Tre nøtter i Gamlebyen og et eventyr fra Follobaneprosjektet

Publisert

Første gang; aske i fjeset, men ingen skorsteinsfeier. Andre gang; hatt med fjær, bue og pil, men ingen jeger. Tredje gang; kjole med slep, men ingen prinsesse.

Tre nøtter til Askepott

På Follobaneprosjektet har vi gjennom årene funnet mange gjenstander som kunne vært tatt rett ut av et eventyr, og som vi har gjort vårt beste med å formidle til de som er interesserte. Med skitt i fjeset har vi gravd frem silkebrokade med innvevde gulltråder, hode fra en narrestav, deler av armbrøster og butte jaktpiler. Gullringer, bronsekjeler, magiske amuletter og utgåtte skosåler. Vi fant ingen glass- eller gullsko, men haugevis av hasselnøttskall. Grensen mellom eventyr og virkelighet kan i slike tilfeller viskes litt ut, et bevis for at virkeligheten er utgangspunktet for alle eventyr.

Trykk på pilene øverst i bildet for å se flere funn:

Vi er nå ferdige med det eventyret som heter Follobaneutgravningen, og prosjektet har beveget seg over i etterarbeidsfasen. I høst har mye tid gått med på å sortere, systematisere, rydde, sende prøver og vente på svar. Nå er det imidlertid ingen flere arbeidsdager igjen før jul og alle har tatt seg en velfortjent pause. Jula kan komme.

Nye og gamle juletradisjoner

Mye kan sies om jula, sånn rent historisk. Det er en tid med sterke tradisjoner. Blogginnlegget gir et lite innblikk i juletradisjoner som oppstod i middelalderen, så det hopper vi over her. Tradisjoner er ikke bare noe som oppstod for lenge siden og i gamle dager, vi lager oss stadig nye og videreutvikler de allerede eksisterende. Julenissens røde og hvite drakt ble for eksempel popularisert av Coca-Cola på 1880-tallet.

Et lite skår av en kakkelovn fra 1570-tallet, funnet under ett av delprosjektene til Follobaneutgravningen, gir direkte assosiasjoner til en relativt ny juletradisjon. I hjørnet har flisen et relieff av tre beskjedne eikenøtter. For mange av oss blir det ingen ordentlig jul uten lyden av Knut Risan som har alle stemmene til karakterene i filmen «Tre nøtter til Askepott», den østtysk-tsjekkoslovakiske eventyrfilmen fra 1973 som sendes på NRK hver julaften klokka 11.00. Heldigvis dubbet han ikke over nynningen, for som et barn av 80-tallet er «lalalalalalalalalala-lalalalalala-lalala-lala» omtrent det viktigste elementet for å oppnå julestemning, og det ville neppe vært like staselig om Knut hadde stått for den også.

Handlingen foregår i et snødekt føydalsamfunn i en litt ubestemmelig tid på et litt ubestemmelig sted med slott. Vi kan godt si at det er sent i desember 1570. Vi er neppe i Norge, selv om Knut gjør sitt beste for å overbevise oss om det (artigfakta: han dubbet hele filmen på én dag). Hører man godt etter i bakgrunnen later det til at vi er et sted i Sentral-Europa. Filmen er basert på et eventyr av Božena Němcová, og er en bøhmisk variasjon over askepottfortellingen.

Borgen fra filmen «Tre nøtter til Askepott» Foto: Av Jiří Strašek - Eget verk, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=35053069
Borgen fra filmen «Tre nøtter til Askepott» Foto: Av Jiří Strašek - Eget verk, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=35053069

Askepotts mange sotete fjes

Fortellingen om Askepott er et populært eventyr med mytiske elementer om urettferdig undertrykkelse og triumferende belønning. I dette tilfellet danner føydalsamfunnet, som ikke er ansett som særlig rettferdig, rammen omkring den egentlige konflikten: mine, dine og våre barn. I korte trekk er stemora slem, stesøstera bortskjemt og faren død. Askepott blir, ja nettopp, stemoderlig behandlet, og får for eksempel ikke lov å gå på ball. Dette er et område vi heldigvis har blitt mye bedre på med tiden. Nå går ungdommen på ball enten de er ekte barn eller stebarn. Dessuten heter det «bonus», og ikke «ste». For en mer utfyllende gjengivelse av filmens handling kan det være fint å sette av et kvarter på å lese denne:. Kort oppsummert kan man si at løsningen finnes i tre eikenøtter Askeppott-Knut får av kusk-Knut. I dem ligger det tre vakuumpakkede antrekk av silke og brokade, som glitrer av edelmetall og diamanter. Iført dem får hun gå på ballet og gifte seg med prinse-Knut.

