Alle sekkedyr er tvekjønnete, det vil si at de har dobbelt sett med kjønnsorganer (ett for hvert kjønn). Formeringen skjer ved å gyte egg og spermier rett ut i vannmassene. Befruktede egg blir så til larver som svømmer fritt rundt. Larvestadiet er dermed en mekanisme for spredning av sekkedyr utover havbunnen.

Sekkedyrenes larvestadium har en ryggstreng og likner av utseende mest på et lite rumpetroll. Denne ryggstrengen er tilsvarende ryggstrengdyrenes hale, og er en av grunnene til at denne fascinerende dyregruppen er nært beslektet med ryggstrengdyr som deg og meg. Imidlertid vil denne tilbakedannes og forsvinne idet larvene slår seg ned på havbunnen og blir til fastsittende dyr som ikke beveger seg gjennom resten av livsfasen.

Sekkedyrene har mange måter å vokse på; noen er kolonidannende og andre er såkalt solitære, det vil si at de vokser som enkeltindivider. Blant de solitære er det ikke uvanlig å finne arter som klumper seg sammen og kan opptre i store konsentrasjoner. En medvirkende årsak til dette er å finne i lengden på larvestadiet til arten: jo lengre larvestadiet er før individet slår seg ned på bunnen, desto større område kan de spre seg over. Noen arter har derimot en preferanse for å bunnslå seg nært artsfrender.

På dette toktet har vi funnet sekkedyr på nær sagt alle bunntyper, fra bløt mudderbunn, via sand og grusbunn og til grunnfjell. Observasjoner fra video-opptak gir oss bilder av arter ned til en viss størrelse, mens vi gjennom analyser av prøver tatt fra bunnen kan få bekreftet hvilke arter vi faktisk ser på video-opptakene.

På bløtbunn finner vi hovedsakelig arten Ascidia obliqua (iflg. Artsdatabanken: skjevsekkedyr/skrukkesekkedyr). På litt hardere bunnsubstrat har vi blant annet funnet artsgrupper som Polycarpa pomaria og Ascidia conchilega. I tillegg fant vi individer vi ikke klarer å identifisere nøyaktig ut fra video (fam. Styelidae, Didemnidae og subfam. Botryllinae).