Isbue nær iskanten.
Isbue nær iskanten.

Har lastet båten med informasjon fra havbunnen

Etter å ha filmet 120 lokaliteter og tatt bunnprøver fra ni av dem, er toktet fullført og forskningsfartøyet fylt opp av nye prøver som vi skal analysere når vi kommer på land.

Underveis på toktet passerte vi også en stor milepæl: gjennom Mareano-kartleggingen har vi undersøkt over 3000 stasjoner med video i norske havområder.

Mareano startet kartlegging av den norske havbunnen i 2006. Siden da har vi nå undersøkt 3004 lokaliteter, 188 lokaliteter i året. Da vi rundet stasjon nr 3000 laget stuerten en deilig marsipankake.
Mareano startet kartlegging av den norske havbunnen i 2006. Siden da har vi nå undersøkt 3004 lokaliteter, 188 lokaliteter i året. Da vi rundet stasjon nr 3000 laget stuerten en deilig marsipankake.

Etter tre uker på tokt med FF Kronprins Haakon i nordlige Barentshavet returnerte vi til Tromsø mandag 11. juli. Etter planen skulle vi ha mønstret av i Longyearbyen, men flystreiken endret alle planer, da alle fly til og fra Svalbard var kansellert. Om bord hadde vi med oss videoopptak fra 120 lokaliteter og bunnprøver fra ni.

Under toktet har vi tatt videoopptak ved 120 lokaliteter.
Under toktet har vi tatt videoopptak ved 120 lokaliteter.

Materialet som vi har samlet inn skal bli til ny kunnskap om havbunnens miljø og dyresamfunn, og bidra til at områdene forvaltes basert på fakta. Nye resultater om utbredelsen av bunndyrsamfunn og miljøet på havbunnen er kjærkommen i denne regionen hvor dette har vært lite undersøkt fra før.

Vi har undersøkt havbunnen i seks områder på mellom 90 og 1600 m dyp nord for Svalbard, nærmere bestemt sokkel, sokkelkant og skråningen nord for Nordaustlandet og Kvitøya. Sokkelkanten og skråningen representerer grensen ut mot Polbassenget.

Svampsamfunn dominert av svampen Desmacella, på 210 m dyp nord for Svalbard.
Svampsamfunn dominert av svampen Desmacella, på 210 m dyp nord for Svalbard.

Målinger av temperatur og saltholdighet langs profiler fra overflata til bunn har gjenspeilet de kjente mønstrene som viser hvordan det varme vannet i Atlanterhavstrømmen kjøles ned og synker ned i det dype Polbassenget. I den dypeste delen av dette vannet fant vi bla bambuskorall-skoger langt nord for de tidligere kjente forekomstene fra mellom Egersund og Andfjorden.

Disse funnene, og ikke minst områder med døde bambuskorallskjelletter som indikerer tidligere levende bestander på enda større dyp, reiser mange interessante spørsmål knyttet til eventuelle endringer i miljøet.

Hjemreisen gikk gjennom naturskjønne omgivelser i Hinlopen, her med Hinlopenbreen til høyre og Slottsjøkulen innhyllet i skyer.
Hjemreisen gikk gjennom naturskjønne omgivelser i Hinlopen, her med Hinlopenbreen til høyre og Slottsjøkulen innhyllet i skyer.
Powered by Labrador CMS