Her skyller Penny Lee Liebig (HI) en bomtrålprøve. Foto: Heidi Gabrielsen, HI.

Framme på Garsholbanken

Toktdagbok: Etter en uke på tokt, har vi hatt fire døgn med brukbart vær på Garsholbanken. Vi har nå unnagjort en tredel av de 84 lokalitetene som skal undersøkes i dette området.

Så langt har bunnen for det meste vært preget av sandig mudder med flekkvise områder med grus iblandet stein. Thenea-svamper er svært vanlige på det sandige mudderet, sammen med sjøfjær. På de steinete partiene finner vi ofte svamphager, og av og til et enslig sjøtre. Vi har undersøkt tre korallrev, og her er også tettheten av sjøtre og andre hornkoraller høy.

Kartet viser kurslinjer og undersøkte lokaliteter per 11.04. De grønne prikkene angir lokaliteter hvor det kun er gjennomført videofilming av havbunnen. De røde prikkene angir lokaliteter hvor havunnen både filmes og prøvetas med ulike redskap. Kart: Valerie Bellec, NGU

Biomangfoldet dokumenteres

Biomangfoldet på havbunnen dokumenteres med fire ulike prøvetakingsredskaper: undervannsvideo, bunngrabb, liten bomtrål og hyperbentisk slede. Hvert av redskapene samler inn ulike deler av bunnsamfunnet, og sammen gir materialet fra disse et godt bilde av artsammensetningen på, i og rett over havbunnen. De delene som ikke dokumenteres er organismene som er mindre enn 1 mm (meio og mikro-fauna).

Bunngrabben samler inn sedimenter fra de 20 øverste cm av havbunnen. Grabbens innhold inspiseres gjennom en luke på toppen før innholdet siktes gjennom flere sikter med ulik maskevidde. Bunntypen som er samlet inn her kalles sandig slam, og inneholder mange arter av små dyr som lever nede i sedimentene. Foto: Anne Sveistrup (HI).
Bomtrålen samler inn dyr som lever oppe på havbunnen. Her skyller Heidi noen store dyr (svamp, sjøpølser og fisk) før de registreres ombord. Foto: Josefina Johansson (HI).

Korallrev på Garsholbanken

Norge er etter hvert kjent som det landet i verden som har størst tetthet av kaldtvannskorallrev. Disse revene er det steinkorallen Desmophyllumpertusum (synonym = Lophelia pertusa) som lager.

På lokale naturlige havbunnsforhøyninger på Garsholbanken er det mange korallrev. På dette bildet ser vi en uer, (som er den vanligste fisken på revene) som svømmer over døde korallblokker med sjøtre (Paragorgia arborea) og svamp. De største delene av et kaldtvannskorallrev består av døde skjeletter. Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet.
Det største biomangfoldet finner vi på og i de døde delene av revet. Naturlig døde korallblokker representerer gamle habitater som har utviklet en rik fauna, til forskjell fra korall som har dødt nylig som følge av menneskelig påvirkning.
Risengrynkorall (Primnoa resedaeformis) er en hornkorall som er vanlig på de norske korallrevene. Her vokser de på døde korallskjelletter. I bildet ser vi også reirskjell (Acesta excavata) og sjøstjernen Hippasteria phrygiana. Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet.
Oversiktsbilde fra et korallrevpå Garsholbanken. Det består av både død og levende (hvit) Lophelia-korall. De oransje og røde korallene er sjøtre og risengrynkorall. Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet.
På toppen av revene finner vi de levende korallkoloniene. Disse koloniene er ca 1,5 m brede og 1 meter høye og vokser på flere tusen år gamle korallskjelletter. Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet.
Nærbilde av grener på et sjøtre (Paragorgia arborea) med polyppene ute. Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet.
Små sjøanemoner av typen Zoanthida, på en død del av et korallrev. Det gule mellom anemonepolyppene er en skorpeformet gul svamp. Foto: Mareano / Havforskningsinstituttet.
Powered by Labrador CMS