Et flott og stort sjøtre (Paragorgia arborea) dukket opp foran videoriggen. Rutinemessig ble riggen hevet noe opp fra bunnen slik at treet ikke ble skadet. Til høyre ses risengrynkorall (rødlig) og den kritthvite og rev-byggende øyekorallen. Sjøtreet tilhører hornkorallene og kan bli flere hundre år gammelt.
Marin geokjemiker Henning Jensen (NGU) klargjør en kjerneprøvetaker som samler inn prøver ned til 3 meter under havbunnen. 400 kg blylodd trykker prøvetakeren 3 meter ned i bunnmudderet. Prøven ble tatt på 460 meters dyp i Sklinnadjupet og gir informasjon om bunnforohldene flere tusen år tilbake i tid.
Sikting av bunndyr fra bunnmudder krever tålmodighet. Her er biolog Heidi Gabrielsen i sving med siste innspurten fra sledefangsten, «gullvasken» som vi kaller det, og der 0,5 mm sikt brukes.
Veien er kort fra stampene med innsamlede bunndyr og til dekkslaboratoriet – eller våtlab’en, der utvalgte prøver studeres nærmere. Her noterer biolog Yngve Johansen bl.a. hva som er samlet inn, redskaper brukt, posisjon og dyp for alt som samles inn fra havbunnen.

Fisk og korallrev på Sklinnabanken

Toktdagbok: MAREANO-toktet arbeider seg vestover fra Sklinnabanken. Bunner er mer variert enn det vi har sett tidligere i toktet, og med funn av uregistrerte korallrev.

Endelig kom sommervarmen til forskningsfartøyet G.O. Sars og Sklinnabanken. 16-17 grader, vindstille og tilløp til utekaffe på femte dekk. Flotte dager, selv om arbeidet om bord – iført oljehyre, hjelm og støvler med vernetå – går døgnet rundt. I dag, på toktets 13. døgn, har vi samlet inn video fra et hundretalls lokaliteter på Trænadjupet, Trænabanken, Sklinnabanken utenfor Trøndelag. Etter planen skal MAREANO-programmet også kartlegge bunn-biotopene på Garsholbanken, der det er stor aktivitet knyttet til oljefeltene Heidrun og Åsgard. Men dessverre strekker ikke tiden til under dette toktet.

Figur 1. Et hundretalls lokaliteter er prøvetatt og videfilmet fra FF G.O. Sars under MAREANOs tokt på kontinentalsokkelen utenfor Nordland og Trøndelag.

Sklinnabanken skiller seg ut fra de øvrige områdene vi har kartlagt på dette toktet. Bunnen her er mer variert og veksler over forholdsvis korte avstander mellom sand, mudder, stein og annen fast grunn. Vi har også sett en håndfull levende korallrev (øyekorall) som hittil ikke er markert i Havforskningsinstituttets koralldatabase. Artsmangfoldet er rikt i revene, der det vrimler av hulrom som gir skjul for virvelløse smådyr, og der mattilgangen er god for dyregrupper som svamp, muslinger og børstemark. Et typisk trekk ved revene er at vi ofte ser uer, brosme og lange som synes å trives i rev-områdene. Straks videoriggen vår lander på bunnen vrimler det av krill, og vi har ofte hatt følge av store mengder sei som forsyner seg av «matfatet» foran riggens lyskastere.

Figur 2. 3D bunnterrengdata viser området med hittil uregistrerte korallrev i Sklinnadjupet (bunnterrengdata innsamlet av Kartverket/MAREANO) samt foto fra videolinjer filmet under pågående MAREANO-tokt på sokkelen utenfor midt-Norge. Videofoto: MAREANO.
Figur 3. Marint avfall, denne gangen i form av en lang fiskeline, ble funnet på om lag 300 meters dyp sentralt på Sklinnabanken. Ironisk nok med bl.a. den revbyggende øyekorallen (Lophelia pertusa) solid festet på flere punkter. Sammen med en seistim fulgte vi lina noen titallsmeter før den forsvant for oss i mørket. Ut fra størrelsen på korallene, som årlig vokser bare 2-3 mm, har lina ligget i mange år på havbunnen.

Sklinnadjupet og Sklinnabanken har blitt dannet gjennom de siste istidene (Figur 4). Sklinnadjupet er et opptil 485 m dypt sokkeltrau erodert ut av hurtiggående isstrømmer, og som er mer enn 300 m dypere enn Sklinnabanken. I noen områder har den hurtigstrømmende isen erodert ned til berggrunnen, hvor dagens korallrev trives (Figur 2). I de dypere områdene av Sklinnadjupet blir det avsatt finkorna sedimenter, som mudder og sandig mudder.

På Sklinnabanken derimot, har det vært mer stillestående is, og her ble det avsatt alt fra finkorna leire til stein og blokk (morenemateriale). Sterke bunnstrømmer har erodert, og eroderer bort, de finere sedimentene på den forholdsvis grunne banken, og bare grovkorna sedimenter blir igjen (Figur 4). Isen har også avsatt morenerygger. Der disse ikke er dekka av finkorna sedimenter som mudder og sand, gir de gode levevilkår for arter som trenger hardt underlag, slik som korallrev og svamper.

Figur 4. Dybdedata i Sklinnadjupet og på Sklinnabanken (Bunnterrengdata innsamlet av Kartverket/MAREANO) samt foto fra videolinjer filmet under pågående MAREANO-tokt på sokkelen utenfor midt-Norge. 10 cm mellom de røde laserpunktene. Hvite linjer: G.O. Sars´ rute. Video-foto: MAREANO.
Powered by Labrador CMS