Norsk institutt for naturforskning (NINA)
Nå er det klart hvem som blir de fire nye forskningsdirektørene i NINA
-
Norges geologiske undersøkelse
– Bærekraftig bruk av havområdene krever kunnskap
-
Norges geologiske undersøkelse
Fensfeltet er Europas største forekomst av sjeldne jordarter
-
Norges forskningsråd
Kan forskning gi oss et plastfritt samfunn?
-
UiT Norges arktiske universitet
UiT-forskning skal bidra til et bærekraftig alpin-VM
-
Norges forskningsråd
Nytt program for digital læring styrker elevers motivasjon
-
Norges forskningsråd
Forskning med ultralyd redder liv og beskytter naturen
-
NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Om Sahel, bokutgivelse og ALS
-
Norges forskningsråd
Forskning kan redde den norske naturen
-
Framsenteret
Forskningsmiljøet i nord rigger seg for økt tilstedeværelse på Svalbard
-
Norges forskningsråd
Forskere skal styrke barnevernets samtaler gjennom kunstig intelligens
-
Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO)
Skal bruke lokalkunnskap til å sikre verden vann
-
UiT Norges arktiske universitet
Forskningsnettverk bidrar til entreprenørskap i Arktis
-
UiT Norges arktiske universitet
Professor emeritus Einar Alfred Niemi får St. Olavs Orden for sin innsats innen samisk og kvensk kultur
-
Nord universitet
Nord-forsker oppnevnt til nasjonalt utvalg: – Spennende og ærefullt
-
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)
Forskere ønsker innspill fra unge som har hatt PTSD
-
Nord universitet
Nord får 30 millioner til forskningssenter for barn og unge i sårbare livssituasjoner
-
Nord universitet
Nord universitet skal lage dataspill om hvordan unge mennesker har klart å mestre eller bli bedre fra psykiske helseplager
-
Universitetet i Oslo
Det er klimasmart å følge kostrådene
-
Nord universitet
Eldre flytter til byene. Nå skal forskere se på hvordan det påvirker helsen
-
Høgskulen i Volda
Lærarstudentar fekk kjenne på forskarpulsen
-
VID vitenskapelige høgskole
VID lanserer podkast om sykepleie
VIL DU TA DOKTORGRAD?
-
Stipendiatstilling - historie og innovasjon
Søknadsfrist: 08.08.2024
-
Stipendiat i analyse av arkeologisk tre og/eller kull
Søknadsfrist: 16.08.2024
-
Stipendiat - pedagogikk PfDK
Søknadsfrist: 15.08.2024
-
Stipendiat (3 år) i ernæring ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin
Søknadsfrist: 15.08.2024
-
Stipediat innen fagområde HMS i vedlikeholdsoperasjoner
Søknadsfrist: 30.09.2024
-
Stipendiat i sosiologi - tilknyttet prosjekt LABCare
Søknadsfrist: 04.08.2024
-
Doktorgradsstipendiat / postdoktor i rettsvitenskap
Søknadsfrist: 31.08.2024
-
Stipendiat i velferd og samfunn
Søknadsfrist: 23.08.2024
-
Stipendiat i nordisk språk ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium
Søknadsfrist: 01.09.2024
-
Stipendiat i nordisk litteratur ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium
Søknadsfrist: 01.09.2024
-
Stipendiat innen helsesykepleie
Søknadsfrist: 23.08.2024
-
Doktorgradsstipendiat i medievitenskap
Søknadsfrist: 15.08.2024
-
Stipendiat i Trustworthy AI: Sikkerhet, personvern og robusthet i AI-modeller
Søknadsfrist: 01.08.2024
-
Stipendiat (3 år) ved Institutt for samfunnspsykologi
Søknadsfrist: 04.08.2024
-
Stipendiat 3 år ved Institutt for biomedisin
Søknadsfrist: 15.09.2024
-
Stipendiat i pedagogikk med tema estetiske læringsprosesser
Søknadsfrist: 15.09.2024
-
Stipendiatstilling knyttet til prosjektet Sannhet og forsoning i de nordiske landene
Søknadsfrist: 15.09.2024
-
Stipendiat innen barn og ungdommers helse og levevilkår i Nord-Norge
Søknadsfrist: 15.09.2024
-
Stipendiat - kroppsøving som del av de praktiske og estetiske fagene
Søknadsfrist: 15.08.2024
-
Ph.d.-stipendiat i metallorganisk og homogen katalyse
Søknadsfrist: 04.08.2024
-
Doktorgradsstipendiat i helsesykepleie
Søknadsfrist: 31.08.2024