I dag markerer vi den internasjonale kvinnedagen. I den anledning vil jeg gjerne løfte frem et viktig tema, og fortelle litt om hva vi ved Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning jobber med og for. Jeg er nemlig leder for en gjeng dyktige, hardtarbeidende forskere som har løftet kvinners helse gjennom de siste 18 årene.

Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning ble opprettet i 2006 på initiativ fra klinikksjef ved Kvinneklinikken på Rikshospitalet, Thomas Åbyholm og statsråd Sylvia Brustad. Senteret er et nasjonalt forskningsmiljø som skal utvikle kunnskapen om kvinners helse og kjønnsforskjeller i helse. Senteret skal ha en overordnet funksjon som legger til rette for forskning på kvinners helse nasjonalt.

I dag har vi ti faste stillinger; åtte forskere, en kommunikasjonsrådgiver og en spesialrådgiver. I tillegg har vi 13 forskningsstipendiater i tidsbegrensede stillinger. Til sammen er dette en herlig gjeng som utretter store bedrifter. Jeg er veldig stolt av dem alle sammen. De skriver artikler i høyt rankede internasjonale tidsskrift, innlegg til Kvinnehelsebloggen og i media. De skriver også bøker, lager podkast og underviser studenter og helsepersonell. Til sammen har vi publisert 424 vitenskapelige artikler og uteksaminert 34 PhD-kandidater siden opprettelsen høsten 2006.

Hvorfor kvinners helse? Hva trenger vi mer kunnskap om?

I flere tiår har vi arbeidet for å likestille kvinner og menn. Dette er bra når det kommer til våre rettigheter i samfunnet. Men vi sitter fortsatt igjen med de biologiske forskjellene mellom kjønnene. Biologi påvirker sykdomsdisposisjon og sykdomsmønster, derfor er det viktig med et kjønnsperspektiv i forskning og behandlingstilbud.

Vi forsker blant annet på kvinners hjertesykdom, beinskjørhet og brudd, og mental helse i svangerskapet. Dette er typiske kvinnesykdommer som vi trenger mer kunnskap om. Hjertesykdom er en viktig dødsårsak hos kvinner. Hos mange er sykdommen ikke erkjent og forblir ubehandlet. Beinskjørhet (osteoporose) og brudd rammer omtrent halvparten av alle kvinner over 50 år. Behandling av osteoporose er viktig for å forebygge brudd. Likevel er det få som får slik behandling. 

Basert på tall fra Legeforeningens fødselsveileder strever 6000- 12 000 kvinner hvert år med alvorlige psykiske problemer i forbindelse med graviditet og barseltid. Disse tallene inkluderer depresjon, angstlidelser, spiseforstyrrelser, bipolare lidelser og kroniske psykoselidelser. Psykisk sykdom hos mor kan påvirke både svangerskapet, forløsningen og barnet. For å kunne forebygge en dårlig start på nytt liv, trenger vi mer kunnskap.

Fysisk aktivitet har en viktig sykdomsforebyggende effekt, særlig for hjerte- og karsykdom. Men hvordan er det med de gravide, og spesielt tvillinggravide? Hvor aktive kan de være? Dette ønsker vi å finne ut mer om. Vi forsker også på migranters reproduktive helse, fordi det er nettopp disse gruppene vi har minst kunnskap om i landet vårt. Videre samarbeider vi også med Senter for alders- og sykehjemsmedisin for å utforske hvordan vi best mulig kan ta vare på de eldste blant oss. 

Du kan lese mer om våre forskningsprosjekter her. 

Hvordan står det til med forskning på kvinners helse?

Kvinnehelse har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Det strømmer på med henvendelser fra studenter, journalister og andre som vil jobbe med og for kvinners helse. Kvinnehelse har nå fått anerkjennelse som et viktig forskningsfelt. Dette er et godt utgangspunkt for staben ved Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning, som brenner for å løfte kvinners helse.

Selv om vi ser en positiv utvikling, gjenstår det mye arbeid. Det gjøres mye kvinnehelseforskning av høy kvalitet både nasjonalt og internasjonalt, men vi er bare i startgropen. Det er fortsatt mangler i forskning og behandlingstilbud, og store kunnskapshull som må tettes. Vi trenger rett og slett mer kunnskap om kvinners helse og kjønnsforskjeller i helse. 

Temaet har politisk medvind, og både venstre- og høyresiden er opptatt av kvinners helse. Spesielt har helseminister Ingvild Kjerkol lovet at kvinnehelse skal løftes. Et steg i riktig retning vil være å styrke finansieringen av kvinnehelseforskning ytterligere. I den den siste NOU’en om kvinners helse, foreslår Kvinnehelseutvalget en dobling av bevilgningen til Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning. Vi venter i spenning på iverksettingen av dette forslaget.

Det gledelige budskapet er at kvinners helse blir tatt på større alvor nå enn for 10 år siden, takket være dyktige fagfolk og kvinner som roper høyt om kvinnehelse. Jeg heier på alle dere som bidrar til å bedre kvinners helse og setter temaet på agendaen. Fortsett med det viktige arbeidet dere gjør.

Tusen takk, og til lykke med kvinnedagen!