mMen hva styrer bunndyrenes foretrukne områder? Levevilkårene må ligge til rette og den riktige kombinasjonen av bl.a. temperatur, mattilgang og geologi må være til stede. Sjøen må være passe varm for dyrene, og strømmene passe sterke slik at tilgangen til næringspartikler som svever i bunnvannet også blir passe for de enkelte dyregruppene. I tillegg trenger dyrene riktig underlag for å kunne grave seg ned eller feste seg.

Den gigantiske isstrømmen som drenerte isdekket over Skandinavia under avsmeltningen førte med seg store mengder av sedimenter ut til eggakanten i Norskerenna. Der ble de avsatt enten rett fra breen, fra smeltevannsskyer eller har trillet ned/smeltet ut av drivende isfjell. Sedimentene som Mareano har kartlagt ila. dette toktet varierer mye mht. kornstørrelse, type og opprinnelse. De minste partiklene er leir (<0.002 mm) og de største er store flyttblokker (fra 0.256 m opp til flere meter). Vi har funnet hvit kalk og mørk flint som kan stamme fra f.eks. Danmark og/eller Sverige.

Denne variasjonen legger visse føringer for dyrelivet på havbunn. Gravende organismer som f.eks. børstemark og enkelte grupper av pigghuder og krepsdyr er tilpasset livet på mudder- og sandbunn. På samme måte er områder der det er mye grus, stein og blokk dominert av hardbunnsfauna som er avhengig av hardt underlag for å ‘finne fotfeste’. De har føtter som de enten suger seg fast med eller tilpassede festeorganer som ‘gror’ fast til underlaget. De større steinene og blokkene er i tillegg hevet over havbunnen og tilbyr dermed premium sitteplasser som i mange områder gir bedre tilgang til næring for vannfiltrerende dyregrupper. Det er imidlertid et vidt diettspenn blant havbunnens organismer, og mange filtrerende grupper er spesialisert til å stikke opp sine filtrerende ’fangstredskap’ (f.eks. tentakkelkroner) fra rør som sitter fast nede i bunnsedimentene på samme sted hele livet.

De fleste gruppene som reiser seg noe opp fra bunnen for å fange matpartikler må være sterke for å stå oppreist i bunnstrømmene, og ikke minst må de ha festeorganer som gir solid forankring. Vi skal se nærmere på et eksempel fra munningen av Norskerenna, der vi har observert som har vært i fokus i kystfarvann i forbindelse med etablering av oppdrettslokaliteter. Ingen vet riktig hvor sårbar denne naturtypen er, men siden disse er koralldyr som lever av å filtrere maten sin fra vannet er det svært sannsynlig at de vil bli påvirket dersom typen og mengden av partikler i vannet endrer seg. Disse korallene har ikke et skjelett som mange andre koralldyr, men holdes oppreist av det indre vanntrykket, et såkalt hydrostatisk skjelett.

På eggakanten vest for Aktivneset finner vi både de forholdsvis varme atlantiske vannmassene og innslag av kaldt arktisk vann dypere enn 600–700 meter der vi observerte rike forekomster av blomkålkorall. Her er blomkålkoraller representert med mange arter tilhørende de fire slektene Drifa, Duva, Gersemia og Pseudodrifa (norske navn finnes ikke). Duva finnes i mange fargevarianter (hvit, rosa og blå, til mørkelilla). Duva liker seg best i litt varmere vannmassene noe grunnere, mens arter innen Gersemia-slekten er det flere av i de kaldere og dypere vannmassene med temperaturer helt ned under null grader. Blomkålkorallene er en sårbar dyregruppe. Den kan lett skades ved fysisk påvirkning da de står oppreist fra bunnen. De kan også være utsatt for påvirkning av økt partikkelinnhold i vannet som følge av bunntråling eller utslipp fra akvakultur, industri og tettbebyggelser i kystområder. Det er derfor viktig at den offentlige forvaltningen er kjent med forekomstene slik Mareano-prosjektet i sin offshore kartlegging dokumenterer.

Blomkålkorallskogene fungerer som gode oppvekstområder for mange forskjellige bunndyrgrupper. Vi observerer ofte slangestjernen medusahode oppe mellom grener og polypper av blomkålkorallene. Antagelig gir blomkålkorallen god beskyttelse for små medusahoder Antageligvis danner den tette grenveksten et et perfekt forsvar og skjulested for de små medusahodene som ellers lett kan bli bytte for de mange rovdyrene som finnes på havbunnen.

Under årets MAREANO tokt har koralldyrekspert Frida Reinsfelt Klubb utviklet en video-veiledning for artsidentifikasjon av våre blomkålkoraller i norske farvann. Veilederen vil kunne sikre oss god identifisering av artsmangfoldet innen blomkålkoraller her ute på sokkelkanten i Norskehavet, og vil kunne bidra til en god forvaltning av den verdifulle naturtypen blomkålkorallskog.