Ferdigpakket fisk har blitt stadig mer vanlig i Europeiske butikker de siste 10 årene. En viktig årsak til dette er at ferdigpakket fisk potensielt kan selges i alle typer dagligvarebutikker, og ikke bare butikker med fiskedisk. Dette bidrar til å gjøre fisk mer tilgjengelig for forbrukerne og øker salget.

Storbritannia – et skritt foran

Vi i Norge har de siste årene blitt godt kjent med slike ferdigfisk-pakninger nå, men Storbritannia har ligget foran oss i løypa lenge.Allerede tidlig på 2000-tallet hadde de flere typer ferdigpakket fisk tilgjengelig, med flere arter (laks, torsk og hyse) og produktformer (loin, filet, ferdige måltider). Kanskje vi kan se hva som vil komme til oss i Norge etter hvert?

Jeg har fulgt denne utviklingen i Storbritannia og besøkt dagligvarebutikker der gjennom snart 20 år. I denne bloggen vil jeg gi noen eksempler på utviklingen for ferdigpakket torsk i Storbritannia. Jeg bruker bilder fra Marks&Spencer (M&S), siden denne supermarkedkjeden etter min mening har vært den mest innovative.

Det er mest interessant å se på type emballasje og informasjon på fremsiden av produktene, siden det er dette de fleste forbrukere leser. Informasjon som ikke er på forsiden kan godt finnes på baksiden, men oppfattes mest sannsynlig som mindre viktig av produsent eller supermarkedskjede.

Skålpakket med lite informasjon

2000-2010 var skålpakker den dominerende pakkemetoden for torsk.

Informasjonen på dette tidspunktet var gjerne enkel og fokuserte på om fisken var skinn- og beinfri og om den kunne fryses. I tillegg har produktet «eat well» logoen, som skal hjelpe forbrukere å velge sunn mat.

Noen av de andre kjedene kjedene opplyste også at torsken var fersk, slik som M&S gjorde på denne pakningen (M&S, 2005).

«Skin pack» og bærekraft

Etter 2010 ble torsk i M&S pakket i gjennomsiktig lufttett plastemballasje, eller «skin pack», som bildet ved siden av viser (M&S, 2010). Men skålpakker var fortsatt den vanligste metoden å pakke torsk på i andre britiske butikkjeder.

De fleste kjedene satte fokus på informasjon om bærekraft. Mange av kjedene markedsførte at fisken er fanget med line. Eat well logoen er borte.

Det var lite informasjon på forsiden av pakningen om hvor vidt fisken var fersk eller fryst. En viktig årsak til dette var et nytt EU-reglement som gjorde at produkter som var fryst og tint måtte merkes med «tint». Denne informasjonen fant man hovedsakelig på baksiden av pakken. Dette er fortsatt situasjonen i dag.

Miljømerker, opprinnelse og smak

I 2013 ble torsk hos M&S pakket i sort skin pack. Flere kjeder brukte skin pack, men skålpakking var fortsatt mest vanlig.

Informasjon om fangstredskap (linefanget) og bærekraft er viktig for de fleste kjedene. Flere kjeder har tatt i bruk miljømerket MSC (Marine Stewardship Council), som viser at fisket er sertifisert som bærekraftig.

Opprinnelsesland blir brukt av noen kjeder, men M&S fokuserer også på sensoriske egenskaper som smak og tekstur.

Mer avansert informasjon

I 2017 er torsk i M&S fortsatt pakket i sort skin pack. De fleste kjedene bruker nå skin pack som pakkemetode på torskefilet.

Informasjon på forsiden av produktene er generelt sett blitt mer avansert. De aller fleste kjedene bruker MSC-logoen. Fangstmetode er også vanlig å oppgi, og som oftest er den linefanget. Opprinnelseland brukes av flere kjeder, hvor de vanligste er Norge og Island. Flere kjeder oppgir også sensoriske egenskaper som smak og/eller tekstur. Eat well logoen er tilbake og M&S oppgir navnet på fiskeren.

Høsten 2019 var det noen få forandringer. Emballasjen var blitt gjennomsiktig og navn på fisker var borte.

Utviklingen i Storbritannia på ferdigpakket torsk har altså gått fra skålpakket torskefilet til skin pack. Det har blitt mye mer informasjon og de siste 20 årene. Utviklingen på ferdigpakket torsk i Storbritannia følger trendene i det globale markedet med informasjon som setter søkelys på megatrendene helse, bærekraft og nytelse. I fremtiden tror jeg det vil komme mer miljøvennlig emballasje, det er fortsatt mye plast rundt produktene. Og forhåpentligvis vil det komme løsninger som gir bedre kvalitet og holdbarhet. Når det gjelder informasjon tror jeg bærekraft vil bli enda viktigere, og at det vil komme informasjon om karbonavtrykk og kanskje sosial bærekraft i fremtiden.