VM på hjemmebane er godt i gang, og Norges håndballjenter er fortsatt med i kampen om medaljene. Mye trening er lagt ned for å komme dit jentene er i dag, men hva kreves egentlig av fysiske egenskaper for å spille håndball på høyt nivå?

For å kunne utnytte tekniske og taktiske egenskaper i håndball er det også nødvendig med et høyt nivå av fysiske egenskaper.

Hvilke bevegelser gjør håndballjentene på banen?

Blant annet er styrke, spenst, hurtighet og utholdenhet egenskaper som håndballspillere trenger for å kunne prestere på toppnivå. 

For å få et større innblikk i hva som kreves av fysiske kvaliteter hos idrettsutøvere bør vi se på hva som skjer i konkurransesituasjoner.

En av de vanligste målingene vi gjør er å se på hvor lang distanse spillerne dekker i løpet av en kamp. Tall fra dansk eliteserie viser at spillere beveger seg rundt fire kilometer i løpet av en kamp, og at kvinner beveger seg litt mer enn menn .

Det er også vist noen forskjeller mellom de ulike posisjonene. Du har kanskje tenkt på hvordan en kantspiller som Camilla Herrem «alltid» har klart å være i riktig posisjon når pasningen kommer? 

Fire kilometer i løpet av en kamp

Kantspillere som henne beveger seg ofte noe mer, og har flere meter med sprinthastighet sammenlignet med de andre utespillerposisjonene. 

Mesteparten av tiden er farten ganske lav, noe som er logisk med tanke på banestørrelsen i håndball – spillerne har rett og slett lite plass til å komme opp i veldig høy fart. 

Hvis vi ser på tallene fra slike analyser, så kan det se ut til at håndball ikke er så krevende fysisk. De beveger seg cirka fire kilometer, der mesteparten av dette er i gangfart – og i mindre enn en prosent av en håndballkamp så er de i høy nok fart til å bli karakterisert som sprint.

Men hvis du har sett Norges vei til semifinalen i VM, så er det ingen tvil om at det er en fysisk idrett. På banen i både Stavanger og Trondheim har vi sett Norges toppskårer så langt Camilla Herrem i full spurt i kontringsspillet.

Bakspillere har flest intensive involveringer

Nora Mørk viser frem eksplosivitet og smidighet i sine finter, og Ingvild Bakkerud har fått vist frem sin skuddstyrke.

Selv om de ikke nødvendigvis har veldig høy fart over lang tid eller løper lange distanser i løpet av en kamp, så er håndball karakterisert av mye høy-intensive aksjoner, som for eksempel akselerasjoner og retningsforandringer. 

Nyere teknologi har gitt oss mulighet til å måle slike høy-intensive bevegelser i kampsituasjoner, og vår forskning var den første til å ta i bruk akselerometer for å måle disse bevegelsene på håndballbanen.

Slike bevegelser resulterer ikke nødvendigvis i høy fart, men er svært krevende da det kreves styrke og eksplosivitet for å utføre. 

Forskningen, som ble gjennomført med Norges håndballkvinner som deltagere, viser at bakspillere som for eksempel Nora Mørk og Henny Reistad, viser de høyeste verdiene med et gjennomsnitt på fem høy-intensive aksjoner per minutt på banen. 

Strekspillere som for eksempel Maren Aardahl hadde i gjennomsnitt fire høy-intensive aksjoner per minutt, mens kantspillere ligger i overkant av tre. Hvis vi ser litt nøyere på disse tallene, så ser vi at nesten 60 prosent av disse aksjonene er retningsforandringer. 

Herrem beveger seg mest i lav fart

Litt under 20 prosent er akselerasjoner som skjer fremover, og litt over 20 prosent er deselerasjoner (oppbremsinger). I tillegg ser det ut til at spillere som spiller bare i angrep har høyere verdier (per minutt på banen) sammenlignet med spillere som spiller begge veier.

Dette gir et litt annet bilde enn målinger av distanse og fart, og en kombinasjon av alle målingene kan gi oss innblikk i de fysiske kravene som håndballspillere blir utsatt for. 

Hvis vi tar eksempelvis Camilla Herrem, så kan vi tenke oss at hun i gjennomsnitt beveger seg omtrent fire kilometer i løpet av en kamp, mest i lav fart, men er oppe i sprintfart noen ganger.

I tillegg har hun mange høy-intensive aksjoner (cirka tre per minutt hun er på banen). En bakspiller, for eksempel Nora Mørk, beveger seg litt kortere i distanse og i litt lavere fart, men har flere høy-intensive aksjoner. 

Måler ikke håndballprestasjon

Det er viktig å huske på at slike målinger ikke sier oss noe om håndballprestasjonen – man kan spille god håndball uten å nødvendigvis toppe målingene av fysisk ytelse. Så hva kan vi bruke slike data til? 

Selv om målinger av fysiske ytelser i håndball ikke direkte indikerer spillerprestasjonen, gir de verdifull innsikt. Slike data er nyttige for å utforme optimale treningsprogrammer. De hjelper trenere til å fokusere spesifikt på hvilke fysiske krav som gjelder i kamp.

Ved å utføre lignende målinger under trening, kan trenere analysere ulike øvelser for å se hvor godt de simulerer kampkravene. Dette gir de også mulighet til å ha en kontrollert tilpasning av treningsbelastningen til hver enkelt utøver.

Målet må jo være å optimalisere treningshverdagen til håndballspillere. 

Det tror og håper vi de norske håndballjentene har fått gjort under VM på hjemmebane.

Lykke til i jakten på gull!