Hvor går skillet mellom helsetjenester og et helt vanlig hjem når helsetjenesten har nøkkel til huset ditt?
Hvor går skillet mellom helsetjenester og et helt vanlig hjem når helsetjenesten har nøkkel til huset ditt?

Hjemmeboende eller pasient, er det noe forskjell? 

Og for hvem vil det egentlig ha noe å si for?

Velkommen til mitt aller første blogginnlegg!

I løpet av disse første innleggene vil jeg fortelle mer om mitt doktorgradsprosjekt, altså om risikoforståelse, pasientsikkerhet og hjemmetjenesten. Jeg begynner likevel med å snakke om noe som er essensielt når vi snakker om helsetjenester gitt i hjemmet – nemlig når er man pasient.

For når er man en pasient?

Store norske leksikon oppgir denne definisjonen: «Pasient er en person som er syk, og som er under behandling i helsetjenesten. Enhver som er syk er ikke automatisk også en pasient. En pasient har både rettigheter og plikter.»

Morsomt nok viser de også til at ordet pasient stammer fra andre betydninger, slik som «tålmodig», «utholdende» og «lidende». En pasient er altså, om en liker å sette ting på spissen – og det gjør jeg, en syk person, som faktisk må finne seg i å lide litt, være tålmodig og som i tillegg får helsetjenester.

Dette høres mest ut som en person innlagt på sykehuset. Jeg vil tippe at de fleste også vil assosiere ordet pasient og sykehus. Kanskje vil en i samme slengen dra inn de som går til fysioterapeut, tannleger, fastleger og psykolog. Felles for disse er at tiden man er pasient er avgrenset i tid og rom. 

Pasient på sykehus - du blir innlagt på sykehus, får en seng, kanskje noen tabletter, medisiner intravenøst eller en operasjon. Deretter blir man skrevet ut og reiser hjem. Da har man vært pasient og sluttet å bli det da man kom inn dørene hjemme.
Pasient på sykehus - du blir innlagt på sykehus, får en seng, kanskje noen tabletter, medisiner intravenøst eller en operasjon. Deretter blir man skrevet ut og reiser hjem. Da har man vært pasient og sluttet å bli det da man kom inn dørene hjemme.

Du blir innlagt på sykehus, får en seng, kanskje noen tabletter, medisiner intravenøst eller en operasjon. Deretter blir man skrevet ut og reiser hjem. Da har man vært pasient og sluttet å bli det da man kom inn dørene hjemme. 

Hos fastlegen går man med en konkret problemstilling. En sitter på venterommet, blir ropt inn og forteller legen hva som er galt denne gangen. Legen har forhåpentligvis et svar på hva det kan være og en god løsning. Deretter drar man hjem og er ikke lenger pasient.

Men hva hvis en ikke slutter å være pasient når du går inn døren? Hva om du både er pasient og hjemme – samtidig? Har det noe å si, og for hvem vil det ha noe å si?

Hvordan er rollene når helsepersonellet sitter i din sofa – er du da hjemme eller pasient?
Hvordan er rollene når helsepersonellet sitter i din sofa – er du da hjemme eller pasient?

På sykehuset er man underlagt skrevne og uskrevne regler for hvordan være pasient. Aller helst skal du være flink til å forklare problemene dine, ta imot behandlingen med noen, men ikke altfor mange spørsmål. 

Du skal ta imot besøk når reglene tilsier at det er lov med besøk, og mest sannsynlig går du ikke med egne klær, men en pasientuniform som mest av alt ligner en litt utvasket, litt løsfasonget pysj i en farge og mønster du slett ikke sikkert ville valgt selv. Medisinene får du utlevert i hånden – vær så god, her er medisinene dine- tusen takk.

Hjemme er det ikke helt sånn. Hjemme vil man gjerne ha det slik en ønsker selv, og en ønsker ikke å føle seg som gjest i eget hus. Naturlig nok, for som det heter, borte bra, men hjemme best.

En skal ikke lese mange aviser eller høre mange nyhetsoppdateringer i radio eller TV for å bli oppdatert på at helsetjenesten er under press nå om dagen. Det er lange køer for behandling på sykehus, og det skal mye til for å få innvilget en kommunal sykehjemsplass. Kun de aller skrøpeligste av de eldre får plass der. 

Risikobegrepet er sentralt for å forstå både hva som går dårlig i helsetjenesten og hvordan en får til mer av det som faktisk går bra.
Risikobegrepet er sentralt for å forstå både hva som går dårlig i helsetjenesten og hvordan en får til mer av det som faktisk går bra.

Vi er også i startfasen av en periode der flere og flere av oss i befolkningen vil være i ikke-arbeidsfør alder. Noen kaller dette en eldrebølge, mens andre syns at det er et negativt ladet ord. Uansett hva en sier, det en trekker ut av det er at det offentlige er i økende press for å yte helsetjenester til stadig flere eldre og med færre hender.

Så da er vi tilbake til der vi startet – hjemmetjenesten. Hjemmetjenesten er den delen av helsetjenesten som øker mest i hele den vestlige verden. Det er helt nødvendig fra et bærekraftig perspektiv, for det er ikke penger og helsepersonell nok til å yte all helsetjeneste på institusjon som sykehus og sykehjem. Og dermed vil også pasientbegrepet være i endring. 

Private hjem er heller ikke minisykehus med alt av utstyr, medisinlagre og kollegaer til å kalle på om en trenger hjelp. Hjemmetjenesten gir avansert helsehjelp, men konteksten det skjer i er noe helt annet enn på sykehus.

Det har altså veldig mye å si hvordan vi tenker at en pasient er, både for helsepersonellet og personen som mottar helsehjelpen.

Pasientbegrepet i endring med økt bruk av hjemmetjenester.
Pasientbegrepet i endring med økt bruk av hjemmetjenester.

I mitt doktorgradsprosjekt har jeg spurt helsepersonell og ledere hjemmetjenesten i tre kommuner om hvordan de jobber. Følger du med i bloggen min videre, vil jeg fortelle deg mer om hva jeg fant ut av hva som er viktig for å tilpasse helsetjenestene når de skal gis til en person som bor hjemme.

Jeg skal også vise deg hvorfor ordet risiko er både viktig og spennende – og helt sentralt for å forstå helsetjenesten.

Powered by Labrador CMS