I en TED-video fra 2019 belyser professor Laurel Braitman viktige problemstillinger knyttet til legers psykiske helse. Hun deler erfaringer fra sitt arbeid med leger, sykepleiere, studenter og annet helsepersonell ved Stanford Medical School. I videoen argumenterer hun for at man kan oppleve større grad av mening med jobben gjennom å dele egne sårbarheter og bruke skriving som strategi. Det var blant annet denne videoen som inspirerte oss til å lære mer om vanlige reaksjoner i hjelpeyrket og spre budskapet om viktigheten av åpenhet gjennom denne bloggen.

Braitman jobber med å lære bort skriving, historiefortelling og kommunikasjonsferdigheter til legestudenter. Hun ble overrasket og bekymret da hun mottok tekstene studentene hadde skrevet. Studentene skrev om hvor ensomme og isolerte de følte seg, sterk angst, ekstremt prestasjonspress, selvmordsforsøk, psykiske lidelser, og de lurte på om de hadde valgt riktig karrierevei. De hadde ikke engang begynt å jobbe som leger (TED, 2019).

Braitman formidler at legenes emosjonelle velvære nesten aldri var en viktig del av utdanningsløpet eller praksisen de hadde. Det var også en oppfatning om at åpenhet om egne sårbarheter kunne få konsekvenser for arbeidskarrieren. For legestudenter og praktiserende leger i USA er det høy grad av misnøye med jobben og høy forekomst av depresjon. Leger har en av de høyeste selvmordsratene blant yrkesgrupper i USA. Dette er skummelt for både legene og pasientene (TED, 2019).

Vi kan ikke med sikkerhet vite om norske leger eller annet helsepersonell kjenner seg igjen i Braitmans observasjoner, og det vil naturligvis også være individuelle forskjeller. Likevel vet vi at det er vanlig med høyt arbeidspress, lange arbeidsdager, mange pasienter og krav til høy grad av forsvarlighet innen helse- og omsorgssektoren. Tuva Kolstad Hertzbergs doktoravhandling “ En jobb å leve med” (2018) viser at “norske leger går på akkord med egen helse for å innfri egne og andre legers forventninger til en hva en lege bør levere”. Både norske og internasjonale undersøkelser har vist at det er hyppigere forekomst av depresjon, selvmordsatferd og utbrenthet blant leger enn sammenlignbare grupper (Modum Bad, 2008). I en nylig undersøkelse rapporterer hver femte eller flere sysselsatte leger/psykologer om psykiske plager som helt eller delvis skyldes jobben. Dette kan være plager som nervøsitet, angst, rastløshet, nedtrykthet og/eller depresjon (Faktabok om arbeidsmiljø og helse, 2021). Villa Sana er et tilbud til leger som sliter med yrkesidentitet, stressproblematikk, utbrenthet og samlivsproblemer. De siste årene har andelen av yngre leger som søker seg til Villa Sana vært økende. Problemstillinger som kommer opp er blant annet at de er slitne, de er redd for å gjøre feil og at virkeligheten er tøffere enn hva de hadde trodd og hva de var forberedt på (Nilsen, 2017).

Braitman er verken helsepersonell eller ekspert i psykisk helse, hennes budskap kommer fra perspektivet til en forfatter. Hun forteller at jo flere muligheter hun gir helsearbeidere til å dele sine daglige frustrasjoner, frykter, gleder, det som overrasker dem, og det de misliker, jo bedre føler de seg. Hun har utviklet workshops for studentene der de lærer ferdigheter i skriving, kommunikasjon og historiefortelling, og hvor de øver seg på å være sårbare ved å dele sine historier høyt med hverandre. Hun fant at studenter som deltok i historiefortelling viste mellom 36 og 51 prosent nedgang i vonde følelser. Historiefortelling oppleves som betydningsfullt, fordi de gjennom denne prosessen gjenopptar kontakten med det som gjorde at de ville studere medisin i utgangspunktet. De lener seg på ferdighetene de lærte på kurset når de innser og blir konfrontert med den stressende og komplekse virkeligheten ved arbeidet de har valgt (TED, 2019).

Braitman har en oppfordring til alle arbeidstakere. Denne retter hun særlig mot de av oss som er så forpliktet til arbeidet sitt, og opplever det som så stressende og overveldende, at vi noen ganger glemmer hvorfor vi valgte det i utgangspunktet. Denne oppfordringen innebærer blant annet:

1. Del din historie! Vi trenger å dele ekte sårbarhet med andre. Når andre ser og hører hva du opplever, kan de kjenne seg igjen i det og man kan stå sammen i det.

2. Vær kreativ! Hennes arbeid med leger og medisinstudenter minner oss på at uansett hvilket yrke vi velger, kan vi bruke kreativiteten vår til finne mening i det som er vanskelig og oppleve at vi skaper noe.

3. Din historie betyr noe! Hun oppfordrer oss til å stå i mot stemmen som sier at vår historie ikke er viktig, eller at ingen vil høre den. Braitman understreker at det viktigste for henne er å føle seg knyttet til andre mennesker og bidra til at andre føler seg mindre alene. Hun har erfart at historier gjør nettopp dette.

Braitman mener vi må skape en kultur for sårbarhet der det ikke finnes en fra før. Hvis vi kan hjelpe helsepersonell til å kommunisere med hverandre på meningsfulle måter, vil det fortsatt ikke forandre systemet eller belastningene helsepersonell eksponeres for, men det vil være helt avgjørende for at hjelpere er friske nok til å hjelpe andre. Deling er den beste medisinen vi har. Vi må kommunisere med og lytte til hverandre med medfølelse.Ved å være åpen om egen sårbarhet på en forsvarlig måte vil det kunne bidra til at leger og annet helsepersonell føler seg mindre alene, og det kan redusere terskelen for å søke hjelp og støtte. På denne måten kan vi bidra til en kultur for åpenhet, der det oppfordres til å snakke om egne sårbarheter i hjelperollen.

Er du lege og har psykiske vansker er du ikke alene. Det finnes gode tilbud som vi ønsker å informere deg om:

• https://www.legeforeningen.no/om-oss/helse-og-omsorgstilbud-for-alle-leger-og-medisinstudenter/stottekollegaordningen/
• https://www.modum-bad.no/dagtilbud/ressurssenteret-villa-sana/

Hilsen Kaja og Henriette

Vi ses på veien!