På samme måte som vi høster bær og sopp i skogen, kan vi også ta i bruk tareskogen langs kysten vår til bruk på kjøkkenet. Våre forfedre og formødre gjorde dette, men kunsten å bruke tare som mat har i stor grad gått i glemmeboka.

Jeg forsker i Nofima innenfor mange områder knyttet til varmebehandling av matvarer. Jeg arbeider generisk med alt som kan bli til mat. Fokusområdet er torsk og andre fiskeslag, men både kylling, potet, broccoli, tomat og laks er med i pågående prosjekter.

Og tare. Det er altså nettopp den mangfoldige algeveksten, som finnes langs hele vår langstrakte kyst, det skal handle om nå.

Har du lyst til å prøve å spise egenplukket tare, men er usikker på hva du kan plukke og hvordan du skal gjøre det? Her kommer noen fakta og tips som kan hjelpe deg på veien.

Hva slags tare kan jeg spise?

Det finnes mange tarearter man kan spise, men noen av de som er best å bruke til mat er:

- Sukkertare: Stor brunalge som danner skoger langs hele kysten og på Svalbard.

- Butare: Brunalge, finnes langs kysten fra Mandal til Finnmark, og på Svalbard.

- Havsalat: Grønnalge, vanlig langs hele kysten.

- Søl: Rødalge, vanlig langs hele kysten.

Om våren er den beste tida å høste taren, da er det nye friske blader, uten mye påvekst av andre arter.

Man kan også spise fingertare, men mengden bør begrenses, da det kan være mye jod i den. Det fins veiledere og apper – for eksempel denne fra Irishseaweedkitchen.ie (som også finnes for android) - du kan ha med deg på mobilen dersom du er usikker på hvordan de ulike artene ser ut.

Er det trygt å spise tare?

De aller fleste tarearter er ufarlige å spise, men det er ikke alt som smaker godt.

Noen tarearter kan inneholde litt for mye jod. Litt jod er veldig sunt, for mye er ikke bra.

Tare gjør det også mulig å redusere saltmengden i mat, ettersom den i seg selv sørger for saltsmak.

Hvordan smaker det?

Det er smaken som er det viktigste ved tare, og det at den forsterker andre smaker. De ulike tareartene smaker litt forskjellig.

Rødalgen Søl har en kraftig smak som kan minne om bacon. Havsalaten har en mildere smak, mens sukkertare og butare gir en salt sjøsmak. Og de har umami – den femte smaken – som fungerer som smaksforsterker for de andre matvarene, smaken deres kommer bedre fram når de spises sammen med tare.

Men, hvilken smak som er til slutt avhenger av hvordan den behandles. Om taren kokes, forsvinner aminosyrene som bidrar til umami (Glutaminsyre og alanin). Jeg kommer tilbake til tilberedning lenger ned.

Hvor finner jeg spiselig tare?

Taren står ikke dypt, men den holder seg så langt ut at den alltid står under vann. Det beste er å gå ut i vannet, gjerne med våtdrakt. Det er ikke nødvendig å dykke dypt, for taren trives ikke så dypt. Den trenger lyset, siden det er fotosyntesen som er hele livsgrunnlaget.

Finn et område med friskt og klart vann. Pass på forurensning, og ikke plukk der det er avrenning fra jordbruk eller industri. Et godt tips er å følge blåskjellvarselet – det sier hvor man ikke skal sanke blåskjell. Er det trygt å sanke blåskjell, er det også trygt å sanke tang og tare.

Om man ikke ønsker å gå ut i vannet, kan man kjøpe tare fra profesjonelle taredyrkere. Flere av dem har nettbutikker og tilbyr oppskrifter sammen med produktene sine. De dyrkede produktene har vanligvis svært god kvalitet, men lite påvekst av andre arter og med dokumentert innhold.

Hvordan sanker jeg den?

Ta med deg saks til å klippe med, og gjerne et nett som du spenner rundt hofta, det kan du samle taren i. Sukkertare, fingertare og butare trives best der det er mye strøm og bølger, så pass på at du ikke blir revet med av strømmen.

Klipp heller av den ytterste halvdelen av planten med saks, slik at den kan vokse ut igjen. Du bør ikke røske opp hele planten med stilk og festeorgan.

Velg fine, friske blad med lite påvekst på, og se etter at bladene er hele og fine, og ikke er beitet på – det er mange arter som lever i sjøen som synes det er godt å spise tare.

Om våren finner du de fineste friske skuddene.

Er tare sunt?

Taren inneholder nemlig også viktige mineraler, antioksidanter, og dessuten C-vitamin. Noen tareslag har også til en viss grad proteiner, flerumettede fettsyrer og fiber.

Taren er spesielt rik på jod, som er et næringsstoff vi trenger, men som mange sliter med å få i seg nok av. Man skal imidlertid heller ikke få i seg for mye jod, så det kan være fornuftig å ikke innta for store mengder.

Det er godt kjent blant forskere at jod-mengden reduseres vesentlig ved koking i vann og allerede ved 60 °C blir høye jodmengder fjernet, uten at mengden av andre næringsstoffer reduseres vesentlig.

Hvordan tilbereder jeg tare?

Det vanligste er å tørke taren før den spises, men du har også andre alternativer:

· Grille: Legg taren på grillen, eventuelt rundt et fiskestykke eller annen mat. Griller du den alene, får du en sprø og god snacks, som er mye sunnere enn potetchips.

· Koke: Kok den, renn av, og bruk den som ingrediens i supper.

· Tørke: Heng den på en snor under tak. Når den er sprø og god, kan du spise den som snacks, eller du kan knuse den og drysse den over maten som krydder, gjerne i fiskeretter og supper.

Når tare varmebehandles, går fargen over fra brun-nyanser til frisk grønn. Kjøper du dyrket tare, kommer det ofte med en oppskrift. Dyrket tare kan kjøpes på nett, eller man kan få tak i den i noen få butikker.

Hvorfor skal vi spise tare?

To tredeler av jordoverflaten er dekket av hav. Dette er en blå åker som vi kan høste mye mer fra. Tare brukes både til dyrefôr, gjødsel og til bioenergi. Men når verdens befolkning stadig øker, trenger flere mat. Og tareskogen kan by på mange gode næringsstoffer.