Dette undersøker vi i forskningsprosjektet «Donasjon av overskuddsmat til SFO» i regi av Nofima i samarbeid med blant annet Tromsø kommune.

Eventyret om spikersuppa

Har du hørt eventyret om vandringsmannen som klarte å overtale ei gjerrig bondekone til å lage ei smakfull og næringsrik suppe på bare en spiker? En mørk kveld banker vandringsmannen på døra og ber om husly og mat, men sparsommelig som kona er, sier hun at hun har ingen mat å servere. Mannen forteller at om han får låne ei gryte og vann, så kan han lage ei god suppe av en helt vanlig tretomsspiker som han har i lomma.

Kona blir nysgjerrig og ville gjerne lære seg å lage ei så billig suppe. Hun finner derfor frem ei gryte og vann til han, og mannen legger spikeren i gryta over ildstedet. Etter hvert som vannet koker med spikeren oppi gryta, klarer mannen å overbevise kona om å lete frem både gryn, melk, kjøtt, gulrøtter og poteter, fordi det vil heve smaken og bli en konge verdig.

Suppa blir riktig god, og kona blir så takknemlig for at han har lært henne å lage ei så billig suppe at hun tilbyr mannen den beste senga for natta. Hun gir han til og med en riksdaler når han skal gå videre neste dag. Når mannen blir forbløffet over gavmildheten hennes sier hun: «Du har jo lært meg å lage suppe på bare en spiker». Da sier mannen: «Ja, men det trengs jo noe mer enn bare en spiker». Og slik oppsto ordtaket: « Det er ingen kunst å koke suppe på en spiker om en bare har noe å jevne den med.»

Et moderne eventyr

Det finnes slike eventyr i dag også. På Selnes barneskole i Tromsø har de klart å lage smakfulle og næringsrike supper «av spiker» til barna på SFO siden 2013. Eller rettere sagt, de har klart å tilby elevene sunne og ernæringsriktige måltider for bare 3,50 kroner per barn, per dag. Det er så lite penger at det knapt dekker et lite glass melk.

Selnes skole har klart dette ved hjelp av donasjoner fra lokale butikker der de får mat som butikkene ville kastet, som regel på grunn av kort holdbarhet. Slik mat kalles ofte overskuddsmat, fordi det er mat som er trygg å spise, men som ikke kan selges kommersielt. Ordningen innebærer som regel at skolen serverer varmmat fremfor brødmat, siden oppvarming forbedrer mattryggheten av overskuddsmat. Ordningen har gitt skolene mye gratis frukt og grønnsaker, slik at de knappe ressursene skolen har tilgjengelig kan brukes til blant annet sjømat, som de sjelden får donert fra butikkene.

Selnes skole har gjort avtaler med lokale matbutikker om at skolen kan få overskuddsmat som skal serveres på SFO. Selnes skole har ansatt en egen kokk som både underviser i faget Mat og Helse og lager maten på SFO. Kokken, Erik Lindstrøm, tar utgangspunkt i den maten han får, og supplerer med mat han allerede har på kjøkkenet. Slik tryller han frem egenkomponerte retter av slappe gulrøtter og meieriprodukter nær «best før»-datoen, som du og jeg neppe hadde kjøpt i butikken. Tilgangen av frukt og grønt har vært så god at Erik har kunnet plassere fruktfat rundt omkring på skolen slik at alle elevene på skolen kan få seg et etterlengtet fruktmåltid. På mange måter er Erik vandringsmannen i det gamle eventyret.

Matprosjektet ved Selnes skole går ikke bare ut på at skolen skal servere overskuddsmat. Kokken Erik har hver dag elever med seg på kjøkkenet som får være med på mattilberedningen. Barna lærer seg å vurdere kvaliteten på overskuddsmat, hvordan man kan bruke matrester, hvordan de kan måle, veie og tilberede mat. Elever som sliter faglig kan oppleve mestring på kjøkkenet, og bli kjent med andre barn når de lager mat sammen. Barn som har glemt matpakken hjemme kan hente seg mat hos Erik. SFO-kjøkkenet er blitt et samlingssted på skolen som skaper trivsel for alle.

Et bærekraftig eventyr?

En rapport utarbeidet av NORSUS og Matvett estimerte at det ble kastet 417 000 tonn mat i Norge i 2019. Private husholdninger står for over halvparten av det kartlagte matsvinnet (55 %), etterfulgt av matindustrien (22 %), dagligvarehandelen (15 %), serveringsbransjen (7 %) og grossistleddet (1 %). Næringslivet og forskningsinstitusjonene arbeider hardt for å få ned matsvinnet, for det er dårlig butikk å produsere mat som aldri blir solgt. Bra for miljøet er det jo heller ikke.

