Det viser en undersøkelse fra Nofima, gjennomført i forbindelse med et forskningsprosjekt om sameksistens i kystsonen. Utvalget i undersøkelsen består av 1000 informanter over 18 år, likt fordelt mellom menn og kvinner fra hele Norge. Resultatet fikk oss til å spørre: Hvorfor er godt voksne menn fra nord i harnisk, mens andre tenker at “fisk er fisk”?

Om du ikke allerede visste det, så er pelletssei navnet gitt til sei som oppholder seg i nærheten av oppdrettsanlegg og som spiser spillfôr fra produksjon av laks og ørret. Når oppdrettsfisk fôres, havner noe av fôret på utsiden av merdene. Det blir tilgjengelig mat for fisk og andre dyr som oppholder seg i området.

Fôret som gis oppdrettslaksen kalles pellets. Det er små, brune kuler, ikke ulik tørrfôret man gir katten eller hunden sin. Forskjellen er at disse er tilpasset til laks, med de vitaminer og mineraler fisken trenger for å vokse. En pelletssei er altså en sei som har spist pellets fra oppdrettsanlegg. Når fisk spiser noe som ikke er “naturlig” så kan det vel tenkes at det påvirker hvordan den ser ut, smaker eller lukter. Eller?

De fleste bryr seg ikke

I sosiale og tradisjonelle medier kan man lese at pelletssei er uappetittlig, at kvaliteten er dårlig og at den ikke er egnet som menneskemat. Leser man slike saker ofte nok, kan det virke som om veldig mange mener at pelletssei ikke har noe på middagstallerkenen å gjøre. Men er det egentlig slik? Basert på funnene i undersøkelsen er svaret nei.

Det viser seg at de fleste som svarte på undersøkelsen ikke bryr seg om seien de får servert har spist fôr fra oppdrettsanlegg (beklager mann over 60 år fra Nord-Norge, du er ikke som de fleste). De stiller seg nøytrale til påstander om at pelletssei smaker eller lukter annerledes enn annen sei.

En mulig forklaring på dette kan være at de fleste informantene ikke har opplevd denne problematikken, fordi seifilet kan kjøpes på butikken eller ferskvareavdelingen. På denne måten så trenger man ikke tenke over hva fisken har spist. Mens menn over 60 år fra Nord-Norge fisker eller har kanskje fisket mer selv, og har opplevd at det kommer pellets ut av magen på seien når fisken sløyes. Men påvirker pellets egentlig kvaliteten?

Følelser påvirker matopplevelsen

Forskningen sier både ja og nei. Objektivt sett, i repeterbare forsøk med blindtester der folk blir gitt pelletsei eller fisk som er fanget i områder uten oppdrett, så er det ikke dårligere smak. Det er også bare små forskjeller i andre kvalitetsparametere, som for eksempel filetspalting og farge.

Det finnes også studier som konkluderer med at kvaliteten på fisk fanget i nærheten av oppdrettsanlegg er noe redusert sammenlignet med fisk fanget i områder uten oppdrett. Men forsøkene viste også at andre faktorer, som fangstmetode,er viktigere enn fiskens mageinnhold når det angår kvalitet. Så hva er det som får folk til å kalle pelletssei for teineagn, når forskningen sier at det ikke er så stor forskjell i kvalitet?

Les også: Kvaliteten til sei som beiter nær oppdrettsanlegg er dokumentert

Kvalitet er mer enn den objektive målingen av smak og tekstur på fiskekjøttet og en skal huske på at for noen kan kvalitet også inkludere selve fiskeopplevelsen. Å få sei med magen full av pellets, kan nok ødelegge fiskeopplevelsen for enkelte. Kanskje opplever fiskerne at det er uappetittlig at det er pellets i magen på seien fordi det er uventet eller føles unaturlig. Å synes noe er uappetittlig, er en personlig, subjektiv følelse og den er nok ganske uavhengig av hva den objektive forskningen sier.

For å sette det på spissen: forestill deg et scenario der man på fisketur med barna skal sløye fisken for å se hva den har spist, bare for å oppdage at magesekken er full av levende edderkopper. Kjøttet er kanskje helt fint, fargen og teksturen også. Men ville man servert en slik fisk til middag selv om vi visste at, rent objektiv, så er kvaliteten tipp topp? Det er mye følelser knyttet til mat, særlig den man høster selv.

Det være seg pelletssei eller sildesprengt sei

Det rapporteres ofte om samme kvalitesutfordringer på pelletssei og fisk som har spist store mengder sild eller lodde, nemlig stor lever og bløt tekstur.

Hva som påvirker opplevelsen av kvalitet, og hvordan dette måles, er noen av spørsmålene vi skal jobbe videre med i prosjektet. Målet er å finne ut hvordan fiskere og fiskekjøpere vurderer kvaliteten, og hva som gjør at de ikke vil ha noe med pelletssei å gjøre. For er det kanskje sånn at forskere og fiskere egentlig snakker om ulike ting når de diskuterer kvalitet?

Så hva nå da? Nordnorske menn over 60 lar seg nok ikke så lett overbevise om at sluttkvaliteten ikke forringes selv om fiskeopplevelsen ikke er som før det kom lakseoppdrett til fjordene. Og det får kanskje være greit. Sterke røster og klare meninger er alltid velkomne i en debatt om hvordan kystnæringer kan fungere godt sammen. Men det må likevel ikke ende opp med den oppfatning av at dette er en utbredt problemstilling for folk flest. Det vi har funnet ut i spørreundersøkelsen er: At de vi har spurt bryr seg tilsynelatende ikke om pelletssei smaker dårligere, eller er mer uappetittelig, enn annen sei.