Hvem rydder opp etter den store karbonfesten? Naturen har selv de beste løsningene på klimakrisa. Mose og myr har svaret på mange av problemene vi står overfor, men da må vi slippe dem til. Det hevder moseelsker og professor ved Høgskulen på Vestlandet, Knut Rydgren, i dette gjesteblogginnlegget.
Blir det færre blåbær når klimaet vert varmare? Ja, forskinga vår kan tyde på det. Men oppvarminga verker ulikt ved fjord enn til fjells, og andre farer finst i vår bruk av skog.
Slik gjer du plenen til eit insekteldorado – på norsk vis Har du tenkt å la plenklipparen stå i mai, som eit handslag til svoltne vår-insekt? Her får du nokre tips om korleis du best tilpassar den trendy «No Mow May»-ideen til norske tilhøve.
Selje er vårens viktigaste insektmagnet Eg ser opp mot ein blå himmel, og eit gult hav av blomster. Selja blomstrar og det er eit av vårens vakraste og viktigaste syn. Dette store matfatet av eit tre gir mange insekt ein god start.
Den skjulte skatten i myra Kva skjer når ein ung samfunnsforskar med hjarte for folkeeventyr blir sendt ut i trolske myrar for å jakte på ein skjult skatt? Det kan du lese om i dette gjesteinnlegget frå stipendiat Ingrid Koren, som forlot det trygge skrivebordet sitt for å søke lukka i det mystiske landskapet i Turufjell!
Har vi eigentleg for mange hjortedyr? Det blir stadig færre dyr her på jorda. Her heime klagar likevel bønder og skogeigarar over for mange hjortedyr. Korleis heng dette saman?
Blomster kan vera åstad for bytte av tenester, orgiar, sex og mord Ein bildeblogg som viser litt av det spennande livet til insekta og blomstrane eg forskar på.
Slepp ikkje ninjakrigarar inn i hagen din! Det er vår, og hagespaltene renn over med gode råd om kva vi bør plante i hagen. Her kjem nokre tips om kva du bør la vere å sleppe laus innanfor gjerdet ditt.
Pollinatorparadiset: Korleis lage ein hage for flygande småkryp? Hagen og nærområdet ditt kan bli ein oase for pollinerande insekt. Villbier, sommarfuglar, blomsterfluer og biller vil kunne skape liv og glede i hagen din.
Ville dyr og tamme folk er for lite verdt i trafikken Veit du kor mange hjortedyr som døyr i trafikken kvart år? Og veit du kor mykje meir vi kunne ha gjort for å unngå blodbadet?
Slik drar du på artsjakt med smarttelefonen Ny teknologi kan hjelpe oss å kjenne att det som veks i naturen. Å kunne namnet på det som lever rundt oss kan kanskje gjere oss meir opptekne av å ta vare på det òg?
Denne delikate trøffelen blir ulovleg å sanke om vi finn han i Noreg Kva er det med dei mytiske trøflane, som får både hannar og hundar til å jage rundt i skogen i regn og mørke?
Rudolf er raud på lista No er det høgtid for reinen, dette mytiske fjelldyret, og juledyret. Julefargen raud får dobbel betydning i år som villreinen har hamna på raudlista over truga artar i Norge.
Alle treng ein hundremeterskog Visst skal vi fortette og bygge nytt. Men ein god tettstad må òg halde fast på sine siste lommer med ustrigla natur.
Kompisplanter: Skogens støttekontakt Kampen for overleving. Konkurranse som drivande faktor. Slik blir samspelet i naturen ofte presentert for oss av vitskap og media. Mon tru om ikkje bildet er litt meir nyansert?
Kva skal vi med tre i sentrum? Trea som veks i sentrum står lageleg til for hogg når bilar, bustader og butikkar har bruk for meir plass. Vi gløymer lett at treet det tok ti minutt å felle, brukte 100 år på å bli stort.
Kva skal til for (ikkje) å få blåbærbonanza? Storarta blåbærår kjem av godt sexliv med hjelp frå vibrerande gjester. Katastrofeår skuldast frostskadar og klimatrøbbel.
Blomstereng for dummies Få nordmenn har ansvar for ei slåttemark, men mange har ein hageflekk. Her får du oppskrift på korleis du kan lage blomstrande slåttemark i eigen hage!
Våren er safaritid i låglandet, men snart lokkar fjellet hjorten ut på tur Dei ville beitedyra lengtar etter saftig gras og fersk føde heile vinteren. No er det vår og tid for safari i din lokale skogkant. Men hjorten skal vidare på tur den.
Erteplantenes hemmelege liv - eller vår i vinduskarmen Er du vårsugen og treng ei grøn vitamininnsprøyting? Gjer deg klar for å bli kjent med planteverdas tusenkunstnarar: erteplantene. Dei har løysinga både på mental vårknipe, klodens karbonoverskot og naturens evige nitrogenmangel.
