Hvordan være best mulig forberedt på brann i historiske bygninger?
Når det brenner i bebyggelse med kulturhistorisk verdi, skjer det uopprettelig skade på materielle verdier som generasjoner før oss har klart å ta vare på. Disse kulturminnene er uerstattelige, da det kan være kombinasjonen av bygningsmaterialer, håndverk, historiefortelling og stil som gjør at bygningene har høy kulturhistorisk verdi. Nina Kjølsen Jernæs fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) forsker på viktigheten av samhandling, nettverksbygging og organisatoriske tiltak for å hindre og minske skader ved brann i kulturhistoriske bygninger.
Det ligger i sakens natur at kulturhistoriske bygninger, og særlig tett, verneverdig trehusbebyggelse, har høyere risiko for branntilløp grunnet materialbruk og konstruksjoner.
Nina Kjølsen Jærnes, NIKU
Denne teksten stod først på trykk i Brann og Redning, 2/2023.
Brannene i Porsgrunns Meieribolag 16. mars, i Kragerø sentrum 25. februar og i Restuarant Festningen i Oslo 4. februar er alle hendelser nær i tid som er relevant å nevne. I Kragerø var utvendig sprinkling med på å redusere faren for spredning. Det er også påpekt hvor viktig det var at frivillige grupper bisto brannvesenet i slokkeinnsatsen. Meieribygningen og Restaurant Festningen viste hvor kompleks brann i eldre bygg kan være, og dermed også det forsterkede behovet for forebyggende tiltak og kunnskapsspredning av kulturminneverdier knyttet til bygningsskonstruksjonen.
I forskningsprosjektet MICHON (se
faktaboks) har vi sett hvordan samhandling, nettverk og organisatoriske tiltak
kan bidra til å hindre og minske skader ved brann i kulturhistoriske bygninger.
Dette er også en side ved forebyggende arbeid som viser at at planer i seg selv
er ikke er mye verdt før det settes i gang samhandling, kunnskapsdeling, planlegging
og gjennomføring av tiltak.
Inkluderende beredskap for kulturminner
Involvering av frivillige grupper som deltar i ulike faser ved en hendelse, løses svært ulikt flere steder i landet, og internasjonalt. Figur 1 viser en oversikt over forløpet delt i tre faser av katastrofeberedskap, der etablerte frivillige grupper, brannsikringsgrupper og beredskapsgrupper kan bidra med svært viktig kunnskap og støtte i alle tre faser. Det er mange gode eksempler på hvordan frivillige med nøkkelkompetanse og nærhet til objektene kan bidra. Det er imidlertid noe begrenset læringsutveksling på tvers av de etablerte gruppene. Noe formidles selvfølgelig, og for ikke lenge siden kunne man lese om skognæringen som en viktig ressurs for brannvesenet i Vestfold og Telemark, i Brannvernforeningens fagblad Brann og Sikkerhet.
Organisatoriske tiltak er spesielt viktig ved kulturhistoriske bygninger og kulturmiljøer
Det ligger i sakens natur at kulturhistoriske bygninger, og særlig tett, verneverdig trehusbebyggelse, har høyere risiko for branntilløp på grunn av materialbruk og konstruksjoner. Risikoen i denne type bygninger påvirkes i tillegg av blant annet boforhold og bruksområde, vedlikeholdsnivå og sikringsnivå. I tillegg til å utføre bygningsmessige og tekniske tiltak, er det avgjørende å få på plass organisatoriske tiltak som både kan bidra til å hindre at en brann oppstår, og bidra til å redusere skader på uerstattelige verdier.
Kommunen og brannvesenet bør legge til rette for, og oppfordre til, en rekke tiltak som ikke nødvendigvis er hjemlet i loven, men som man vet vil begrense oppstart eller spredning av brann. Her har vi samlet en del nyttige tips som kan være til inspirasjon for norske kommuner og brannvesen for å bygge nettverk og involvere frivillige og beboere:
Før en hendelse
Har kommunen en oppdatert verneplan eller kulturminneplan? Slike planer kan brukes for videre arbeid med helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) i kommunen og gir et robus utgangpunkt for å se verneverdier, risiko og sårbarhet i sammenheng. Arbeidet krever samarbeid på tvers av kommunale enheter og bygger bevissthet og kompetanseheving.
Formidle viktigheten av kulturhistoriske bygninger; engasjerte eiere og beboere/leietakere bryr seg mer om brannsikring og forebyggende tiltak. Legg til rette for å danne velforeninger som kan arbeide forebyggende og opplysende. Arranger brannverndager med fokus på kulturhistoriske verdier.
Opprett plattformer for samhandling, eksempelvis brannverngruppe med representanter for eiere, handelsstanden, kommunen og brannvesenet. Sørg for at dette er forankret i kommunens økonomiavdeling for å kunne ha gjennomføringsmuligheter. Bidra til å spre informasjon, bistå nye eiere, hjelpe med søknader om tilskudd, opprettholde fokus på kulturminneverdier og gode løsninger.
