Nå er den indre delen av kartleggingsområdet i Kongsfjorden ferdig undersøkt og vi beveger oss stadig lengre ut i dypet, og akkurat når dette nyhetsbrevet skrives har vi kommet ut på nesten 1400 m dyp.

Her møter vi igjen den særegne dyphavsfaunaen som vi også har sett i de dype områdene utenfor Lofoten, og øverst på Bjørnøyvifta. Mange av disse artene så vi også på mye grunnere vann i Kvitøyrenna. Vi kjenner igjen de kjøttetende svampene, ulike glassvamper, og mange andre spesielle arter.

Havbunnen i Kongsfjorden viser stor variasjon i dyp og bunntype. I fjorden finner man både tersksler med berggrunnsknauser, og basseng fulle av kanelfarget mykt slam. Fjorden har en blanding av arktisk og atlantisk vann, men er sterkt påvirket av en rekke isbreer, både på land og som kalver ut i fjorden.

Breene sørger for tilførsel av ferskvann og sedimenter fra smeltevannet fra isbreene. Disse sedimentene blir transportert langt ut i fjorden før partiklene svever til bunns. I tillegg blir større partikler fraktet med isfjell som brekker av brefrontene og flyter lenger ut i fjorden før de smelter ut og faller til bunns.

Stasjonene helt innerst i fjorden var ikke tilgjengelige for oss da det fløt mange isfjell utenfor breene. Bunnen er svært bløt i det innerste bassenget, og dyrelivet heller sparsommelig, men med en del reker, gapeflyndre, langebarn, sjøroser og noen få Gersemia-blomkålkoraller. På kantene av den dype renna er det mer stein og grus. Sedimentering fra breene er påtagelig helt ut til munningen av fjorden.

Innenfor territorialgrensen (12 nautiske mil fra land) må man ha spesiell tillatelse for å ta prøver av bunnen. Utenfor denne grensen finner vi knapt et sted hvor bunnen ikke er endevendt. Blant oppgravde steiner dekket av sand og slam finner vi mengder av knuste skjell og en fattig fauna, men rekene, er tallrike.