Til mat følger det også drikke, og i tiårene rundt 1800 var det god tilgang på særlig dårlig, ofte dansk, brennevin. Å smaksette brennevinen var en måte å få den til å, kanskje, smake litt bedre.

Oppskrift – Sitronakevitt

Oppskriftene spesifiserer at man skal bruke fransk brennevin. Det tyder på at Fruen ikke destillert selv, men at hun trengte å vite hvordan hun kunne gjøre brennevinet litt bedre å drikke.

En merknad: oppskriften presiserer fransk brennevin. Det er tvilsomt at det menes cognac eller andre smaksrike franske brenneviner. I stedet menes trolig fransk druebrennevin, og da trolig av billigste sort. Jeg har ikke klart å få tak i det i Norge. Jeg har derfor sett meg om etter kornbrennevin, som jeg vet at også var vanlig i Norge i tiden rundt 1800. Jeg endte med å bruke den finske vodkaen Koskenkorva siden den er laget på korn, og ikke potet.

Citron acvavit
Til 1 kande Brende Viin lages 12 Lod Citron skal
og ½ potte Vand Destelleres som talt om Pomme-
rant og Aqvit sættes farve paa med Safran

Modernisert

35 ml brennevin (ikke smakssatt)
1,75 dl vann
31 g sitronskall
Sukker (det står i pommerans-aqevitten)

Fremgangsmåte

Jeg hadde alt i et syltetøyglass, og lot det så stå i to dager. Så silte jeg blandingen for å får bort sitronskallet.

Erfaring

Resultatet smaker rett nok sitron, og kan nok fungere. Men jeg er ikke veldig begeistret for sprit, så jeg må være ærlig å si at dette «ikke helt er min kopp te». Men det går jo.

Alternativer:

Andre oppskrifter i den samme samlingen bruker karve, kanel, spisskummen og einebær i stedet for sitronskall. Ellers er oppskriftene like. Hvor lenge blandingen skal stå før du siler av varierer med hva du har hatt oppi. Du må smake med jevne mellomrom.

Karve Aqvavit

Tag 6 Lod karve, kande fransk brendeviin, ½
paat Vand Destileres deraf 2 paatter Sirop og Vand efter behag

Moderniseret

Ta 96g karve, 2 Liter fransk brennevin, 1 liter vann. Destilleres der af 2 liter sirupp og vann etter behag

Fyllekalas og selskapelig drikk

Leser du juristen og dikteren Conrad Schwach sin dagbok får du inntrykk av at fylleslag nesten var å regne som normen. Fra hans aftener i Spiseselskapet Arthurs runde bord i årene etter 1815 kan vi lese at det ble ivrig skålt til hverdags. De avholdt også egne ritualer om en av selskapet giftet seg eller steg i rang i sitt embete. Schwach forteller fra da Her Roll giftet seg så:

trakterte [han] med Viin og en ganske uhyre Bolle Biskop… Den rummede et Anker, frembaares fuld til Randen og gjorde os alle fulde.[1]

Det kanskje mest rabiate kalaset skjedde likevel i et bryllup på Gjøvik. Schwach var blitt så full at han gjemte seg bak sofaen for å komme unna, men

Nogle Fruentimmers Latter og Minespil havde forraadet mit Tilflugtssted. Nu blev jeg trukken frem, lagt i Sofaen, og under Ligpsalme baaren ind til Bollen, hvor man heldede Punch meer over mig end i mig.[2].

Samtidige beskrivelser og senere studier levner liten tvil om at nordmenn generelt drakk mye alkohol, og at fyll var utbredt.[3] Blant bønder og vanlige folk var det først og fremst billig dansk eller nordtysk brennevin, mens øvre sosiale lag drakk gjerne importerte saker fra kontinentet eller fra de oversjøiske koloniene.

Andelen som brennevin og vin utgjorde av import til Bergen, Trondheim og Christiania 1786, 1788 og 1790 (målt i verdi av varer importert fra utlandet)

Innførselslistene til Christiania, og også de andre norske havnene, bekrefter bildet av at sterkere alkoholholdige drikker ble vanligere. Importert brennevin utgjorde i snitt mellom 3% og 18% av den samlede importen.

