Flerordsuttrykk som «å tenke på» og «ta for meg» er språkets arbeidshester, skriver Petter Haugereid.
Flerordsuttrykk som «å tenke på» og «ta for meg» er språkets arbeidshester, skriver Petter Haugereid.

Flerordsuttrykk: Språkets arbeidshester

Publisert

Flerordsuttrykk er noe som er overalt i språket vårt uten at vi legger spesielt merke til dem. Vanligvis når vi tenker på flerordsuttrykk, tenker vi på faste uttrykk som «i mulm og mørke» eller «hus forbi» i «det gikk meg hus forbi». Det er slike uttrykk som vanligvis får oppmerksomhet i språkspalter her og der. Men akkurat i dette innlegget skal de få ligge. Her skal jeg heller ta for meg de virkelige arbeidshestene i språket. De som vi bare tar for gitt, og ikke legger merke til før vi plutselig legger merke til dem når de brukes feil.

La oss ta et par eksempler. I det forrige avsnittet skriver jeg «tenker på flerordsuttrykk». Ikke noe rart med det uttrykket. Vi har et verb «tenke» og en preposisjon «på». Men det som er interessant, er at det er ikke en hvilken som helst preposisjon som brukes. Vi kan ikke bytte den ut med en annen: «tenke i flerordsuttrykk» blir helt feil. Vi må bruke «på».

Videre i avsnittet bruker jeg uttrykket «ta for meg». Her har vi et verb «ta», en preposisjon «for» og refleksivt pronomen «meg». Jeg kan ikke bytte ut det refleksive pronomenet med et annet pronomen: «Jeg tar for henne flerordsuttrykk». Og det går heller ikke her å bytte preposisjonen med en annen: «Jeg tar ved meg flerordsuttrykk».

Disse flerordsuttrykkene hvor et verb typisk krever en eller flere preposisjoner og/eller et refleksivt pronomen, er en helt naturlig del av språket vårt, og kanskje fordi de faller oss så lett, får de også lite oppmerksomhet. Men i noen sammenhenger er det nødvendig å trekke dem fram.

En viktig sammenheng er i andrespråksundervisningen. Forskning antyder at andrespråksinnlærere lærer flerordsuttrykk på en annen måte enn førstespråksinnlærere. Der et barn som lærer seg et språk, typisk repeterer et flerordsuttrykk etter å ha hørt det noen ganger, vil en andrespråksinnlærer gjøre det i mindre grad. Andrespråksinnlærere har mer fokus på enkeltord enn på flerordsuttrykk, og de vil i større grad bare lære seg de mest frekvente flerordsuttrykkene, som «gå på» i «gå på skolen» og «se på» i «se på TV», mens andre, som ikke er så vanlige, som «støtte seg på», ikke blir lært.

Flerordsuttrykk har en tendens til å gå under radaren, men når en vet at det er tusenvis av dem, at det å bruke dem riktig er en viktig del av språkevnen, og at riktig bruk signaliserer at en er fortrolig med språket, er det viktig å inkludere dem i andrespråksundervisningen. Under har jeg listet noen av flere tusen uttrykk som har lav frekvens. Hvordan ville du gått fram for å lære dem bort?

lee på seg

tørke av seg

binde seg til

brenne inne med

skatte til

sperre av

hygge seg med

komme i gang med

løsrive seg fra