Vulvavotten ble lansert på Vottedagen på Maihaugen forrige helg.

Ikke lenge etter at vottene ble fnisende mottatt i offentligheten, var det et skjerf som havnet i overskriftene – fordi det lignet på noe av det samme som vulvavottene er ment å illustrere.

Men der skjerfet enten er en designglipp – eller et nøye planlagt reklamestunt for å skaffe mer oppmerksomhet og inntekter til det aktuelle klesmerket – er vottene mine designet for å gi oppmerksomhet til temaer jeg synes fortjener det: Kvinners rettigheter, kvinners helse, og ikke minst menns og kvinners syn på kvinnens underliv.

Vottene er strikket for å illustrere kjønnslemlestelse, plastisk kirurgi av kjønnslepper, maktovergrep og for å fronte en ny nettside med fokus på fakta om kvinnelige vulvaplager. Vulva er et vakkert ord for underlivet.

Og Vulvavottene er en hyllest til kvinnens underliv.

Går du rundt med disse, vil du antakelig bli møtt med litt fnising du også. Og du vil være med å slå et votteslag for saken.

Jeg tenker at det er fint om vottene vekker litt fnis, rødme og klamme strikkefingre.

Fnising er nemlig bra. For fnising betyr oppmerksomhet, og den benytter jeg begjærlig (!) til å fortelle om hva vottene symboliserer, og at de også matcher de feministiske luene jeg har vist frem på bloggen tidligere:

Luene ble i sin tid designet for å illustrere nettopp kjønnslemlestelse og debatten om plastisk kirurgi av kvinners underliv (mer om det her). Ingen av disse temaene er noe å fnise av, men det kvinnesynet som hver av disse kulturelle fenomenene representerer er noe vi gjerne kan gi oppmerksomhet til.

Det er også kvinnesynet en av verdens mektigste menn forfektet da han uttalte «Grab’em by the pussy«. Kvinner og menn over hele verden mobiliserte da til store demonstrasjoner, iført rosa pussy hats. Mine luer er en slags anatomisk korrekte pussy hats. Dermed måtte de tilhørende vottene også være relativt anatomisk basert, tenkte jeg, og presenterte idéen for kollegene under en lunsj ved Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse der jeg jobber.

Navnet på vottene kom først. Silje var raskt klar med forslaget: -Det må jo bli vulvavotter!

Mens humøret steg rundt lunsjbordet, kom kollega og hudlege Anne Lise Helgesen forbi. Hun har doktorgrad i vulvasykdommer og lanserer nettstedet vulva.no over nyttår. Her kan du lese hennes innlegg på Kvinnehelsebloggen om smerter under samleiet.

Vulva.no vil bli en nettressurs der kvinner som sliter med smerter i underlivet kan finne god og pålitelig informasjon. Jeg trenger antakelig ikke å argumentere for at fakta fra fagpersoner er bedre enn all synsing i kommentarfelt på åpne diskusjonsforum – der denne typen problemer også diskuteres. Men jeg gjør det allikevel: Informasjon fra kommentarfelt kan være villedende og forhindre eller forsinke at kvinnene som faktisk trenger hjelp får det. Snakk med legen din, ikke med en fremmed på nettet. Eller kombiner legens råd med fakta fra vulva.no.

Vulvavotten er altså ikke bare et ganske grovt strikketøy (de strikkes på pinne 5) som skal fremkalle fnis. De er også ment å gi så mye oppmerksomhet til kvinners helse og et sunt kvinnesyn som den som har dem på orker å gi.

At behovet for fakta og oppdatert kunnskap om temaet er tydelig: I november organiserer Anne Lise norges første vulvakurs for leger på Rikshospitalet, i regi av Legeforeningen, og det ble fulltegnet i løpet av en uke. Interessert i å oppdatere deg selv? Den 14. desember arrangeres det et heldagsseminar i Kreftforeningens vitensenter i Oslo, der Anne Lise skal holde foredraget «Når samleiet gjør vondt». Dette arrangementet er åpent for alle interesserte. Møt opp, med eller uten lue og votter!

Oppskriften skal sendes ut til en herlig gjeng teststrikkere nå, så de kan strikke den i den/de fargen(e) de vil, og sørge for at oppskriften er helt riktig når jeg legger den ut her.

Designprosessen var omtrent sånn:

Jeg elsker passformen på disse uglevottene og synes det er veldig lett å følge oppskriften når den skrives helt ut slik Jorun har gjort på bloggen sin. Og den som kan flette en ugle kan da vel flette en vulva også!

Første forsøk ble gjort med Järbogarnet Ulla, som den brune lua også er strikket med. Det ble en del prøving og feiling før det ble en akseptabel vulvavott av det. Den første vulvaen havnet for nær vrangborden. Rekke opp. Pyntefletteborder på tommelsida fungerer ikke med denne tommelkilen. Rekke opp.

Joda, det ble ikke så verst det der. Men det ble for liten kontrast mellom vulvaen og resten av votten.

Mønsteret drukner på en måte i en vrangbordlignende struktur. Her må det flere vrangmasker til på hver side. Men på dette tidspunktet var det tomt for Järbo-garn.

Hudfarget finullgarn blir sikkert kult! Jeg brukte to fargenyanser og dobbel tråd, og strikket de romsligste vulvavottene så langt. Den oransje klitorisen ble en knæsj kontrast, men subtil i uttrykket ble den ikke akkurat… Dette er en skikkelig grov vott, i dobbel forstand. Men oppmerksomhet, det vekker den!

Jeg: - Eh. Litt i overkant, den der, egentlig.

Statistikerkollega: - I could definitely wear those!

Bioingeniørkollega: …(Himler med øynene.)

@ann.e.leis på Instagram:

Nytt forsøk, denne gang i uskyldshvitt, som kanskje vil falle i smak hos flere. Jeg plukket frem to nøster naturhvit Nepal og en gnistrende gyldengul perle, og denne gangen ble det en vott som er så diskret, men som samtidig får frem motivet bra, at jeg helt klart kunne gått med den. Kollegene er enige.

Oppildnet av suksessen, plukket jeg frem restene av det hvite Eco Alpacca-garnet jeg brukte til den hvite snøhvitlua, en blodrød perle fra perleboksen, og endelig ble det en høyrevott også. Nå må jeg prøve å finne tid og ork til å renskrive oppskriften så jeg kan sende den ut på mail til test-strikkerne. Når det er klart, kommer det en forhåpentligvis feilfri oppskrift på bloggen min Statistrikk.

Dette blogginnlegget ble publisert for første gang 21. oktober 2018 på Statistrikk.

Alle bilder som ikke er kreditert er private.