Naturvern: eit columbi-egg for å løyse to miljøkriser «Naturkrisa» har i nokre år kome i skuggen av «Klimakrisa», men no er tap av artar og økosystem igjen i rampelyset. Løysinga på begge krisene kan faktisk ligge i å bevare meir natur. Det kostar litt her og no, men naturen jobbar deretter gratis!
Mi og di historie Vi legg bak oss eit underleg år der dei fleste har seinka tempoet. På fleire vis har det ført oss nærare ei fortid vi ikkje burde gløyme.
Det er ikkje berre vi menneske som sett til sides ein penning i banken! Kor vert det av alle frøa som tre, buskar og blomar pumpar ut i naturen om hausten? Dei hamnar i den underjordiske frøbanken, sjølvsagt!
Hjortebrøl: haustens tøffaste vokal Nordmenn benkar seg rundt TV-en for å sjå flotte vokalprestasjonar i Stjernekamp. Likevel slår ingen menneskeleg bass eller tenor haustens kraftigaste vokal. Min næraste nabo for tida er ein ungdommeleg tolvtaggar som held det gåande heile natta.
Skatten i ura – jakta på ein sjeldan asal Det fanst som ein prikk på eit kart, men ikkje ein gong dei få som bur i området, visste akkurat kor det vaks. Ein varm dag i september la tre eventyrlystne botanikarar i veg over ein fjord og opp ein avsides dal for å leite etter eit lite tre som nesten ingen har sett.
Dei makelause myrene Kva er din favoritt-naturtype? Myr? Ikkje det, nei? For mange er myr flate, trelause vidder av våt og tung torvjord kombinert med innpåslitne småkryp. Men dette er ikkje heile historia om myrlandskapet.
Redd verda i hagen: Skap ein oase for deg sjølv og dei små Hageeigarar har opp gjennom tidene gjort mykje ugagn: Tatt den beste jorda frå naturen. Innført sjukdommar, vekstar og kryp som har gjort skade. Men hagen er også ei løysing for mykje som no går gale.
Sosial omgang i det små Vill vest er vilt begeistret over å introdusere sin første gjesteblogger, Taran Aanderaa. Landskapsarkitekten setter insekthotellet, den hotteste av alle naturvennlige hagetrender, under lupen. Lider du under korona-tidens sosiale isolasjon, anbefaler Taran at du stifter bekjentskap med dine aller minste venner, naboer og tjenesteytere: insektene.
Rogn i regn – alternative påskeaktivitetar Etter at koronaen stengte landet, har raske beinstrekk fått ein renessanse. Då kan det vere greitt med ei utfordring som kan gjere turane dine meir interessante: kor mange vanlege norske treslag kjenner du att på denne årstida? Her kjem òg eit lite nærblikk på den vakre rogna.
Ingen kan leve åleine i verda Eg bur i indrefileten av Norge, Indre Sogn, med dei høgaste fjella og den mest majestetiske fjorden. Eg har noko vakkert å sjå utover kvar dag. Men utan dyr og planter blir også dette landskapet tomt og kaldt.
Grøn vinter – godt eller gale? Starten på 2020 har gitt nye rekordar på vêr-fronten, for så høge temperaturar og så lite snø som vi har hatt i Sør-Noreg i år har vi omtrent ikke opplevd før. Ute veks graset, og pollenvarslinga er i gang. Korleis taklar eigentleg plantene ein slik vinter?
Fyr opp feittet eller gå i dvale? Vinteren er her og med den mørket. Ingen klimaendringar kan stoppe den, sola styrer showet her i nord sjølv om snøvinteren blir stadig kortare. Kva skal ein bruke vinteren til, bortsett frå Netflix og sjokolade? Vinterdvale er jo alltids eit alternativ.
Kvitkrull – frå ujålete julepynt til trendy tavler Kva har favorittdekorasjonane til utallige julenostalgikarar til felles med siste skrik på interørfronten? Meir enn du skulle tru!
Vill suksesshistorie: Hjorten var nesten utrydda i Noreg, no er den skogens konge Verda er stadig på veg til å gå under! I alle fall er det mykje som tyder på at naturens mangfald ikkje har det heilt trygt saman med oss menneske. Men det finst suksesshistorier der ute også. I Norge har vi til dømes ei heilt vill ei.
Black Friday i skogen Viss du trudde at det var handelsstanden som kom på trikset med ekstremtilbod og overflod, tek du feil. I 2019 har det vore bonanza-år i skogen, og mengdene frø og frukt trea har produsert, vil få ringverknader i naturen langt inn i neste år.