Sørlige Nordsjø II ligger langt sørvest i den norske delen av Nordsjøen. Med Havforskningsinstituttet og Norges geologiske undersøkelse om bord, kartlegger vi området merket med rødt, som ligger i området kalt Sørvest F (gult omriss).

Blant mammut og steinalder­folk ved Doggerland

Toktdagbok: Siste del av årets første Mareano-tokt kartlegger mulige havvindområder i området kalt Sørlige Nordsjø II. Dette er et grunt havområde med vanndyp på 50-70 meter. Etter siste istid var dette tørt land og leveområde for både mammut og mennesker.

Publisert

Under siste istids maksimum, for rundt 20 000 år siden, dekket isbreene i Nord-Europa en stor del av Nordsjøen. Kun den sørlige delen, sør for det som i dag er Doggerbank, ned mot Sør-England og Nederland, var isfritt og tørt land med elver og innsjøer. Fordi utrolige mengder vann den gang var bundet i isbreer sto havnivået rundt 100 meter lavere enn i dag.

Tørt land før oversvømmelse

Ettersom det ble varmere trakk iskanten seg nordover, og hele Nordsjøen, bortsett fra Norskerenna, ble tørt land. Arkeologer og geologer kaller dette tørrlagte området i Nordsjøen for Doggerland. Den norske delen av Doggerland har også blitt gitt navnet Agderia. Mennesker og dyr som levde i sør kunne følge etter iskanten nordover.

Dybdekart
Detaljert dybdekart over området som Mareano kartlegger i Sørvest F. Det er grunnest i øst, med vanndyp på 50-55 meter. (Dybdedata fra Sokkeldirektoratet).

Samtidig førte smeltingen av isbreer mot slutten av siste istid til en gradvis havnivåstigning og oversvømmelse av de nye landområdene. Britiske arkeologer har lansert en teori om at tsunamien som fulgte etter det enorme Storeggaraset i Norskehavet ga det siste nådestøtet til landmassene her midt i Nordsjøen, og det har blitt spekulert i om Doggerland er det tapte Atlantis, først omtalt av den greske filosofen Platon.

Knokler og tenner

sandteppe på havbunnen
Sand vasket ut av morenemateriale dekker en stor del av kartleggingsområdet på Nordsjøplatået. Strømriflene viser at sanden beveger seg langs bunnen ved hjelp av bunnstrømmer og bølgepåvirkning under storm. Selv om havdypet her er 50 meter, har vi på dette toktet tydelig sett hvordan bølger med bare 3 meters høyde på overflaten virvler opp og flytter på sand på havbunnen. Bredden på bildet er ca. 3 meter.

Fiskere som driver med bunntråling i Nordsjøen har flere ganger fått opp knokler og tenner etter mammut fra Doggerland i trålposen. Det er også funnet knokler av mennesker, og til og med inngraverte kunstverk på knokler fra kveg på havbunnen her. Området vi kartlegger ligger i Doggerland, ikke så veldig langt fra Doggerbank. Her trakk isen seg tilbake for rundt 18 000 år siden. Området var deretter tørt land i tusenvis av år før havet tok landet tilbake.

Det er derfor alltid litt spennende når vi senker ned ROV-en for å studere havbunnen med video. Vil det dukke opp en mammutknokkel? Eller kanskje steinalderredskaper? De siste områdene som ble oversvømmet er de grunneste på rundt 50 meters vanndyp. Dette er gjerne morenerygger med stein og blokk avsatt foran iskanten. Her ble det dannet øyer som etter hvert ble slukt av havet. 

Sand, som er vasket bort fra de grunneste områdene, dekker nå store deler av havbunnen. Mammutknokler og levninger etter mennesker er derfor mange steder tildekket, men hvem vet – kanskje stikker det opp noe spennende ett eller annet sted.

morene på havbunnen
Morenemateriale med store steinblokker transportert med isbreer. Disse sedimentene ble trolig avsatt nær iskanten da isdekket var nær sin største utbredelse på Nordsjøplatået for rundt 20 000 år siden. Morenematerialet er senere vasket av bølger og havstrømmer slik at de fineste partiklene er vasket bort. Bredden på bildet er ca. 3 meter.
Powered by Labrador CMS