Her skyller Penny Lee Liebig (HI) en bomtrålprøve. Foto: Heidi Gabrielsen, HI.
Her skyller Penny Lee Liebig (HI) en bomtrålprøve. Foto: Heidi Gabrielsen, HI.

Framme på Garsholbanken

Toktdagbok: Etter en uke på tokt, har vi hatt fire døgn med brukbart vær på Garsholbanken. Vi har nå unnagjort en tredel av de 84 lokalitetene som skal undersøkes i dette området.

Så langt har bunnen for det meste vært preget av sandig mudder med flekkvise områder med grus iblandet stein. Thenea-svamper er svært vanlige på det sandige mudderet, sammen med sjøfjær. På de steinete partiene finner vi ofte svamphager, og av og til et enslig sjøtre. Vi har undersøkt tre korallrev, og her er også tettheten av sjøtre og andre hornkoraller høy.

Kartet viser kurslinjer og undersøkte lokaliteter per 11.04. De grønne prikkene angir lokaliteter hvor det kun er gjennomført videofilming av havbunnen. De røde prikkene angir lokaliteter hvor havunnen både filmes og prøvetas med ulike redskap. Kart: Valerie Bellec, NGU
Kartet viser kurslinjer og undersøkte lokaliteter per 11.04. De grønne prikkene angir lokaliteter hvor det kun er gjennomført videofilming av havbunnen. De røde prikkene angir lokaliteter hvor havunnen både filmes og prøvetas med ulike redskap. Kart: Valerie Bellec, NGU

Biomangfoldet dokumenteres

Biomangfoldet på havbunnen dokumenteres med fire ulike prøvetakingsredskaper: undervannsvideo, bunngrabb, liten bomtrål og hyperbentisk slede. Hvert av redskapene samler inn ulike deler av bunnsamfunnet, og sammen gir materialet fra disse et godt bilde av artsammensetningen på, i og rett over havbunnen. De delene som ikke dokumenteres er organismene som er mindre enn 1 mm (meio og mikro-fauna).

Bunngrabben samler inn sedimenter fra de 20 øverste cm av havbunnen. Grabbens innhold inspiseres gjennom en luke på toppen før innholdet siktes gjennom flere sikter med ulik maskevidde. Bunntypen som er samlet inn her kalles sandig slam, og inneholder mange arter av små dyr som lever nede i sedimentene. Foto: Anne Sveistrup (HI).
Bunngrabben samler inn sedimenter fra de 20 øverste cm av havbunnen. Grabbens innhold inspiseres gjennom en luke på toppen før innholdet siktes gjennom flere sikter med ulik maskevidde. Bunntypen som er samlet inn her kalles sandig slam, og inneholder mange arter av små dyr som lever nede i sedimentene. Foto: Anne Sveistrup (HI).
Bomtrålen samler inn dyr som lever oppe på havbunnen. Her skyller Heidi noen store dyr (svamp, sjøpølser og fisk) før de registreres ombord. Foto: Josefina Johansson (HI).
Bomtrålen samler inn dyr som lever oppe på havbunnen. Her skyller Heidi noen store dyr (svamp, sjøpølser og fisk) før de registreres ombord. Foto: Josefina Johansson (HI).

Korallrev på Garsholbanken

Norge er etter hvert kjent som det landet i verden som har størst tetthet av kaldtvannskorallrev. Disse revene er det steinkorallen Desmophyllumpertusum (synonym = Lophelia pertusa) som lager.

Nærbilde av grener på et sjøtre (<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Paragorgia arborea</span>) med polyppene ute. Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet.
Nærbilde av grener på et sjøtre (Paragorgia arborea) med polyppene ute. Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet.
Små sjøanemoner av typen <span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Zoanthida</span>, på en død del av et korallrev. Det gule mellom anemonepolyppene er en skorpeformet gul svamp. Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet.
Små sjøanemoner av typen Zoanthida, på en død del av et korallrev. Det gule mellom anemonepolyppene er en skorpeformet gul svamp. Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet.
Powered by Labrador CMS