Ser man Christianias samlede innførsel, som også dekker alkohol fra andre steder i riket, er det en kraftig økning. I 1762 ble det innført totalt 287 095 liter vin og brennevin til Christiania. I 786 var innførselen økt til 337 694 liter, i 1792 til 398 093 liter og i 1835 til 505 180 liter. Dette var dog bare den lovlige innførselen. Det skal også bemerkes at det fra 1816 var ulovlig å innføre kornbrennevin (kommer tilbake til dette), noe som i de foregående årene utgjorde en sentral del av brennevinsinnførselen. Kornbrennevin ble likevel innført, men da ulovlig.

De dansk-norske myndighetene forsøkte å begrense innførselen av utenlandsk alkohol. Begrensingene var motivert av den merkantilistiske handelspolitikken som staten førte på mye av 1700-tallet, som ønsket å bygge opp innenlandsk produksjon av varer som brennevin, ved å hindre konkurranse fra fremmede lands varer. Importbegrensningene sees tydelig i lover som luksusforordningen fra 1783 som gjorde det klart at det bare var tillat å servere ”saakalte hvide fransk Viin og fransk Rød-Viin, samt Mallaga- og Madeira-Viin”. Andre, fine viner og likører, samt gammel vin og utenlandsk øl var forbudt, men punsj kan gives til hvem det forlanger.[4] Dette gjaldt også for serveringssteder.

Flere forbud mot brennevinsproduksjon i Norge gjør klart at myndighetene hadde ønske om å bygge opp en slik næring her. Forbudene sammenfalt dels med perioder med dårlig avlinger og uår, og var med på å sikre at kornet ble spist, ikke gjort til brennevin. Samtidig økte vin- og brennevinsinnførselen til Christiania fra innenrikske steder, altså Danmark og Hertugdømmene Slesvig og Holstein fra 34% i 1763 til 80% i 1792. Mer enn 95% kom fra Hertugdømmene der det var stor produksjon av både korn og kornbrennevin var stor.

Finere lagene av befolkningen fikk i samme periode bedre tilgang på utenlandsk vin og brennevin. I 1762 ble bare 7 sorter vin og brennevin innført til Christiania. I 1792 var det økt til 16 sorter. Økningen var særlig innen fransk, spansk og portugisisk vin. Det ble også noe større tilgang på rom og arrak, laget på sukker fra Danmark-Norges vest-indiske kolonier. Innførselen økte fra 0,04% i 1762 til 2% i 1792.

En ny og liberal tollov innført i 1796 fjernet mange av importforbundene og -begrensingene, og påla i stedet toll på varene som ble innført. Dette gjaldt også på brennevin og vin. Tollen sikret staten inntekter, og sparte staten for den fåfengte jakten på smuglere og smuglervarer. Behov for inntekter til staten gjorde at tollen ble økt kraftig under Napoleonskrigen og i kjølvannet av at Norge i 1814 ble et selvstendig rike i union med Sverige. Tollen på kornbrennevin og alkohol med mer enn 50% styrke ble likevel holdt relativt lav for å motvirke smugling.

I 1816 ble det igjen innført importforbud, denne gangen på kornbrennevin.[5] Samtidig ble det åpnet for at hvem som helst kunne brenne brennevin. Motivasjonen var, som tidligere, å bygge opp en innenlandsk kornbrennevinsproduksjon. Argumentet var at ved å åpne for brennevinsbrenning ville flere, og særlig bønder på bygdene, ha mulighet til å ha en ekstra inntekt. Frigivelsen førte til en omfattende fremvekst av brennevinsbrenning, men også kraftig økning i brennnevinsdrikking, med påfølgende store sosiale skadevirkninger.

Kilder til innførsel og utførsel av varer til norske havner gjennom deler av 1700-tallet og tidlig 1800-tallet finner du på Historiske databaser, Varelister (https://tidvis.no/historiske_databaser/varelister/ )

Denne bloggposten er del av forskningsprosjektet FoodLessons ved OsloMet. Egen utprøving av oppskrifter skjer på eget ansvar, men fortell gjerne om det i kommentarene under!

[1] Schwach, C. N.: Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem (1830) : nedskrevne i Aaret 1848. 1

s. 243

[2] Ibid., s. 267.

[3] Hauge, Ragnar «Alkohol i norsk historie», Norsk Epidemiologi, 1996, 6 (1): 13-21. file:///Users/hutchy/Downloads/270-Article%20Text-1002-1-10-20091014.pdf

[4] Luksusforordningene 1783 og andre av myndighetenes forsøk på å kontrollere befolkningens forbruk kan du lese mer om på Arkivverkets sider.

[5] Kristiansen, Oskar, Norges finanser 1814-1830, Cammermeyer, 1931, s. 207. https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009110304104