Etter ti dager til sjøs om bord på forskningsskipet FF «Celtic Explorer», se toktdagbok «Godt i gang med nytt Svalbard-tokt», og med mange videolinjer unnagjort, er vi framme ved P131 …

I det våte mørket

Idet den fjernstyrte undervannsfarkosten ROV Holland 1 (ii) senker seg ned i det våte mørket, sitter vi med store øyne og nistirrer utålmodige på videoskjermen. Vil vi finne nålen i høystakken og få utslipp av metangass fra havbunnen på film?

Idet Holland 1 treffer bunnen innser vi at all planlegging og venting blir belønnet: «Er ikke det bakteriematter vi ser?» spør noen i videorommet. De andre i rommet nikker ivrige og retter seg opp i stolene, vel vitende om at bakteriematter kan indikere metangass i nærheten.

Her må vi følge nøye med… På videolinjen blir vi etter hvert belønnet med både karbonatskorper og gass, som bobler opp fra havbunnen. Alle fenomener er assosiert med metanutslipp!

Utslipp av metangass

Men hvordan dannes karbonatskorpe, og hvorfor tyder bakteriematter og bobler, på utslipp av metangass fra havbunnen? Dette skal vi forklare her:

Metan er en gass som dannes naturlig under havbunnens overflate. Noen steder migrerer metangassen oppover og omdannes til karbonat et par cm under overflaten som følge av biokjemiske prosesser. Dette karbonatet ligner sement og binder sammen sedimentkorn, som for eksempel sand og grus. Et resultat av dette er karbonatskorper, som kommer til syne på havbunnen når bunnstrømmer tar med seg og fjerner de overliggende sedimentene.

Karbonatskorpe på havbunnen skaper et leveområde for dyr, som er avhengig av fast underlag. Blant annet observerer vi at gråsteinbit trives godt i et slikt miljø, de bruker hulene under karbonatskorpen som oppvekstområde for sine avkom og som skjulested fra rovdyr. Alt i alt fører en variert havbunn med ulike bunntyper og forhøyninger til økt artsmangfold.

Bidrag til drivhuseffekten

Kjemiske reaksjoner som omdanner metan frigjør også hydrogensulfitt, et illeluktende stoff som stinker av råtne egg og er giftig for mennesker. Likevel finnes det bakterier som trives godt i et slikt miljø. Disse bakteriene lever av hydrogensulfittgass og noen steder på havbunnen kan man dermed se matter av hvite, trådformede bakterier.

Metangassen, som ikke omdannes til karbonatskorpe eller blir brukt av bakterier, stiger ofte opp som bobler fra havbunnen. Disse boblene kan noen ganger oppdages i vannsøyledata fra multistråleekkolodd, som jo var utgangspunktet for hvorfor vi kom hit.

Vi er interesserte i å undersøke lekkasjer av klimagassen metan fra havbunnen fordi utslipp til atmosfæren kan bidra til drivhuseffekten.

Lykkelige over våre funn på denne stasjonen farter vi videre til neste stasjon, håpefulle om flere spennende funn nede i det våte mørket.

Referanser

i) Les mer om multistråleekkolodd under Mareno.no > metoder

ii) Remotely Operated Vehicle Holland 1 er en fjernstyrt undervannsfarkost utstyrt med blant annet video, gripearmer og ulike verktøy for å ta prøver fra havbunnen. Holland 1 er oppkalt etter den irske ingeniøren John Philip Holland.