Av Michel Alexandre Cabot, PhD-stipendiat, Universitetet i Oslo og Høgskulen på Vestlandet, medlem av forskergruppene TEPEC (Teachers' Professional Development and Educational Change) og ORITE (Oracy in Teacher Education)

Vi har vel alle opplevd å vente spent på tilbakemelding på skriftlige arbeid vi har levert til vurdering, og vi har alle erfart at tilbakemeldingen vi fikk kunne arte seg på ulike måter, og kanskje også gi oss ulikt læringsutbytte. Det er kjent at vi lærer best av tilbakemeldinger vi får på arbeid som vi ikke har avsluttet, også kalt formativ feedback, i stedet for en sluttvurdering etter vi er ferdig med jobben. Men er det likegyldig hvilken form den formative tilbakemeldingen har?

Forskning på lærerstudenter

I forskningsprosjektet The Role of Fine-tuning Grammar Teacher Feedback in Formative Assessment in English as a Foreign Language ble det undersøkt nærmere hva lærerstudentene ser på som den mest læringsfremmende tilbakemeldingen på skriftlige innleveringer i engelskfaget. Resultatet fra studien viser at lærerstudentene synes det å få tilbakemeldingen som skriftlige kommentarer i teksten kombinert med en muntlig samtale med læreren er det beste. Samtalen trenger ikke være lang, gjerne bare fem minutter. For lærerstudenter som selv skal bli lærere i framtiden, er det ekstra viktig å få erfaring med gode måter å få tilbakemelding på. Hva er det som gjør denne kombinasjonen så god?

I dette forskingsprosjektet dreide tilbakemeldingene seg om grammatiske feil i den skriftlige, engelske teksten. Tilbakemeldingen kan gjøres på mange ulike måter. Den som vurderer kan bruke stimulerende feedback. Læreren kan for eksempel bare skrive spørsmålet: Hvordan bøyer vi «to be»? Den som vurderer kan også gi det som kalles direkte feedback som vil si at læreren skriver hva som er rett svar til studenten: «Du må skrive mice, ikke mouses». Når læreren derimot gir indirekte feedback, får studenten gjerne bare vite at det ikke er riktig å skrive mouses på engelsk, og så skal han/hun selv finne den riktige formen. Den tredje typen tilbakemelding er det som kalles metaspråklig feedback som vil si at den som gir tilbakemelding beskriver de språklige feilene ved hjelp av grammatiske termer. Tilbakemeldingen til studenten kan for eksempel være «Husk å bruke tredjepersonbøying i engelsk», eller «Du trenger et adverb her. Careful er et adjektiv». Hvis studentene skal kunne nyttiggjøre seg denne typen tilbakemeldinger, må de skjønne hva kommentarene læreren har skrevet, betyr. Dette krever at studenten enten har så gode kunnskaper om grammatikk at han eller hun straks skjønner hva de skal gjøre for å rette opp feilen, eller at de må slå opp i en ordbok eller i en grammatikkbok for å forstå regelen.

Muntlig kommentar kan bryte den fastlåste sirkelen

Det er de metaspråklige kommentarene som har størst potensial i seg til at studenten virkelig skal lære noe varig ut fra kommentarene de får på arbeidet sitt. Ved å kunne se feilen de har gjort i lys av det språklige systemet som grammatikken beskriver, kan samme typen feil unngås i framtiden ved å lære seg den grammatisk regelen. Men det er altså samtidig denne kommentartypen som er mest krevende for studenten å få noe ut av på egen hånd, fordi det krever at studenten selv klarer å koble sammen grammatisk kunnskap og den spesifikke feilen som ble gjort. Og feilen ble kanskje nettopp gjort fordi studenten ikke kan den grammatiske regelen. Slik utgjør dette en manglende forbindelse mellom språkbruk og grammatikk. Om det ikke kan kalles en ond sirkel, er det i alle fall en fastlåst sirkel. Det er her den muntlige kommentaren kan bryte sirkelen. Den som vurderer en tekst, kan ikke alltid skrive ned hele den grammatiske forklaringen på hvorfor noe er feil – det er det ofte ikke plass til i en skriftlig kommentar. I en muntlig samtale derimot kan læreren forklare den grammatiske regelen og forsikre seg om at studenten forstår. Slik kan læreren bidra til at studenten får satt feiltypen inn i en større sammenheng og koble sammen den spesifikke bruken av språket med det generelle – men ikke uttalte – grammatiske nivået i språket som skal læres.

Studenter etterspør mer muntlig feedback

I studiene som presenteres her, fikk lærerstudentene først skriftlig og senere muntlig grammatikk-feedback. Etter å ha skrevet en ny tekst ble studentene intervjuet om hvilken type feedback de syntes fungerte best og hvordan slik feedback ble brukt i den nye teksten. Mange av studentene påpekte at de var misfornøyde med skriftlig feedback som bare antyder grammatiske feil og at de foretrekker metaspråklige kommentarer. Det kom også fram at studentene vurderer kombinasjoner av skriftlig og etterfølgende muntlig feedback som i denne studien høyest. Kombinert muntlig-skriftlige metaspråklige kommentarer førte etter deres mening til færre feil i tekst nummer to. Studentene i denne studien følger dermed trenden som forskning viser, nemlig at studenter generelt etterspør mer muntlig feedback. Dette står i kontrast til forskning som viser at lærere i høyere utdanning foretrekker skriftlig grammatikkrespons.

God grammatikk-feedback i engelsk i lærerutdanningen er viktig fordi lærerstudentene er en spesiell gruppe. De bruker tilbakemeldingen ikke bare for egen skriveutvikling, men også som modell for framtidige feedback-situasjoner hvor de selv må gi tilbakemelding på skriftlige elevtekster. Med andre ord er feedbacken de får, viktig fordi den kan hjelpe studentene å utvikle et godt vurderingsrepertoar som kan være avgjørende for en vellykket framtidig yrkeskarriere i klasserommet i grunnskolen.

Blogginnlegget bygger på artikkelen «Grammatikk feedback i lærerutdanningens skriveopplæring i engelsk» som blir publisert 15. mai 2020 i Grammatikk i kontekst. Viden om literacy, nr. 27. Nationalt Videncenter for Læsning, Danmark.