Over og under overflaten

Når vi ankommer nord med FF Kronprins Haakon blir vi møtt av en hvit verden av isfjell og havis. Ved første øyekast ser denne polare ørkenen livløs ut, men det viser seg å være motsatt. Vi er omgitt av levende skapninger – både over og under havet.

De første skapningene vi ser er flere ulike fuglearter. De vanligste er måker (Kittiwake) og alkefugler (Alle alle), men vi har også sett svart lomvi, ismåke, sabinemåke og en enslig ærfugl. Med kikkert har vi også sett større dyr som sel og isbjørn – sistnevnte kommer av og til nesten litt for nær.

Noen av fuglene vi møtte under reisen.
Noen av fuglene vi møtte under reisen.
Denne isbjørnen besøkte oss 25. juni. Den holdt seg på 10-20 meters avstand, mens den snuste rundt og kikket på oss.
Denne isbjørnen besøkte oss 25. juni. Den holdt seg på 10-20 meters avstand, mens den snuste rundt og kikket på oss.

Selv om livet på overflaten er vakkert og spennende å oppleve, kom vi ikke hit for å observere livet på isen. Hovedgrunnen for reisen til Svalbard er nemlig det mørke dypet og verdenen som finnes på havbunnen. Det mørke dypet har mange nærmest litt truende skygger og er en kraftig kontrast til lyset og midnattsolen på overflaten – likevel vrimler det av liv også her.

For å undersøke nattbeboerne sender vi videoriggen Campod ned gjennom et slags basseng midt i skipet; Moonpool. Bassenget er i midten av skipet hvor det ikke er noe som skiller oss fra havet bortsett fra en fallem som kan åpnes og lukkes. Gjennom bassenget kan videoriggen trygt senkes slik at den når havbunnen og gir oss informasjon om sedimentene og den marine arktiske faunaen uten at den treffer store isfjell på veien.

Videoriggen (lengst til høyre) returnerer fra havbunnen gjennom bassenget. Selv i bassenget er det noe is i havoverflaten.
Videoriggen (lengst til høyre) returnerer fra havbunnen gjennom bassenget. Selv i bassenget er det noe is i havoverflaten.

På bunnen oppdager vi en helt annen verden. Opptakene viser at havbunnen i dette området hovedsakelig består av sedimenter med varierende mengder søle og sand, med grus og stein, enkelte steder er det også grunnfjell. Noen steder ser vi spor etter mye tråling, mens andre områder er mer uberørte. Vi legger merke til at tettheten og sammensetningen av dyrene varierer betydelig mellom transektene våre, avhengig av hvilke substrat og vannmasser vi beveger oss gjennom. Noen dyresamfunn foretrekker en grov bunntype, som de store sjøliljene Heliometra glacialis og noen av svampene.

Sjøliljer (Crinoidea, her Heliometra glacialis) filtrerer vann under havisen. Litt som solsikker snur disse seg i samme retning, avhengig av gjeldende orientering. De bruker stein og grus som ankere og er avhengige av et noe grovt underlag.
Sjøliljer (Crinoidea, her Heliometra glacialis) filtrerer vann under havisen. Litt som solsikker snur disse seg i samme retning, avhengig av gjeldende orientering. De bruker stein og grus som ankere og er avhengige av et noe grovt underlag.
Grov havbunn med stein og grus. Sjøliljer (Crinoidea) og svamper er vanlige innbyggere her.
Grov havbunn med stein og grus. Sjøliljer (Crinoidea) og svamper er vanlige innbyggere her.

Variasjonene når det gjelder bunnsedimentene er tett knyttet til den geologiske historien i området. Merker på havbunnen vitner om tidligere møter med isfjell og isdekke som en gang dekket kontinentalsokkelen i Barentshavet. Et eksempel er de tallrike isfjellpløyemerkene på havbunnen. Dette er "riller" som kommer av at av store isfjell har pløyd ned i havbunnen på sin ferd bort fra innlandsiskanten. Akkurat som når en åker blir pløyd, veltet isfjellpløyingen sedimentene, og presset opp kanter på langs og fraktet steiner oppover i sedimentene. Vi vil fortelle mer om geologiske prosesser som påvirker fordelingen av ulike naturtyper i neste toktdagbok.

På overflaten ser vi bare is og isfjell, men det er mange forskjellige strukturer på havbunnen. Her ser vi plogmerker som lages når isfjell eroderer havbunnsedimentene. På overflaten transporterer isen sedimenter og alger, noe som gir den en brunaktig farge. Når isen smelter synker sedimenter og organisk materiale ned til havbunnen.
På overflaten ser vi bare is og isfjell, men det er mange forskjellige strukturer på havbunnen. Her ser vi plogmerker som lages når isfjell eroderer havbunnsedimentene. På overflaten transporterer isen sedimenter og alger, noe som gir den en brunaktig farge. Når isen smelter synker sedimenter og organisk materiale ned til havbunnen.
Powered by Labrador CMS