Insekthotell i hagen er kortreist moro og en ideell hobby i disse usosiale tider. Selv ble jeg introdusert for konseptet i ung alder, da et par gamle skruehull i hagestolene brått var proppa igjen med leire. Min far, en ivrig biolog og ihuga insektelsker, skjønte umiddelbart at møblementet var tatt i bruk som bolig. Han monterte straks et par hullete vedkubber på husveggen for å følge utviklingen. Som forventet tok insektene raskt i bruk de nye fasilitetene, og med det var den norske insekthotelltradisjonen født.

Biologens begeistring for egen oppdagelse var såpass stor at også samtlige slektninger og venner fikk vedkubbe med hull i julegave det året. Ikke engang kronprinsen gikk fri: I likhet med resten av nabolaget i Asker, ble han tildelt en egen kubbe med tilhørende bruksanvisning.

Insektarkitekturens utvikling

Siden hagestolene i Asker ble invadert for nesten 20 år siden, har norske insektboliger gjennomgått en rivende arkitektonisk utvikling. Hotellene har gått fra hullete vedkubber til forseggjorte palass med skråtak, trendy farger og interiør tilpasset ulike preferanser hos insektene.

I dag spenner spekteret av forhandlere fra Jysk til Biltema via Sunniva juice og Trondheim fengsel. Samtidig har ny materialbruk og byggeskikk gitt oss hotellfasader bestående av både kvist, siv og bambuspinner sammen med hullet treverk. Men på tross av nye designtrender er prinsippet akkurat det samme som i vedkubben.

Insektene er likeglade med arkitekturen, så lenge beliggenheten er solfylt og romstørrelsen tilfredsstillende. Det de ønsker seg, er hull med en diameter under 1 cm og gjerne en lengde på 10 cm . Det er billelarvens ganger i gammelt treverk vi etterlikner når vi tilbyr insekter spesialtilpassede husrom. Fordi både gamle og døde trær og glupske billelarver er sjelden vare i våre striglede menneskelandskap, vil insekthotellet ditt skaffe etterlengtede boenheter i et presset marked.

Hotellhull for alenemødre

En utbredt misoppfatning er at alt som kan krype og summe av humler og bier vil ta i bruk hotellet. Mange humler og bier, deriblant våre husdyr honningbiene, er sosiale insekter som lever i avanserte samfunn i sine bol og kuber. Med så velorganiserte hjem har slike insekt intet på hotell å gjøre!

Derimot fins det en rekke insekt som er solitære, altså «enslige» eller aleneboende , f.eks. murerbie, bladskjærerbie, graveveps og gjøkbie. Disse selvstendige sjelene trenger hustrom og vil gladelig gjeste insekthotellet ditt.

Faktisk er så mye som fire av fem norske biearter solitære. Deres liv og virke er vakkert presentert i Fylkesmannen i Oslo og Vikens brosjyre fra 2019. Men heller ikke de solitære insektene er alminnelige hotellgjester! Det de bruker hullene til, er egentlig ikke å bo, men å sikre de kommende barna sine en trygg kuvøse eller rugekasse gjennom vinteren.

Vepsemor legger ett eneste egg i hotellhullet. Som det rovdyret hun er, sender hun med egget en passelig matpakke bestående av bedøvde insekter. Åpningen forsegles deretter med leire. Er det en solitær bie som har funnet fram til hotellet, er matpakka mindre barbarisk. Som mamma blir biebarnet vegetarianer og nøyer seg med nektar og pollen.

Fra nå av er poden overlatt til seg selv i det forseglede hullet. Små vepse- og biebarn på hotell kan ikke regne med samme oppvartning som sosiale bier og humler gir sine små. Bak forseglingen klekkes egget. Den vesle larven vokser seg stor og sunn på matrasjonene fra mor. Mens vinteren gjør sitt inntog, forvandler den seg til puppe (et slags ubevegelig "tenåringsstadium", minus mobiltelefon) og der legger den seg i dvale. Ikke før året etter, på en varm og god dag, graver det fiks ferdige insektet seg ut av den trygge hotellsuiten, og prøver vingene for første gang.

Intriger i insekthotellet

Som på ethvert hotell, utspiller det seg dramaer også bak insektenes hotelldører. Skurker og snyltere florerer. Blant annet har den fargerike gullvepsen spesialisert seg på å snike sitt eget egg inn i hullet til andre solitære vepser og bier før disse har fått murt åpningen helt igjen. Om gullvepsen lykkes, vil dramatiske scener snart utspille seg på hotellrommet. Gullvepslarven går nemlig først i gang med å fortære vertens larve, før den fortsetter etegildet med den omsorgsfullt innsamlede matpakka. Året etter er det en livskraftig, ung gullveps som graver seg ut av leiredøra. Slik gjøke-atferd er altså ikke forbeholdt fuglenes verden. For eksempel fins det sju ulike gjøkhumlearter i Norge!

De dramatiske hendelsene er fanget på film i NRKs Ut i naturen. I opptakene kan du se flittige graveveps som sanker mat og ordner bolig til sine kommende små, mens listige gullveps lurer i kulissene. Episoden ble til etter min fars oppdagelse av insekter i hagestolene, og innspillingen finner sted i den sagnomsuste stam-insektkubben tilbake i 2004.

Som du skjønner, kan en hullet vedkubbe i solveggen være tilstrekkelig for å gi deg orkesterplass til dette kappløpet på liv og død. Insekthotellet gir deg en gyllen mulighet til å komme i kontakt med driftige, fascinerende og helt smittefrie vesener du ikke kjenner fra før.

Bygge selv?

Leker du med tanken om å designe ditt eget insekthotell? Kanskje hakket mer forseggjort enn prototypen, den gamle vedkubben? Da kan du f.eks. følge instruksjoner på Naturhistorisk museums nettsider.

Med en variasjon av store og mindre hull opp til 1 cm i diameter har du lagt grunnlaget for et mangfold av hotellgjester. Innvendig bør veggene være glatte, så en ivrig insektmor ikke ødelegger vingene sine på tur ut og inn med matrasjoner. Hullene bør være 10 cm dype eller mer. Da kan insektmor innlosjere flere egg i samme inngang, samtidig som dypere hull gir barna hennes et tryggere opphold.

Og med det er det duket for nye bekjentskaper i nærmiljøet - lykke til!