For at matsystemet skal bli mer lønnsomt og bærekraftig, må man først og fremst hindre at det produserer for mye mat, og sørge for en atferdsendring hos forbrukere. Sånn sett er matprosjektet på Selnes skole et tiltak for å lære opp morgendagens forbrukere, som forhåpentligvis vet hvordan de kan utnytte overskuddsmat bedre. Det er også viktig å ha en fornuftig håndtering av maten som blir produsert, men ikke solgt. Da er en av strategiene å donere overskuddsmat til veldedighet, slik som landets matsentraler og Kirkens bymisjon.

Et eventyrlig forskningsprosjekt

Tromsø kommune arbeider nå for at flere skoler skal benytte overskuddsmat på SFO. Hvis de når målsetningen, vil alle 37 barneskolene i kommunen om noen år benytte overskuddsmat for å bedre mattilbudet for SFO-barna. Hvis dette lykkes, kan det tenkes at flere norske kommuner og skoler vil adoptere Selnes-modellen. Et viktig spørsmål blir da om skoler og veldedige organisasjoner i ytterste konsekvens kan havne i konkurranse om de samme «matrestene»? Vi trenger derfor å få en avklaring på hvordan de private dagligvarekjedene stiller seg til matdonasjon til offentlige aktører, som da vil få mat i stedet for å kjøpe mat. Vil ikke butikkjedene da tape penger?

Matforskningsinstituttet Nofima og kommunen har derfor sammen med flere andre forskningsinstitutter, dagligvarebutikker, grossister og Tromsø matsentral dannet prosjektet «Donasjon av overskuddsmat til SFO», der vi blant annet skal undersøke hvordan matindustrien forholder seg til å donere overskuddsmat til skolene. Prosjektet er en del av et større tverrfaglig prosjekt, kalt Sustainable eaters, finansiert av Norges Forskningsråd. Prosjektet er temmelig unikt siden det inkluderer så mange aktører fra ulike sektorer i samfunnet for å undersøke hvordan kan redusere matsvinn og utnytte overskuddsmat på en mer bærekraftig måte.

Er det nok overskuddsmat til SFO-ene?

I prosjektet har vi blant annet intervjuet representanter fra de tre største dagligvarekjedene, NorgesGruppen, Coop og REMA 1000, som distribuerer mat til Tromsø-skolene. Det mest positive funnet er at alle representantene ønsker at all overskuddsmat skal spises. Ingen ønsker eller tjener på å kaste mat. To av kjedene synes ikke det er noen forskjell om overskuddsmat går til veldedighet eller til det offentlige. Men den tredje kjeden setter et skille mellom å donere mat til veldedighet, slik som matsentralene, og mat til det offentlige. Som deres representant sa:

«Det må det offentlige ta seg av (…) det handler jo om uforutsigbarhet, ikke sant. Det kan gå en uke uten at vi har svinn på en butikk. Vi kan ikke forplikte oss til å levere matvarer til en hel kommunes SFO.»

Kjeden og andre aktører som vi har intervjuet presiserer også at de veldedige organisasjonene må få førsteprioritet til overskuddsmaten. Er det noe mat igjen, kan skolene få den. Imidlertid tviler kjeden på at det er overskuddsmat nok til både veldedige organisasjonene og skoler. I intervju med Tromsø matsentral kommer det frem at det finnes langt mer overskuddsmat enn det de har kapasitet til å ta imot. Kokken, Erik Lindstrøm, presiserer at de aldri har vært til hensikt å bare servere overskuddsmat på SFO. Han tar imot det han får og kjøper inn resten.

Fremtidens forbrukere

Representanten fra BaRe, som distribuerer frukt og grønt til alle Rema-butikkene i Nord-Norge, sier at man må se dette i et lengre perspektiv. Donasjon av overskuddsmat gir oss mulighet til å lære fremtidens forbrukere at de trygt kan handle inn tomater og bananer med brune flekker. Dette er matvarer som utgjør en vesentlig andel av butikkenes matavfall og utgiftspost. I tillegg har man mulighet til å endre holdninger og kunnskap om hvordan vi kan redusere avfallet fra de private hjem, som tross alt står for mesteparten av matavfallet.

Så kort oppsummert må vi si oss enig med vandringsmannen i eventyret: «Det er ingen kunst å koke suppe på en spiker om man bare har overskuddsmat å jevne den med.»