I forskningsprosjektet MICHON har vi sett hvordan samhandling, nettverk og organisatoriske tiltak kan bidra til å hindre og minske skader ved brann i kulturhistoriske bygninger.
Nina Kjølsen Jernæs, NIKU
I noen kommuner finnes egne frivillige brannvernteam arrangert av Frivilligsentralen og lokal brannstasjon. De kommer på besøk dersom eier ønsker det. Fokuset er å forebygge brann og bistå med informasjon. Dette kan også gjennomføres med et ekstra fokus på kulturhistoriske verdier.
Dersom det er behov for slokkeposter, bør det også inkluderes oppfølging i form av informasjon, opplæring og jevning vedlikehold. Med opplæring og jevn dialog medfølger ofte anerkjennelse av viktig arbeid, økt engasjement og en lokal forankring. Dette kan være enklere å få til dersom det er noen goder som kursing og status knyttet til rollen.
Dersom det er bygninger innenfor tett, verneverdig trehusbebyggelse som inneholder spesielt viktig interiør, inventar eller en samling (eksempelvis et museum), så er det viktig at eier eller forvalter lager en verdibergingsplan med instruks over berging av prioriterte gjenstander, interiører eller bygningsdeler.
Gjennomfør øvelser som involverer eiere og beboere. Forarbeidet til øvelsen åpner opp for tett samarbeid og økt forståelse for ansvar og arbeidsoppgaver.
Akutt hendelse
RVR-tjenesten bør alltid rekvireres umiddelbart ved bekreftelse av brann i verneverdig bebyggelse der kulturhistoriske verdier kan være omfattet.
Bruk etablerte nettverk for å innhente relevant kunnskap som kan være avgjørende for taktisk slokking. Det kan eksempelvis være deler av en bygning som er mer viktig å skjerme for brannskader enn andre. Kjentmann, lokalbefolkningen eller kommunalt ansvarlig for kulturhistoriske bygninger kan gi viktig informasjon underveis. Beredskapstelefonen for akutte hendelser på kulturhistoriske bygninger med rådgivning innen verdiberging kan også benyttes.
En annen bruk av etablerte nettverk så vi under brannen i Kragerø, der branngruppa i Røde Kors sørget for ren og skitten sone til slokkemannskapet, bisto med forsyning av utstyr, mat og vann. Norsk Folkehjelp bidro med informasjon til publikum og sto klare med beredskapsambulanse. Sivilforsvaret bidro med tilgang til slokkevann. Dette er etablerte grupper med definerte ansvarsområder som er til stor hjelp for brannmannskapet og legger til rette for godt slokkearbeid.
Etablerte frivillige grupper kan bidra til å legge til rette for verdiberging. Her må det foreligge en plan for ansvarsfordeling og oppgaver som kan utføres utenfor det etablerte skadestedet. Arbeidet bør innebære mottak av bergede gjenstander, registrering, sikker midlertidig oppbevaring og utøvelse av tiltak som kan minimere skader, samt innpakking for videre konservering/restaurering.
Etter en hendelse
Etablerte nettverk og «klarerte» kontaktpersoner med kulturminnekomptanse bør kunne bistå etter ferdigstilt slokkeinnsats for å minske skader på kulturhistoriske verdier. Her er det viktig å få avklart roller og dermed få tilgang til bygningen/e med følge av politi. Mange tiltak som gjøres rett etter slokking kan begrense skader på interiør og inventar.
Sikre god overlevering til skadebegrensningsfirma, med orientering om kjente kulturhistoriske verdier. Har brannobjektet vernestatus eller det er en kirke, så bør rett forvaltningsmyndighet (kommunen, fylkeskommunen eller Riksantikvaren) involveres tidlig for å godkjenne skadesaneringstiltak for å hindre sekundærskader.
Beredskap er summen av alt, et arbeid som krever jevnt vedlikehold og fokus
Kombinasjonen av tidlig varsling, tekniske installasjoner for å minimere spredning, etablerte samhandlingsplattformer, tydelige ansvarsområder, gode planer med prioriterte oversikter og øvelser i forkant er det beste man kan gjøre for å rigge seg mot det uforutsette. Her har kommunen og brannvesenet i samhandling med eksterne grupper og eiere muligheter for å bidra til at man også kan ta vare på uerstattelig bygningsarv for kommende generasjoner.
Litteratur og relevante lenker:
Beredskapstelefon for kulturhistoriske bygg: https://www.riksantikvaren.no/lanserer-beredskapstelefon-for-kulturhistoriske-bygg/ [21.6.2022]
Brann og sikkerhet: Skognæringen stiller opp: https://www.brannogsikkerhet.no/skogbrann/skognaeringen-stiller-opp/102059 [20.2.2023]
Jernæs, N.K., Taylor, J. 2022: Å redde kulturminner fra flom og brann blir lettere med frivillige på laget https://blogg.forskning.no/kulturminnebloggen/a-redde-kulturminner-fra-flom-og-brann-blir-lettere-med-frivillige-pa-laget/2080406
Informasjon om verdibergingsplaner: https://www.oslo.kommune.no/brannvern-ildsted-og-feiing/verdibergingsplan/#gref