Arter som graver huler trives best i finkornige bunnsedimenter. Bildet fra 230 meters dyp på Trænabanken viser sjøkrepsen Nephrops norvegicus, som nettopp har tatt seg forsiktig ut av sin utgravde hule for å ta Mareanos videorigg nærmere i øyensyn. Videofoto: Mareano
Arter som graver huler trives best i finkornige bunnsedimenter. Bildet fra 230 meters dyp på Trænabanken viser sjøkrepsen Nephrops norvegicus, som nettopp har tatt seg forsiktig ut av sin utgravde hule for å ta Mareanos videorigg nærmere i øyensyn. Videofoto: Mareano

På bunnen av Trænabanken og Hesteskoen

Toktdagbok: Bli med til den velkjente fiskebanken Trænabanken – og den pussige formasjonen Hesteskoen, dannet under siste istid, som har en 350 meter dyp grop.

I forbindelse med årets havbunnskartlegging på norsk kontinentalsokkel ankom Mareano-programmet og forskningsfartøyet «G.O. Sars» Trænabanken i forrige uke. Denne velkjente fiskebanken ligger i Norskehavet sørvest for Lofoten, og om lag 2-3 timers seilas ut fra øygruppen Træna, som er en egen kommune i Nordland fylke.

Bunnterrenget på banken er stort sett ensartet, bortsett fra den fremtredende formasjonen kalt Hesteskoen som ligger på Trænabankens østlige del.

Hesteskoen ble dannet under siste istid ved at isbreene løftet store masser fra havbunnen og etterlot seg en fordypning. Deretter løsnet massene fra isbreen og dannet en avrundet stor forhøyning sammensatt av ulike løsmasser, fra finkornet leire til stor stein og steinblokker.

Hesteskoen er et eksempel på en landform som kalles «grop- og haugpar», eller på engelsk «hill-hole pair». Den er en av mange kjente glasitektoniske strukturer fra istiden på norsk kontinentalsokkel.

Toppen av Hesteskoen ligger på 180 meters dyp og er om lag 100 meter høyere enn havbunnen rundt, mens «gropen» i havbunnen hvor massene kom fra, er opp mot 350 meter dyp.

Figur 1A (200 m grid) viser bunntopografien mellom Tromsø og Trænabanken. Figur 1B (50 m grid) viser Trænabanken der isbreer har løftet bunnmasser og avsatt dem i en hesteskolignende formasjon («<i>hill-hole pair</i>»). Høyoppløselig bunnterrengdata er innsamlet av Kartverket/Mareano. Bakgrunnskart: GEBCO.
Figur 1A (200 m grid) viser bunntopografien mellom Tromsø og Trænabanken. Figur 1B (50 m grid) viser Trænabanken der isbreer har løftet bunnmasser og avsatt dem i en hesteskolignende formasjon («hill-hole pair»). Høyoppløselig bunnterrengdata er innsamlet av Kartverket/Mareano. Bakgrunnskart: GEBCO.

Den høyeste delen og kantene av Hesteskoen består av grovere masser enn den omkringliggende havbunnen. Grus, stein og blokk, ofte sammen med finkornige masser, er ganske vanlig ved denne typen masseforflytning. Imidlertid består det laveste, eller dypeste, partiet av Hesteskoen av samme type bløte og fine masser som bunnområdene rundt, hovedsakelig av mudder og sand.

Korallrevene i våre kalde farvann, dannet av øyekorallen Lophelia pertusa, trives på forholdsvis strømutsatt steinbunn, noe som forklarer hvorfor vi på det pågående Mareano-toktet fant korallrev opp langs sidene av den langstrakte Hestesko-formasjonen der det er mest stein og blokk.

3D bunnterrengdata viser Hesteskoen med tilgrensende masseopprinnelse ("<i>hill-hole pair</i>”). Bunnterrengdata innsamlet av Kartverket/Mareano, samt foto fra videolinjer filmet under pågående Mareano-tokt på sokkelen utenfor Midt-Norge. 10 cm mellom de røde laserpunktene. Videofoto: Mareano
3D bunnterrengdata viser Hesteskoen med tilgrensende masseopprinnelse ("hill-hole pair”). Bunnterrengdata innsamlet av Kartverket/Mareano, samt foto fra videolinjer filmet under pågående Mareano-tokt på sokkelen utenfor Midt-Norge. 10 cm mellom de røde laserpunktene. Videofoto: Mareano

Ikke bare koraller, men også andre bunndyr har sine spesifikke krav til det fysiske miljøet de lever i, miljøer som ofte er dannet gjennom ulike geologiske prosesser slik vi ser det på Hesteskoen. Organismer som lever av å filtrere organiske partikler fra bunnvannet, er avhengig av godt feste på hard og fast bunn for å holde seg oppreist i bunnvannet uten å velte, mens andre dyregrupper lever av å spise bunnmudder og organiske partikler som akkumuleres på bunnen. Slik kan artsmangfoldet og artssammensetningen variere fra sted til sted.

Kaldtvannskorallrev filmet på Hesteskoen, Trænabanken. Bildet viser blant annet den revdannende øyekorallen <i>Lophelia pertusa</i>, sjøtrærne <i>Paragorgia arborea</i> og risengrynskorallen <i>Primnoa</i>. Uer forekommer ofte på korallområder på sokkelen. Videofoto: Mareano
Kaldtvannskorallrev filmet på Hesteskoen, Trænabanken. Bildet viser blant annet den revdannende øyekorallen Lophelia pertusa, sjøtrærne Paragorgia arborea og risengrynskorallen Primnoa. Uer forekommer ofte på korallområder på sokkelen. Videofoto: Mareano
Utsnitt fra en “svamphage” på Trænabanken. Dette er en utbredt bunntype på sokkelen, og som består av forholdsvis små svamparter. Her finner også mange andre dyregrupper skjul og mat. Videofoto: Mareano
Utsnitt fra en “svamphage” på Trænabanken. Dette er en utbredt bunntype på sokkelen, og som består av forholdsvis små svamparter. Her finner også mange andre dyregrupper skjul og mat. Videofoto: Mareano
Utsnitt fra korallrev med døde koraller som kan være utkonkurrert av ny tilvekst på revet. Døde rester av øyekorallene <i>Lophelia pertusa</i> – korallgrus - danner ofte substrat for artsrike samfunn. Videofoto: Mareano
Utsnitt fra korallrev med døde koraller som kan være utkonkurrert av ny tilvekst på revet. Døde rester av øyekorallene Lophelia pertusa – korallgrus - danner ofte substrat for artsrike samfunn. Videofoto: Mareano
På enkelte videolokaliteter er det store mengder sei som følger videotransektene og lyset fra videoriggen «Chimaera». Videofoto: Mareano
På enkelte videolokaliteter er det store mengder sei som følger videotransektene og lyset fra videoriggen «Chimaera». Videofoto: Mareano

Litteratur: Rise, L., Bellec, V.K., Ottesen, D., Bøe, R., Thorsnes, T., 2016. Hill-hole pairs on the Norwegian continental shelf. Geological Society, London, Memoirs, 46, 203-204, 2016.

Powered by Labrador CMS