En artikkel i tidsskriftet Public Health Nutrition slår fast at mennesker som føler seg trygge på sine evner i å lage mat, oftere lager mat for familien. Maten har som regel sunnere næringsinnhold enn mat servert av personer som føler at de er dårlige til å lage mat.

I tillegg viser forskning at de som har lært å lage mat i barne- og ungdomsårene som regel er mer trygg på sine matlagingsevner enn andre.

Å lære barn å lage sunne retter med sjømat og grønnsaker kan derfor være en smart strategi for å øke inntaket av slike matvarer.

Liker mat de lager selv bedre

Flere studier viser at dagens foreldre i mindre grad lærer barna sine å lage mat enn hva man gjorde i tidligere generasjoner. Dette plasserer ekstra ansvar på barnehager og skoler.

I Nofima-undersøkelsen «Fremtidens fiskekokker» undersøkte vi om barnehagebarn som fikk være med på å lage et fiskemåltid likte maten bedre enn barn som fikk den samme retten servert av de ansatte. 25 barn i alderen 4-5 år fra tre barnehager i Tromsø deltok i studien. Ni av disse barna lagde en sjømatrett med fiskepinner, potetmos og rotgrønnsaker.

Resultatene indikerer at barna som lagde mat likte rettens ingredienser bedre enn barna som bare fikk retten servert av de ansatte.

Barn lager ikke mat hjemme

Barnas foresatte svarte også på en spørreundersøkelse om hvor ofte barnet var med på matrelaterte aktiviteter hjemme, slik som å steke og koke mat, smøre brødskiver, skjære, hakke og skrelle mat.

Resultatene viste at barna sjelden var med på aktiviteter der de hadde direkte kontakt med maten. Den mest vanlige aktiviteten var å dekke bord og bestemme hva som skal serveres til middag.

Siden barna var fire og fem år gamle, var det ikke overraskende at steking og koking var aktivitetene som færrest var med på. Likevel kunne vi se at jentene, oftere enn guttene, smurte sine egne brødskiver og var med på å kutte opp grønnsaker.

Barnehager bør ta ansvar

Intervjuene som vi gjorde med de matfaglige ansatte i barnehagene viste at involvering av barna på kjøkkenet ofte ble utført uten pedagogisk eller strategisk forankring.

Det var som regel jentene som meldte seg når barna ble spurt om hvem som ville være med og lage mat. Guttene ville heller være ute og leke eller gjøre andre ting. Dette vitner om at matlaging ikke ble ansett som en pedagogisk aktivitet som burde være lik for alle barn, og at hvem som lærte grunnleggende matlaging var «tilfeldig».

Resultatene indikerer at barnehagene bør være mer bevisst på å inkludere guttene i matrelaterte oppgaver, siden de ofte ikke deltar hjemme. Det kan øke både gutter og jenters preferanser for sunne matvarer, samt bedre kosthold og matvaner i voksen alder.

Større forventinger til mor enn til far

I familier der både mor og far arbeider full stilling, og anser seg som likestilte, er det fremdeles mor som tar hovedansvaret for barna og matlagingen hjemme, viser en doktorgradsavhandling i sosiologi.

Måltider i hjemmet involverer aktiviteter som planlegging, innkjøp, tilberedning og opprydding, og utgjør derfor en betydelig belastning om det hovedsakelig utføres av én person.

Dersom vi ikke har en mer bevisst strategi om at gutter også bør lære seg å lage mat, opprettholder vi det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret.

Min oppfordring er derfor: Ta gutta med på kjøkkenet. Det er tross alt guttene som blir fremtidens fedre. De kan ta større del i felles oppgaver i hjemmet i forhold til mange av dagens fedre!