Flere og flere kvinner trener styrketrening, og på sosiale medier ser man mange gravide som fortsetter å løfte tunge vekter i styrkerommet.“Er dette trygt?”, kan man fort tenke når man ser kvinner med store mager og 80 kg på ryggen i en knebøy. Helsedirektoratet anbefaler at gravide ikke skal løfte tungt når de trener. 

Betyr dette at alle idrettsutøvere, «crossfittere» og SATS-jenter må slutte med styrketreningen når de blir gravide? Eller må de bare begynne å trene lettere? Hva er egentlig trygt? Og finnes det fordeler med å trene styrketrening i svangerskapet? Alle disse spørsmålene hadde jeg lyst til å besvare da jeg begynte på min prosjektoppgave på medisinstudiet i januar 2023.

Da jeg i starten av prosessen prøvde å undersøke hvorfor det anbefales at gravide ikke skal løfte tungt, fant jeg ut at dette skyldes en teoretisk risiko for at det kan være skadelig for fosteret. 

Tunge løft, med økt trykk i bukhulen og brysthulen, vil potensielt føre til en kortvarig nedsatt blodtilstrømning til den gravide livmoren, med påfølgende oksygenmangel hos fosteret. 

Men ut i fra det jeg kunne finne i studiene anbefalingene var bygget på, var det ingen studier som faktisk hadde undersøkt dette. “Kanskje anbefalingene er litt utdaterte?”, tenkte jeg, og ble enda mer forventningsfull til det å skulle gå gjennom den nyeste forskningen på feltet og kanskje finne noen nye svar.

Hvordan prøvde jeg å finne ut av dette?

Jeg startet skriveprosessen ved godt mot, og jeg gledet meg til å søke opp både tidligere og rykende fersk forskning på feltet. Det var jo nødt til å være noe mer forskning nå, ettersom styrketrening er blitt så populært og det var gått flere år siden anbefalingene ble publisert. 

Jeg gjennomførte et bredt litteratursøk i databasene Medline og Embase med alle begreper som omhandlet graviditet, styrketrening og ulike graviditetsutfall hos mor og barn. Jeg var helt sikker på at jeg skulle finne ordentlig gode studier fra de siste årene som hadde undersøkt styrketrening hos gravide. 

Da jeg begynte arbeidet med gjennomlesing og seleksjon av artikler sank imidlertid entusiasmen min fort. Flesteparten av studiene i søket mitt omhandlet kondisjonstrening, eller kombinasjonen av kondisjonstrening og styrketrening. Og hva kan man egentlig si om effekten av styrketrening, når det er iblandet kondisjonstrening? 

Noen studier hadde kun undersøkt relativt lett styrketrening for mage eller spesifikk bekkenbunnstrening, mens jeg var ute etter mer systemiske effekter av styrketrening og ekskluderte derfor disse studiene. Mange av studiene som omhandlet kun styrketrening vurderte jeg også å ekskludere, fordi de hadde benyttet så “lett” trening at jeg ikke skjønte hvordan de kunne kalle det for styrketrening. 

For meg som profesjonell håndballspiller, der trening med tunge vekter er en stor del av hverdagen, er ikke “arm raises” og “shoulder rolls” det jeg forbinder med styrketrening. Men jeg måtte jo inkludere studiene foreløpig, tenkte jeg, og så fant jeg sikkert de studiene som hadde undersøkt “ordentlig” styrketrening litt etter hvert. Etter å ha skummet gjennom 511 artikler, satt jeg igjen med 17 originalartikler som hadde undersøkt effekten av styrketrening hos gravide.

Hva fant jeg?

Leseren har kanskje allerede skjønt hvor jeg vil med dette blogginnlegget, men som jeg lærte av min veileder, så skal man være nøytral når man sammenfatter resultatene. Studiene jeg fant kan i hovedsak deles i to undergrupper: akutte effekter av en styrketreningsøkt på mor og barn, og effekter av å følge et styrketreningsprogram over flere uker i graviditeten. 

