121For at toktene skal bli vellykket er det en rekke ting som må være på plass. Arbeidsfasilitetene om bord må være praktiske og trygge, og toktdeltakerne må være uthvilte, mette og ha det bra. Her skal vi fortelle dere litt mer om hvordan toktene går for seg og vise dere de ulike fasilitetene ombord.

«Hangaren» er det rommet i båten der de viktigste operasjonene foregår. Det er her videoriggen, grabber og alle kjernetakerne heises ned og opp.

Mannskapet opererer vinsjene og passer på sikkerheten til alle som er til stede.

I hangaren må alle bruke både hjelm og fottøy med ståltå – og når porten er nede skal de fleste holde seg unna slik at de unngår å havne på havet.

Rett ved siden av Hangaren ligger «CTD-rommet».

Fra dette rommet setter mannskapet ut utstyret som måler CTD (Conductivity, Temperature, Density) gjennom vannkolonnen og som også brukes til å hente opp vannprøver til e-DNA analyser, til «ho Edna», som vi pleier å kalle det.

I tillegg har dette rommet blitt brukt for vasking av biologiprøver i det siste fordi det er for kaldt på akterdekket.

«Pilotrommet» ligger ved siden av CTD-rommet og Hangaren, med vinduer slik at man kan se hva som foregår i de andre to rommene. I dette rommet sitter de av besetningen som styrer videoriggens flyveturer over havbunnen.

På den andre siden av CTD-rommet har vi «Videolaben». Her er det to digre skjermer på hver sin vegg som kjører direktesending fra havbunnen der man ser bilder fra henholdsvis hovedkameraet på videoriggen og et kjørekamera. I dette rommet samles biologer og geologer for å logge forekomster av dyr og bunntyper mens videotransektene kjøres. Loggene inneholder også posisjon, tid og dybde, og de geologiske og biologiske observasjonene blir synkronisert i ettertid. I dette rommet er det ofte mye «action» og god stemning – folk blir lett revet med når de fineste og mest forunderlige scener dukker opp på skjermen!

På den andre siden av videolaben er det et laboratorium til der e-DNA prøvene prepareres for videre analyser, «Edna»-laben. Rommet brukes i tillegg til diverse kontorarbeid, som for eksempel uttak av bilder fra videofiler, skriving og loggføring.

På skrå over gangen fra pilotrommet ligger «Geolaben». Herfra styrer geologene TOPAS-en, altså sedimentekkoloddet om bord. TOPAS-data samles inn i transitt mellom stasjonene, samt mellom undersøkelsesområder. Geolaben er også hovedkvarter for merking og pakking av sedimentprøver og arbeid med dekkslogger, som beskriver prøvene. Den største jobben her er når multikjerneprøver, som skal brukes til kjemiske analyser, blir delt opp i 1 cm tykke skiver, pakket og merket.

På akterdekket

Mannskapet har ansvaret for å sette ut og ta inn redskapene også på akterdekket. Sleperedskapene epi-bentisk slede og bomtrål samler inn henholdsvis dyr som lever rett over havbunnen (hyperfauna), og dyr som lever på havbunnen (epifauna). Mannskapet gjør som vanlig en strålende jobb! Dyrene vaskes frie fra mudder og deles inn i bestemte størrelsesfraksjoner mellom 0.5 mm opptil 5 mm.

Biolaboratorier

Etter at prøvene fra bunnen har blitt siktet i ulike størrelsesfraksjoner, og det meste av de finkornede sedimentene er fjernet, skal dyrene fikseres på sprit eller formalin. Det er viktig å merke prøvene godt. På biolabben skrives etikettene ut fra en egen «label-printer». All informasjon som behøves ligger i oppdaterte datafiler fra toktloggesystemet. Prøvene skal ha merkelapper både innvendig og utvendig. Prøvene sorteres i dyregrupper på laboratoriet i Tromsø, og sendes til eksperter for artsidentifisering.

På biolaben står det også stereomikroskoper, hvor arter fra prøvene kan undersøkes direkte. Dette er ofte til god hjelp for å identifisere dyrene som vi ser på video på samme sted hvor prøvene blir tatt.

Med alt sitt på et rene

Det er lett å bli skitten når man holder på med havbunnssedimenter og regelmessig vask av hangaren og laben er viktig. Dette arbeidet gjør både mannskapet og forskerne. Likeledes er det viktig å holde arbeidstøyet rent og ikke dra med seg skitt inn i andre deler av båten. Alle er svært nøye på dette. Gjester om bord har selvfølgelig mulighet for å vaske både grovvask og finere tøy i vaskemaskiner som egner seg til dette.

Måltider og velferd

Når man er på forskningstokt, er man på vakt og arbeider 12 timer i døgnet. Resten av døgnet har man frivakt. På frivakta er det viktig å få seg nok søvn og hvile, i tillegg til egenpleie og fornøyelig atspredelse. Hver og en deltaker får tildelt en lugar - noen ganger må man dele med en annen person - og der har vi seng, skrivebord, en liten sofa, et lite kjøleskap, TV, klesskap og skuffer, og et lite baderom med do, vask og dusj. Forpleiningsassistenten om bord har ansvaret for å holde lugarene rene, og forsyner oss med rene håndklær og sengeklær en gang i uken. Vi blir veldig godt tatt vare på om bord.

Tre ganger daglig blir det servert mat i messa, frokost kl. 7:30, lunsj kl 11:30-12:30 og middag kl. 17:30 -18:30. I tillegg serveres det kake kl. 15:00 og kveldsmat blir satt frem litt senere på kvelden. For de nattsultne er det bare å forsyne seg fra de ulike skapene i messa. Det skal godt gjøres å bli sulten på «G.O. Sars», så mye godt som de serverer. I tillegg er folka som jobber der fryktelig trivelige og serverer bursdagskaker til toktdeltakere rett som det er. Dette skaper trivsel hos alle og enhver!

Når man ikke er på vakt, er det mye det går an å bruke tiden på. Velferdstilbudet om bord på «G.O. Sars» er nemlig veldig bra! Det er et stort TV-rom på tredje dekk. Eller man kan velge og vrake i den enorme DVD-samlingen om bord. Det er ofte hyggelige filmkvelder hos de som er på frivakt på kvelden. De som er godtesugne kan ta seg en tur i kiosken om bord og fylle på smågodtlageret.

Hvis man har behov for å strekke litt på beina er det bare å slenge seg en tur i gymmen og trene. Etter en lang og krevende økt er det også godt å hive seg i badstuen og varme opp musklene. Det er også mulig å sole seg i solariumet hvis man føler seg litt i blekeste laget. Alternativt kan man sette seg i massasjestolen på biblioteket og myke opp musklene på en roligere måte.

I tillegg er det populært å ta seg en tur opp på Brua og se hva som skjer der, høre litt om skipperens betraktninger om været og videre planer, eller bare for å speide ut på havet i håp om å se en hval eller to, og nyte utsikten.

Etter å ha tilbrakt nesten en måned på sjøen, innenfor et begrenset område, blir vi godt kjent med hverandre om bord. Når så toktet er over føles det litt som å ta farvel med en utvidet familie. Alle er viktige om bord på et forskningstokt, men uten mannskapet kommer man aldri ut på havet. Mannskapet om bord på «G. O. Sars» er dyktige og erfarne, men i tillegg er det en fantastisk god stemning om bord, som løfter arbeidsgleden høyt og gjør feltarbeidet til en fantastisk opplevelse. Vi vil rette en stor takk til kaptein Svein-Roger Fredheim og hans mannskap.

Vi kommer tilbake