Den tidligste versjonen av fortellingen som er kjent, har sin opprinnelse i Kina rundt 860. I Nord-Europa finnes fortellingen igjen i den germanske sagnkretsen fra folkevandringstiden

I Norge manifesterer Askepott seg som Åslaug, datter av Sigurd Fåvnesbane. Hun var gift med Ragnar Lodbrok, hovedpersonen i HBO-serien Vikings, en førkristen røver som sa at Odin var pappaen hans. Det er ikke helt ulikt historien om en viss annen som får oppmerksomhet i jula, bortsett fra at han var kristen. Kari Trestakk er en senere og noe mindre glamorøs Askepott, nedtegnet av Peter Christian Asbjørnsen i 1843. Hun hadde et skjørt av tre, og slettes ikke noen eikenøtter fylt med tyll og taft. Men hun var så snill og vakker at ingen kunne være snillere og vakrere. Dette eventyret er mer surrealistisk enn den bøhmiske varianten, med et trehodet troll, en snakkende stut som insisterer på å bli slaktet og flådd, og en overfladisk prins som ikke bryr seg om annet enn hvordan Kari ser ut (#metoo?). Likhetene finnes i antallet hjelpemidler Kari har til rådighet, tre gåter og en gullsko. Kari har tydeligvis ingen selvrespekt, og gifter seg likegodt med den overfladiske prinsen.

Karipott og kakkelovnen

Sceneskift til Oslo på 1570-tallet. Middelalderen var offisielt over (i 1537) og Norge var blitt en del av Danmark. Det opprinnelige Oslo hadde 54 år igjen før det ble rammet av brannen som ble dens endelikt, og nye Oslo skulle gjenoppstå som en fugl Fønix nedenfor Akershus festning. Fortsatt var det liv i gamlebyen. Befolkningen var i sterk vekst etter å ha blitt mer enn halvert av den store mannedauden som hadde herjet i 1348-1350. En bemidlet Osloborger, kanskje en stemor, kunne beundre sin nye blanke og grønne kakkelovn, hvor en ung kvinne, kanskje en stedatter, satt og rørte rundt i asken. Vi kan kalle henne Karipott. Hun hadde nok lyst til å gå på slottsball, men kongen bodde i København så det var ikke aktuelt – ond stemor eller ei. Føydalsamfunnet hadde aldri fått ordentlig tak her i Norge, og det var sikkert derfor historien om Kari Trestakk ble som den ble også.

Vår egen Karipott satt sikkert ved kakkelovnen og beundret de tre eikenøttene i hjørnet av de glaserte keramiske flisene, uten å kunne ane hva hennes likesinnede nede i Sentral-Europa hadde funnet i sine nøtter. Det må kunne kalles urettferdighet i et nøtteskall.

Skår fra kakkelovn, ca. 1570. Det må ha vært et skår i gleden å ikke få gå på slottsball. Foto: Sara Langvik Berge/NIKU
Skår fra kakkelovn, ca. 1570. Det må ha vært et skår i gleden å ikke få gå på slottsball. Foto: Sara Langvik Berge/NIKU

På torsdag kom siste eske med funn fra Follobaneprosjektet inn på NIKU sine kontorer. Feltarbeidet var over i juni, og vi er godt i gang med å avdekke nye historier og eventyr i de eskene vi nå skal gjennomgå. Vi takker for følget på Facebook, blogg og Instagram, og håper mange vil følge oss videre på nye eventyr i 2019.

God jul!

Videre browsing:

https://snl.no/Norge_under_dansk_styre_-_1537-1814

https://no.wikipedia.org/wiki/Tre_n%C3%B8tter_til_Askepott

https://no.wikipedia.org/wiki/Kari_Trestakk

https://no.wikipedia.org/wiki/Svartedauden

http://folkeeventyr.no/kari_trestakk/

https://en.wikipedia.org/wiki/Santa_suit