Utfallsmål som ble undersøkt under en styrketreningsøkt hos mor var blant annet blodtrykk, temperatur og følelse av energi. Hos fosteret ble det undersøkt hjertefrekvens. En studie undersøkte blodstrømmen i morkaken under ett tungt løft. Studiene som undersøkte effekten av å følge et styrketreningsprogram over lengre tid, undersøkte blant annet utvikling av mors blodtrykk, vektøkning og psykiske helse, samt effekt på fødsel og fødselsutfall. 

En undersøkelse var av kvinner som selv oppga at de hadde fortsatt med tung styrketrening i graviditeten, og de ble spurt først flere år etter fødsel hvordan det hadde gått med mor og barn. Andre studier undersøkte også effekten av å følge et styrketreningsprogram blant gravide med svangerskapsdiabetes.

Ut ifra resultatene, kan det virke som om det er undersøkt mange viktige effekter av styrketrening i graviditeten. Det som imidlertid ikke kommer frem, er at studiene undersøkte ulike effekter, benyttet veldig ulike treningsprotokoller og ble gjennomført på ulike tidspunkter i svangerskapet. Derfor var det vanskelig å sammenligne studiene og å sammenfatte resultatene. 

Samtlige av studiene var av lav metodisk kvalitet og hadde få deltakere. Det jeg var mest overrasket over var type styrketrening som var gjennomført i de ulike studiene. De fleste benyttet seg av lettere kroppsvektøvelser, eller øvelser med strikker og veldig lette vekter (opptil 3 kg). De gravide gjennomførte som regel 15 repetisjoner av hver øvelse i treningsprogrammet. Ingen av studiene undersøkte effekten av å trene med tyngre vekter eller færre repetisjoner (for eksempel 4-8 repetisjoner). 

Den ene studien som jeg synes virket veldig lovende og tok opp akkurat det jeg var mest interessert i, nemlig tyngre styrketrening, var en retrospektiv spørreundersøkelse. Denne hadde imidlertid store metodiske svakheter og kunne dermed ikke fortelle oss noen ting likevel.

Treningen som ble gjennomført i studiene var ikke dårlig trening, og jeg vil ikke si at kroppsvektsøvelser og trening med lette vekter er bortkastet. Poenget er: for å kunne utvikle muskelstyrken, så må man trene med en viss belastning (dvs. tyngre vekter) og med litt færre repetisjoner. 

Er man helt utrent, kan man selvsagt bli noe sterkere ved kun å trene med lette vekter eller kroppsvektøvelser. Men for de som i utgangspunktet er vant med styrketrening, vil det være vanskelig å bli sterkere med veldig lette vekter og mange repetisjoner.

Kan jeg fortsette med styrketrening når jeg er gravid?

Var det slik at alle idrettsutøvere, «crossfittere» og SATS-jenter burde slutte med styrketreningen, eller trene lettere når de blir gravide? Hva er egentlig trygt, og finnes det fordeler med å trene styrketrening i svangerskapet? Jeg fikk ikke svar på dette gjennom arbeidet mitt med prosjektoppgaven. 

Studiene jeg gikk gjennom viste ingen skadelige effekter av den styrketreningen som ble gjennomført, verken på akutte eller langvarige effekter hos mor eller barn. Disse studiene hadde imidlertid få deltakere, lav kvalitet eller undersøkte styrketrening som likner mer på kondisjonstrening. Det er derfor alt for tidlig å si om styrketrening for gravide er uheldig eller gunstig for mor og barn.

Vi trenger derfor flere studier om styrketrening i svangerskapet. Av etiske hensyn bør fremtidig forskning starte med å inkludere gravide som har trent tung styrketrening før de ble gravide og som har planer om å fortsette med det gjennom graviditeten uansett. Dette vil si mye om tyngre styrketrening er trygt for mor og barn. På bakgrunn av slike studier kan man sette opp en randomisert kontrollert studie, som vil kartlegge generelle effekter av styrketrening for mor og barn. For når jeg sitter i fastlegepraksis til høsten, og det kommer en gravid kvinne som spør: “Kan jeg fortsette å trene styrketrening?”, må jeg vel svare: “Det vet jeg ikke, og det er det ingen andre som vet heller”.